Ana səhifə

Repetisjon ppl-a teori


Yüklə 1.09 Mb.
səhifə3/23
tarix26.06.2016
ölçüsü1.09 Mb.
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   23

1.5Krefter på flyet


Hovedgrupper av krefter:

  • W = Vekt (gravitasjon – virker vertikalt på jordoverflaten)

  • L = Løft (vinkelrett på flyets bevegelsesretning)

  • D = Drag (mot bevegelsesretningen)

  • T = Thrust


Tyngdepunkt: punktet der resultantkraften fra alle flyets vektkomponenter virker.
Horisontal flyging: L = W (+ løft på haleflaten)

Konstant hastighet: T = D



Dreiemoment om tverraksen: Skyldes at T, L, eller D ikke virker gjennom tyngdepunktet. Kompenseres ved løft opp eller ned på haleflaten.
Stigevinkel / Glidevinkel: Vinkelen mellom flyets bane og horisontalplanet. Bestemmes av motorkraften.


1.6Flyets styreorganer


Akse

Bevegelse om aksen kontrolleres med

Tverrakse

Høyderor (stikke bak/frem), Pitch

Vertikalakse (Normalakse)

Sideror (siderorspedaler), Yaw

Lengdeakse

Balanseror (stikke venstre/høyre), Roll


Pitch: Stikke frem => høyderor ned => økt løft på haleflaten => nesen ned

Yaw: Høyre pedal => sideror til høyre => flyet svinger til høyre

Roll: Stikke til venstre => høyre balanseror ned (økt løft), venstre opp (mindre løft)
Differensierte rorutslag (balanseror): Økt løft => økt indusert motstand. Opp-ror går mer opp en ned-roret går ned for å kompensere for den økte motstanden. Uten differensiering vil flyet svinge til venstre/høyre
Haleflate = Stabilisatorflate + ror (evt ”flying tail” = hele flaten er ror):

  • Skal oppheve uønsket dreiemoment

  • Skal fungere som styreorgan ved å gi ønsket dreiemoment om tverraksen




Ror

Primærvirkning

Sekundærvirkning

Høyderor

Styrer flyet om tverraksen

Regulerer angrepsvinkel



Endrer flyets hastighet

Sideror

Styrer flyet om vertikalaksen

Skid => økt løft på ene vingen => påvirker bevegelsen om lengdeaksen

Balanseror

Styrer flyet om lengdeaksen

Slip inn i svingen => løft på haleflaten => påvirker bevegelse om vertikalaksen

Flyet under gliding, beste glide-distanse:


Virkning av is/snø/rim på flyet:



  • Vekt

    • Tyngepunktet endres

    • Avbalansering ødelegges, fare for flutter

    • Snø kan suges fast til vingen på oversiden oga undertrykk

  • Aerodymaisk (mye viktigere enn vekt)


Aerodynamisk avballansering: En del av roret (horn) stikker ut foran hengslelinjen og letter rorutslaget.
Masseavbalansering: Flytter tyngdepunktet i roret flyttes nærmere hngslelinjen ved hjelp av vekter (”bobwight”) for å unngå flutter.
Servoror: Piloten kontrollerer servororet som i sin tur beveger hovedroret. Fører til at mindre kraft trengs på rorkontrollene. Alternativt: hydraulisk eller pneumatisk kontroll. Spring-tab: fjæranordning mellom hovedror og servoror (dirkete kontroll på hovedror ved sakte fart, indirekte via servoror ved høy hastighet)
Trimror: Lite ror på enden av hovedroret som lar piloten slippe å ha konstante utslag på rorene i ”level flight”.
Steiling:

  • Steilehastighet: horisontal flyging, full last, motor på tomgang. Øker ved:

    • minket lufttetthet

    • økt flyvekt

    • belastning som følge av akselrasjon, sving eller uttak fra stup (G-krefter)

    • mindre flaps

    • mindre motorkraft

  • Alle fly kan steile ved en hvilken som helst hastighet

  • Steiling er kun avhengig av angresvinkel.

  • Vingene ofte formet slik at vingen steiler fra roten og ut til tippen – for å bevare balanserorskontroll.

  • Maks steilefart: maks vekt, maks krenging, motor på tomgang, tyngepunkt ved fremre bregrensning

  • Minimum høydetap: min vekt, horisontale vinger, motor på tomgang

  • Vso (starten på hvit sektor på fartsmåler) = Steilehastighet ved: full flaps, full vekt, motor på tomgang, horisontale vinger, tyngdepunkt ved fremre begrensning.

  • Vs (starten på grønn sektor på fartsmåler) = Steilehastighet ved: flaps oppe, full vekt, motor på tomgang, horisontale vinger, tyngdepunkt ved fremre begrensning.


Hjelpemidler mot steiling:

  • Slots (øker steilevinkelen) fra vingetipp og et stykke innover sørger for at vingen steiler fra roten.

  • Stall strips: Kamformede striper på forkant av vingeroten (steiler fra vingeroten)

  • Wash-out: Vridning på vingene slik at vingetippen har lavest angrespvinkel.

Prosedyre for å bryte ut av steiling:



  1. Senke nesen

  2. Ta flyet ut av kreninging

  3. Full gass for å få høyere hastighet


Spinn:

  • Fullt utviklet steiling der den ene vingen steiler før den andre

  • Skyldes gjerne: ukontrollert sving (spinnror = uønsket siderorsutslag)

  • Stort høydetap for å bryte ut av

  • Flyet designes for å steile fra vingeroten og ut

  • Oppleves slik: Nesen 30-50° ned, 2-5 sek pr rotasjon, høydetap 400-500 fot/rotasjon.

Prosedyre for å trekke ut av spinn:



  1. Motor til tomgang

  2. Fullt sideror motsatt av spinnretning

  3. Stikka frem for å bryte steiling

  4. Ta flyet ut av stupet


Stabilitet:

  • Stabilt: søker tilbake til utgangspunktet av seg selv

  • Indifferent/nøytralt: flyet forsetter i banen som forstyrrelsen har brakt det i

  • Ustabilt: avviket øker

  • Statisk stabilitet: går tilbake til opprinnelig likevektstilling etter forstyrrelse

  • Dynamisk stabilitet: krefter bringer legemet tilbake i likevekt


Lengdestabilitet (om tverraksen):

  • Stabilt og kontrollerbart dersom tyngdepunktet er innenfor begrensningene.

  • Dersom tyngdepunktet er utenfor begrensningene vil en ikke ha stort nok rorutslag til å motvirke en forstyrrelse om tverraksen.


Retningsstabilitet (om vertikal/normal-aksen):

  • Haleflaten får angrepsvinkel, skaper løft og virker stabiliserende.

  • Siden av flyet som er foran tyngdepunktet virker destabiliserende.

  • Korrigerende moment fra haleflaten må være større enn momentet fra siden av flyet foran tyngedpunktet for å få stabilitet.

  • Pilformede vinger øker stabiliteten.


Tverrstabilitet (om lengdeaksen):

  • Vingen som går ned får større løft => virker stabiliserende (effekten opphører når krengingen er stoppet – begge vinger har lik α).

  • Krenging => slip (sidegliding) => økt løft på lav vinge => stabiliserende.

  • V-formede vinger øker stabiliteten.

  • Høyregående propell søker å vri flyet til venstre (kraft og motkraft) – ikke merkbart på småfly.


Dreiemoment fra propellstrømmen:

  • Skyldes at propellstrømmen treffer haleflaten (korketrekker-strøm)

  • Høyre ror ved full motor / venstre ror ved tomgang (høyregående propell)

  • Vertikal haleflate er montert litt skjevt for å unngå ror ved marsjhastighet.


1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   23


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət