Ana səhifə

Lille mehmet ble reddet


Yüklə 14.6 Kb.
tarix27.06.2016
ölçüsü14.6 Kb.








LILLE MEHMET BLE REDDET


I mars 2004 førte 6 år gamle Mehmet Yildiz fra Oslo til et politisk dilemma for Stortinget. Fire måneder før hadde det vedtatt verdens strengeste biotekno­logilov, men måtte nå innføre en unntaksbestem­melse for å redde livet hans. Loven var for streng.








Mehmet hadde den arvelige blodsykdommen talassemi. Derfor var det viktig at han fikk en bror eller søster med samme vevs­type, slik at han kunne få overført stamceller fra det nye barnet. I praksis dreide det seg om en beinmargstransplantasjon.

Dødelig sykdom
Talassemi er en blodsykdom som gjør at blodcellene dør for tid­lig, slik at den syke alltid har for lav blodprosent. I tillegg hoper det seg opp jern og avfallsstoffer som over tid skader de indre organene og fører til en tidlig død.

25 prosent sjanse
Mehmets foreldre var begge bærere av blodsykdommen. Derfor var det bare 25 prosent sjanse for at et barn unnfanget på vanlig måte både ble friskt og ikke førte sykdommen videre til neste generasjon.

Utvalg av egg
For å sikre at barnet ble friskt, kunne legene bruke kunstig befruktning og velge ut et egg som ikke hadde genet som kodet for sykdommen. Dette egget kunne så settes inn i livmoren.

Forbudt i Norge
Da bioteknologiloven ble vedtatt i desember 2003, forbød politi­kerne denne typen preimplantasjonsteknikk - med ett unntak. Den var bare tillatt hvis barnet risikerte å få en kjønnsbunden sykdom, f.eks. blødersykdom.

For streng lov
Nå ble politikerne konfrontert med at den nye loven var for streng. Det gjorde ikke saken bedre at helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) nektet å foreslå unntak fra loven og i stedet henviste til behandling i utlandet, der det ikke var uvanlig å benytte preimplantasjonsteknikk.

Flertall for unntak
Situasjonen tilspisset seg etter at saken ble slått stort opp i pressen. Det falt på SV, som hadde sikret regjeringen flertall for loven i Stortinget, å utforme en unntaksbestemmelse som også Ap. og Frp kunne slutte seg til, slik at den kunne bli vedtatt. Regjeringspartiene H, KrF og V gikk imot.

Klagenemnd
Forslaget innførte en dispensasjonsmulighet i bioteknologiloven. Det ble overlatt til ei klagenemnd å behandle søknader om unntak, uavhengig av premissene som Storting, regjering og departement hadde lagt til grunn for selve loven.









Etisk betenkelig


Werner Christie, leder i Biotekno-loginemnda, sa til NRK at det var et paradoks at man hos oss hadde lov til abortere et friskt foster inntil 12. svangerskapsuke og deretter også syke barn, men at man ikke hadde lov til å sikre seg på forhånd ved kunstig befruktning.

I Mehmets tilfelle kunne foreld­rene starte et svangerskap og deretter abortere tre av fire fostre som ble funnet å være bærere av sykdomsgenet. Men de kunne ikke få undersøkt egget på for­hånd før svangerskapet begynte.

Frp var raskt ute med et forslag til unntak i bioteknologiloven som også skulle omfatte «annen livstruende sykdom der full vevsforlikelighet er påkrevet».

Werner Christie mente at dette forslaget ikke var akseptabelt. Hvis man først skulle forandre loven, burde man gå bort fra unntak for bestemte sykdommer. Det fantes ingen etisk begrun­nelse for slike unntak, sa han.

Det etisk betenkelige i Mehmet-saken var at man ønsket et nytt, friskt barn med en vevstype som kunne hjelpe et sykt barn.

Dermed ble det nye barnet påført egenskaper som bare har betyd­ning for det syke barnet. Mange vevstyper medfører nemlig stor risiko for hjerte- og karsykdom­mer, leddgikt osv. som kan være til ulempe for det nye barnet.

Helseminister Dagfinn Høybråten var kritisk også til SVs forslag om å overlate vurderingene til en medisinsk etisk komite, kalt Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet.

- Å åpne på generell basis for at man lager et menneske for at det skal være leverandør av celler, vev eller organer til et annet menneske, er å ta et stort prinsipielt skritt, sa han til NTB.



Han var også bekymret for at det kunne føre til at ble gitt adgang til kloning, noe bioteknologiloven tok sikte på å forhindre.















SISTE:


10. desember 2004 ble det kjent at Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet hadde gitt foreldrene til sju år gamle Mehmet Yildiz lov til å dra til utlandet for å få en genetisk undersøkelse av befruktede egg. Det betyr at sjuåringen kan bli helt frisk.

Klagenemnda gikk et skritt videre da den i januar 2005 godkjente at et ektepar fra Haugesund med en arvelig lidelse fikk tillatelse til prøverørsbehandling i utlandet for å få plukket ut et friskt befruktet egg og dermed være sikret et friskt barn.

– En slik dispensasjon får langt større prinsipielle konsekvenser enn Mehmet-saken, fordi dette vil være aktuelt for langt flere, sa nemndas leder, Johan Fredrik Frøstrup.















Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət