Ana səhifə

Forvaltningsplan for jotunheimen nasjonalpark


Yüklə 1.89 Mb.
səhifə29/30
tarix27.06.2016
ölçüsü1.89 Mb.
1   ...   22   23   24   25   26   27   28   29   30
§ 3 VERNEREGLAR
1. Landskapet

1.1 Vern mot inngrep i landskapet

Området er verna mot inngrep av alle slag, herunder oppføring av bygningar, andre varige eller mellombelse innretningar, gjerde og anlegg, parkering av maskiner og liknande, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, fjerning eller øydelegging av inventaret i grotter, graving, utfylling og lagring av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineralar og fossil og fjerning av større stein og blokker, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stiar, løyper o.l. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømmande.


1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for:

  1. vedlikehald av eksisterande bygningar og anlegg som ikkje fører til bruksendring. Vedlikehald omfattar ikkje ombygging eller utviding. Vedlikehald skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet.

  2. vedlikehald av eksisterande stiar med merking, bruer, skilt og liknande

  3. kvisting av løyper i medhald av forvaltningsplan

  4. skjøtsel av eksisterande setrar og setervollar


1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

  1. ombygging og mindre utviding av eksisterande bygningar

  2. bygging av nye bygningar og av innretningar som er naudsynte for drifta av turisthytter i nasjonalparken

  3. gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er øydelagde ved brann eller naturskade

  4. bygging av bruer og legging av klopper

  5. oppsetting av skilt, vegvisarpilar, merking av nye stiar og kvisting av nye løyper.

  6. oppsetting av gjerde

  7. større endringar i seterdrifta, jf forvaltningsplan

  8. oppføring av bygningar i medhald av fjellovas § 35

  9. bruksendring av eksisterande bygningar

Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med lokal tradisjonell byggeskikk når det gjeld utforming, fargar og materialbruk, og skal tilpassast landskapet.



2. Plantelivet

2.1 Vern av plantelivet.

Vegetasjonen, herunder daude buskar og tre, er verna mot all skade og øydelegging. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. Nye planteartar må ikkje innførast.


2.2 Reglane i 2.1. er ikkje til hinder for:

  1. bruk av området til beite

  2. skånsam bruk av trevirke til å brenne bål

  3. plukking av bær og matsopp

  4. plukking av vanlege planter til privat bruk


2.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

  1. hogst av ved til turisthytter og andre hytter, setrar og gammar i nasjonalparken


2.4 Regulering av beite.

Direktoratet for naturforvaltning kan ved særskilt forskrift regulere beiting som kan skade eller øydelegge naturmiljøet.



3. Dyrelivet

3.1 Vern av dyrelivet.

Dyrelivet, herunder hi, reir, trekkruter, hekke-, yngle og gyteplassar er freda mot skade og unødvendig uroing. Utsetting av dyr og organismar på land og i vatn er forbode. Kalking i vassdrag må ha særskilt løyve.


3.2 Reglane i pkt 3.1 er ikkje til hinder for:

  1. jakt og fangst etter reglane i viltlova

  2. fiske og fangst etter lov om laksefisk og innlandsfisk


3.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

  1. utsetting av fisk frå lokale fiskestammer der dette er gjort tidlegare.

  2. kalking av vatn og elver som er naudsynt for å hindre at ein art døyr ut. Det skal gjennom forvaltningsplanen fastsetjast eit referanseområde som ikkje kan kalkast.



4. Kulturminne

4.1 Vern av kulturminne

Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast. Byggverk som kan ha kulturell eller historisk verdi kan berre fjernast etter samråd med forvaltningsstyresmakta.


4.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til;

- restaurering og skjøtsel av kulturminne



5. Ferdsel
5.1 Generelt om ferdsel

All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.


5.2 Organisert ferdsel

Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet, t.d. større treningsopplegg, jaktprøver, øvingar, arrangement og konkurransar, må ha særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta, jf. forvaltningsplan. Det same gjeld ferdselsformer som kan skade naturmiljøet.

Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for organisert turverksemd til fots så lenge naturmiljøet og verneformålet ikkje blir skadelidande.

5.3 Sykling og organisert bruk av hest

Sykling og organisert bruk av hest er berre tillate på veger eller trasear som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplanen.


5.4 Regulering av ferdsel

Innafor nærare avgrensa delar av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade for naturmiljøet.


5.5 Omlegging av stiar

Av omsyn til naturmiljøet, villrein og anna dyreliv, reindrift, beitedyr, tryggleik og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller krevje fjerna merking av stiar og løyper.



5.6 Generelle unntak for ferdsel

Reglane i pkt. 5 gjeld ikkje naudsynt ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi- , brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta.



6. Motorferdsel

6.1 Forbod mot motorferdsel

Motorferdsel er forbode på land og vatn, og i lufta under 1000 meter over bakken for taxiflyging og turistflyging, 300 m over bakken for andre.


Parkering og lagring av motorkøyretøy, luftfartøy og motorbåtar i nasjonalparken kan berre skje i samband med løyve til motorferdsel eller etter særskilt løyve frå forvaltningsstyresmakta.
6.2 Reglane i pkt 6.1 er ikkje til hinder for

  1. motorferdsel i forbindelse med militær operativ verksemd, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyns- og forvaltningsoppgåver

  2. lågtflyging under 300 m over bakken dersom akutte vêrtilhøve gjer det naudsynt av omsyn til tryggleiken, og ved lufttransport som har landingsløyve i nasjonalparken

  3. bruk av båt med motor på inntil 10 hk på Gjende i samband med den bruksrett knytt til beiting, setring og fisking som bygdefolk i Vågå og Lom har i desse områda, og til storviltjakt. Maks. hastigheit med motorbåt på Gjende er 8 knop med mindre om det ligg føre særskilt løyve om høgare hastigheit

  4. bruk av båt med motor inntil 6 hk på Russvatn og Bessvatn i samband med den bruksrett knytt til fisking og beiting som bygdefolk i Vågå og Lom har i desse områda. Maks. hastigheit på Russvatn og Bessvatn er 8 knop

  5. båtferdsel på Gjende og Bessvatnet i samband med transport og tilsyn med beitedyr og i samband med oppsyn og fiskekultur som vert drive av Vågå og Lom fjellstyre

  6. motorferdsel i samband med tilsyn og vedlikehald av Hydro A/S sine reguleringsanlegg i Utladalsområdet når ferdsla skjer på vinterføre, på vegen i Gravdalen eller med luftfarty

  7. motorferdsel på vegen i Gravdalen i samsvar med reglar vedtekne av Direktoratet for Statens Skoger mai 1979. For motorferdsel som handsamast etter pkt. 3 i desse reglane, skal også forvaltningsstyresmakta godkjenne motorferdsla



6.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

  1. øvingskøyring til formåla som er nemnde i pkt 6.2a

  2. bruk av motorkøyretøy på vinterføre, på veg også på sommarføre, og bruk av luftfartøy i samband med husdyrhald, tamreindrift, vedhogst, utøving av bruksrett med fiskekultivering

  3. bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av brensel, proviant, varer og utstyr og til turisthytter, hytter og setrar

  4. motorferdsel på Glitterheimsvegen for transport av brensel, proviant, varer og utstyr til Glitterheim turisthytte

  5. bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på hytter, klopper, bruer o.l.

  6. transport av personale til drift av turisthytte, jf forvaltningsplan

  7. Drift av rutebåt på Gjende

  8. bruk av motorbåt på Gjende for drift av turisthytter, jf forvaltningsplan

  9. bruk av beltekøyretøy på vinterføre for utføring av sikringstiltak, t.d. merking og kvisting av løyper

  10. Løyve til naudsynt bruk av traktor på traktorvegar for transport av varer og utstyr til drifta av turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Glitterheim



7. Ureining

7.1 Forbod mot ureining

All slags ureining og forsøpling av vassdrag og naturen er forbode. All bruk av kjemiske midlar som kan påverke naturmiljøet er forbode. Avfall og overskotsmateriell skal takast med ut av området.


7.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

- bruk av sand o.l. til snøsmelting

- kompostering av organisk materiale
7.3 Støy

Unødvendig støy er forbode. Det er ikkje tillate å bruke motordrivne modellfly, modellbåt, o.l.


8. Gamle rettar

- Bruksrettar og allmenningsrettar etter fjellova av 6. juni 1975 nr. 31 kan utøvast i den grad dei ikkje kjem i strid med vernereglane for nasjonalparken.

- Vedhogst til brensel i kraft av gamle bruksrettar er tillate etter utvising frå forvaltningsstyresmakta.
§ 4 GENERELLE DISPENSASJONSREGLAR

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå reglane når formålet med fredinga krev det, for vitskaplege undersøkingar og arbeid av vesentleg verdi for samfunnet, eller i andre særlege tilfelle når dette ikkje strider mot formålet med vernet.


§ 5 FORVALTNINGSPLAN MV

Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning.


§ 6 SKJØTSEL

Forvaltningsstyresmakta kan setje i verk tiltak for å fremje formålet med vernet.


§ 7 FORVALTNINGSSTYRESMAKT

Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som er forvaltningsstyresmakt for verneforskrifta.


§ 8 RÅDGIVANDE UTVAL

I kvar kommune som har areal i nasjonalparken skal det vere tilsynsutval for den delen av nasjonalparken som ligg i vedkomande kommune. Utvala utgjer samla eit felles rådgivande utval for nasjonalparken. Direktoratet for naturforvaltning fastset mandat for utvala.



§ 9 IKRAFTTREDING

Denne forskrifta trer i kraft straks.



VEDLEGG 6

FRAMLEGG TIL

FORSKRIFT FOR UTLADALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I LUSTER OG ÅRDAL KOMMUNAR I SOGN OG FJORDANE FYLKE (før høyring)

Fastsett ved kongelig resolusjon av 5.12.1980 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og 6, jfr. §§ 21, 22 og 23. Fremja av Miljøverndepartementet. Endra ??.??.200?.


§ 1 AVGRENSING

Landskapsvernområdet omfattar delar av statsallmenningane Årdal austre og Luster austre og delar av følgjande gnr./bnr.:

Luster kommune: Gnr./bnr.: 8/1, 2, 3, 5, 9/1, 4, 16, 10/1, 11/1, 2, 12/1, 2, 3, 4, 5, 6,

13/1, 3, 4, 5, 20, 22, 38, 14/1, 2, 3, 5.

Årdal Kommune: Gnr./bnr.: 11/1, 12/1, 2, 13/1, 2, 3, 4, 5, 14/1, 2, 3, 15/6, 16/1, 2,

3, 4, 6, 17/1, 3, 18/1, 2, 19/1, 22/2.


Det samla arealet er på ca. 314 km2

Grensene for landskapsvernområdet framgår av vedlagte kart i målestokk 1:100.000, datert Miljøverndepartementet 5. desember 1980. Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.


Verneforskrifta med kart skal oppbevarast i Årdal kommune, Luster kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Direktoratet for naturforvaltning, og i Miljøverndepartementet.


§ 2 FORMÅL

Formålet med landskapsvernområdet er å verne eit vilt og vakkert vestlandslandskap med naturmiljø og kulturminne i tilknyting til Jotunheimen nasjonalpark, samstundes som områda skal kunne nyttast til landbruk, jakt og fiske.


Ålmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

§ 3 VERNEREGLAR

1. Inngrep i landskapet

1.1 Området er verna mot alle inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter.


Med dei unntaka som følgjer av forskrifta pkt 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygningar eller anlegg, andre varige eller mellombelse innretningar, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineralar og fossilar, uttak og fjerning av større stein og blokker, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg.

1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for:

  1. drift av gardsbruka Vetti, Lauvhaugen og Flaten, herunder den turistnæringa som vert driven der. Vern skal heller ikkje vere til hinder for vanleg jordbruksdrift i utmarka. Planar om endra bruksformer som kan ha vesentleg innverknad på landskapets art eller karakter, skal godkjennast av forvaltningsstyresmakta.

  2. vedlikehald av bygningar, anlegg, vegar, kraft- og telefonleidningar og innretningar. Vedlikehald omfattar ikkje ombygging eller utviding. Vedlikehald skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet

  3. vedlikehald av eksisterande stiar med merking, skilt, bruer og liknande.

  4. kvisting av løyper i medhald av forvaltningsplan.

  5. drift og vedlikehald av kulturlandskap i medhald av tiltak som er godkjende i forvaltningsplan og/eller skjøtselsplan

  6. vedlikehald av Vettisvegen mellom Skår og Vetti



1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

  1. ombygging og utviding av eksisterande bygningar

  2. oppføring av mindre bygningar og innretningar som er naudsynte for drift av turisthytter i landskapsvernområdet

  3. gjenoppføring av bygningar som er gått tapt ved brann eller naturskade

  4. bygging av bruer og legging av klopper

  5. merking av nye stiar, oppsetting av skilt og vegvisarpilar og kvisting av nye løyper

  6. riving av bygningar som pregar landskapet sin art eller karakter

  7. utviding av eksisterande og oppføring av nye bygningar som er naudsynte til landbruksformål

  8. uttak av sand til eigen bruk

  9. naudsynte tiltak i landbruket, så som oppføring av sanketruøer, sperregjerde, taubaner m.v.

  10. oppføring av bygningar i medhald av fjellovas § 35

  11. oppføring av ei hytte på Vettismorki, tilhøyrande Vetti gard, jf. Foredrag til Kgl.res.05.12.1980

  12. istandsetting av seterhus

  13. uttak av masse for vedlikehald av Vettisvegen

Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med lokal tradisjonell byggeskikk når det gjeld utforming, fargar og materialbruk, og skal tilpassast landskapet.


2. Plantelivet

2.1

Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging. Innføring av nye planteartar er forbode.


2.2

Beiting er tillate. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beiting som skader landskapets art og karakter.


2.3

Hogst av ved til eigen bruk og til hytter, setrar i landskapsvernområdet er tillate når dette vert gjort som plukkhogst.


Urskogprega furuskog og hole tre og stammar som er eigna som buplass for fuglar, må likevel ikkje fellast.
2.4

Forvaltningstyresmakta kan gi løyve til



  • hogst når dette er naudsynt for å ivareta kulturlandskapet i medhald av forvaltningsplan/skjøtselsplan

  • hogst av materialar til vedlikehald av bygningar



3. Dyrelivet
3.1

Jakt er tillate etter reglane i viltlova.


3.2

Fiske er tillate etter lakse- og innlandsfisklova.


3.3

Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:



  • utsetting av fisk frå lokale fiskestammer der dette er gjort tidlegare.

  • kalking av vatn og elver som er naudsynt for å hindre at ein art døyr ut. Det skal gjennom forvaltningsplanen fastsetjast eit referanseområde som ikkje kan kalkast.


4. Ferdsel
4.1 Generelt om ferdsel

All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.


4.2 Organisert ferdsel

Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet, t.d. større treningsopplegg, jaktprøver, øvingar, arrangement og konkurransar, må ha særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta, jf. forvaltningsplan. Det same gjeld ferdselsformer som kan skade naturmiljøet.

Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for organisert turverksemd til fots så lenge naturmiljøet og verneformålet ikkje blir skadelidande.

4.3 Sykling og organisert bruk av hest

Sykling og organisert bruk av hest er berre tillate på veger eller trasear som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplanen.


4.4 Regulering av ferdsel

Innafor nærare avgrensa delar av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade for naturmiljøet.


4.5 Omlegging av stier

Av omsyn til naturmiljøet villrein og anna dyreliv, beitedyr, tryggleik og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller krevje fjerna merking av stiar og løyper.


4.6 Generelle unntak for ferdsel

Reglane i pkt. 4 gjeld ikkje naudsynt ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi- , brannvern-, rednings forvaltningsstyresmakta.- og oppsynsverksemd samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av




5. Motorferdsel

5.1

Motorferdsel er forbode på land og i vatn og lågtflyging under 1000 m over bakken for taxiflyging og turistflyging, 300 m over bakken for andre.


Parkering og lagring av motorkøyretøy, luftfartøy og motorbåtar i landskapsvernområdet kan berre skje i samband med løyve til motorferdsel eller etter særskilt løyve frå forvaltningsstyresmakta.
5.2 Forbodet i punkt 5.1 gjeld ikkje:

a) motorferdsel ved militær operativ verksemd, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyns- og forvaltningsoppgåver.

b) lågtflyging under 300 m over bakken dersom akutte vêrtilhøve gjer det naudsynt av omsyn til tryggleiken, og ved lufttransport som har landingsløyve i nasjonalparken

c) motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksareal

d) bruk av snøscooter i samband med tamreindrift

e) helikoptertransport av sjuke/skadde dyr i medhald av lov om dyrevern. Det skal sendast melding til oppsynet før køyring finn stad i etterkant

f) motorferdsel på Vettisvegen i samsvar med "Reglar for Vettisvegen" vedtekne av Årdal kommunestyre 17.11.1977

g) motorferdsel på vegen i Gravdalen i samsvar med reglar vedtekne av Direktoratet for statens skoger 10. mai 1979. For motorferdsel som handsamast etter pkt. 3 i desse reglane, skal også forvaltningsstyresmakta godkjenne motorferdsla.

h) motorferdsel i Vettisområdet under utøving av landbruksdrift,

i) motorferdsel i samband med tilsyn og vedlikehald av Hydro a/s sine reguleringsanlegg når ferdsla skjer på vinterføre, på vegane i Gravdalen og Koldedalen eller med luftfartøy,

j) motorferdsel på den delen av vegen inn Koldedalen som ligg mellom dei 2 bruene over Koldedøla

k) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for tilsyn med 22 kV høgspentlinje (vest for Tyin) mot rapport i ettertid


5.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til

- bruk av båt med motor, beltekjøretøy på vinterføre, bil på Koldedalsvegen og Vettisvegen eller luftfartøy i samband med

a) øvingskøyring som er nemnd under pkt. 5.2.a

b) husdyrhald

c) vedhogst

d) storviltjakt

e) fiske

f) transport av varer, brensel, proviant og utstyr inn til turisthytter, hytter og setrar

g) transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på hytter, klopper o.l.

h) transport av personale for drift av turisthytter, jf forvaltningsplan

i) skogsdrift som er godkjent i medhald av pkt 2.4

j) utføring av sikringstiltak, t.d. merking og kvisting av løyper.



6. Ureining
6.1

All forsøpling og bruk av kjemiske midlar som kan påverke naturmiljøet er forbode. Avfall og overskotsmateriell skal takast med ut av området.


6.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til:

a) bruk av sand og liknande til snøsmelting

b) kompostering av organisk materiale

6.3 Støy

Unødvendig støy er forbode. Det er ikkje tillate å bruke motordrivne modellfly, modellbåt, o.l.



7. Andre rettar

Bruksrettar og allmenningsrettar etter fjellova av 6. juni 1975 nr. 31 kan utøvast i den grad dei ikkje kjem i strid med vernereglane.



§ 4 GENERELLE DISPENSASJONSREGLAR

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå reglane når formålet med fredinga krev det, for vitskaplege undersøkingar og arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege tilfeller når dette ikkje strider mot formålet med vernet.


§ 5 FORVALTNINGSPLAN

Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning.


§ 6 SKJØTSEL

Forvaltningsstyresmakta kan setje i verk tiltak for å fremje formålet med vernet.


§ 7 FORVALTNINGSSTYRESMAKT

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter kven som er forvaltningsstyresmakt for landskapsvernområdet.


§ 8 RÅDGIVANDE UTVAL

I kvar kommune som har areal i landskapsvernområdet skal det vere tilsynsutval for den del av landskapsvernområdet som ligg i vedkommande kommune. Utvala utgjer samla eit felles rådgivande utval for landskapsvernområdet. Direktoratet for naturforvaltning fastset mandat for utvalet


§ 9 IKRAFTTREDING

Denne forskrifta trer i kraft straks.



VEDLEGG 7

FRAMLEGG TIL

RETNINGSLINER FOR TILSYNSUTVALA SI VERKSEMD I JOTUNHEIMEN NASJONALPARK OG UTLADALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE (JF. § 8 VERNEFORSKRIFTA) (før høyring)
1. Oppnemning, samansetning m.m.
Utvalet skal ha leiar og 3-5 medlemmer, alle med varamedlemmer. Medlemmane blir valde av kommunestyret for 4 år om gongen. Utvalet vel eigen sekretær.
Kommunen skal syte for at naturvern- og friluftsinteressene er representerte saman med landbruks-, jakt- og fiskeinteresser. Eitt fjellstyremedlem bør vera med i utvalet. Det same bør ein representant for grunneigarane, dersom det er privat grunn av ein viss storleik i området.
1   ...   22   23   24   25   26   27   28   29   30


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət