1.5Krefter på flyet
Hovedgrupper av krefter:
-
W = Vekt (gravitasjon – virker vertikalt på jordoverflaten)
-
L = Løft (vinkelrett på flyets bevegelsesretning)
-
D = Drag (mot bevegelsesretningen)
-
T = Thrust
Tyngdepunkt: punktet der resultantkraften fra alle flyets vektkomponenter virker.
Horisontal flyging: L = W (+ løft på haleflaten)
Konstant hastighet: T = D
Dreiemoment om tverraksen: Skyldes at T, L, eller D ikke virker gjennom tyngdepunktet. Kompenseres ved løft opp eller ned på haleflaten.
Stigevinkel / Glidevinkel: Vinkelen mellom flyets bane og horisontalplanet. Bestemmes av motorkraften.
1.6Flyets styreorganer
Akse
|
Bevegelse om aksen kontrolleres med
|
Tverrakse
|
Høyderor (stikke bak/frem), Pitch
|
Vertikalakse (Normalakse)
|
Sideror (siderorspedaler), Yaw
|
Lengdeakse
|
Balanseror (stikke venstre/høyre), Roll
|
Pitch: Stikke frem => høyderor ned => økt løft på haleflaten => nesen ned
Yaw: Høyre pedal => sideror til høyre => flyet svinger til høyre
Roll: Stikke til venstre => høyre balanseror ned (økt løft), venstre opp (mindre løft)
Differensierte rorutslag (balanseror): Økt løft => økt indusert motstand. Opp-ror går mer opp en ned-roret går ned for å kompensere for den økte motstanden. Uten differensiering vil flyet svinge til venstre/høyre
Haleflate = Stabilisatorflate + ror (evt ”flying tail” = hele flaten er ror):
-
Skal oppheve uønsket dreiemoment
-
Skal fungere som styreorgan ved å gi ønsket dreiemoment om tverraksen
Ror
|
Primærvirkning
|
Sekundærvirkning
|
Høyderor
|
Styrer flyet om tverraksen
Regulerer angrepsvinkel
|
Endrer flyets hastighet
|
Sideror
|
Styrer flyet om vertikalaksen
|
Skid => økt løft på ene vingen => påvirker bevegelsen om lengdeaksen
|
Balanseror
|
Styrer flyet om lengdeaksen
|
Slip inn i svingen => løft på haleflaten => påvirker bevegelse om vertikalaksen
|
Flyet under gliding, beste glide-distanse:
Virkning av is/snø/rim på flyet:
-
Vekt
-
Tyngepunktet endres
-
Avbalansering ødelegges, fare for flutter
-
Snø kan suges fast til vingen på oversiden oga undertrykk
-
Aerodymaisk (mye viktigere enn vekt)
Aerodynamisk avballansering: En del av roret (horn) stikker ut foran hengslelinjen og letter rorutslaget.
Masseavbalansering: Flytter tyngdepunktet i roret flyttes nærmere hngslelinjen ved hjelp av vekter (”bobwight”) for å unngå flutter.
Servoror: Piloten kontrollerer servororet som i sin tur beveger hovedroret. Fører til at mindre kraft trengs på rorkontrollene. Alternativt: hydraulisk eller pneumatisk kontroll. Spring-tab: fjæranordning mellom hovedror og servoror (dirkete kontroll på hovedror ved sakte fart, indirekte via servoror ved høy hastighet)
Trimror: Lite ror på enden av hovedroret som lar piloten slippe å ha konstante utslag på rorene i ”level flight”.
Steiling:
-
Steilehastighet: horisontal flyging, full last, motor på tomgang. Øker ved:
-
minket lufttetthet
-
økt flyvekt
-
belastning som følge av akselrasjon, sving eller uttak fra stup (G-krefter)
-
mindre flaps
-
mindre motorkraft
-
Alle fly kan steile ved en hvilken som helst hastighet
-
Steiling er kun avhengig av angresvinkel.
-
Vingene ofte formet slik at vingen steiler fra roten og ut til tippen – for å bevare balanserorskontroll.
-
Maks steilefart: maks vekt, maks krenging, motor på tomgang, tyngepunkt ved fremre bregrensning
-
Minimum høydetap: min vekt, horisontale vinger, motor på tomgang
-
Vso (starten på hvit sektor på fartsmåler) = Steilehastighet ved: full flaps, full vekt, motor på tomgang, horisontale vinger, tyngdepunkt ved fremre begrensning.
-
Vs (starten på grønn sektor på fartsmåler) = Steilehastighet ved: flaps oppe, full vekt, motor på tomgang, horisontale vinger, tyngdepunkt ved fremre begrensning.
Hjelpemidler mot steiling:
-
Slots (øker steilevinkelen) fra vingetipp og et stykke innover sørger for at vingen steiler fra roten.
-
Stall strips: Kamformede striper på forkant av vingeroten (steiler fra vingeroten)
-
Wash-out: Vridning på vingene slik at vingetippen har lavest angrespvinkel.
Prosedyre for å bryte ut av steiling:
-
Senke nesen
-
Ta flyet ut av kreninging
-
Full gass for å få høyere hastighet
Spinn:
-
Fullt utviklet steiling der den ene vingen steiler før den andre
-
Skyldes gjerne: ukontrollert sving (spinnror = uønsket siderorsutslag)
-
Stort høydetap for å bryte ut av
-
Flyet designes for å steile fra vingeroten og ut
-
Oppleves slik: Nesen 30-50° ned, 2-5 sek pr rotasjon, høydetap 400-500 fot/rotasjon.
Prosedyre for å trekke ut av spinn:
-
Motor til tomgang
-
Fullt sideror motsatt av spinnretning
-
Stikka frem for å bryte steiling
-
Ta flyet ut av stupet
Stabilitet:
-
Stabilt: søker tilbake til utgangspunktet av seg selv
-
Indifferent/nøytralt: flyet forsetter i banen som forstyrrelsen har brakt det i
-
Ustabilt: avviket øker
-
Statisk stabilitet: går tilbake til opprinnelig likevektstilling etter forstyrrelse
-
Dynamisk stabilitet: krefter bringer legemet tilbake i likevekt
Lengdestabilitet (om tverraksen):
-
Stabilt og kontrollerbart dersom tyngdepunktet er innenfor begrensningene.
-
Dersom tyngdepunktet er utenfor begrensningene vil en ikke ha stort nok rorutslag til å motvirke en forstyrrelse om tverraksen.
Retningsstabilitet (om vertikal/normal-aksen):
-
Haleflaten får angrepsvinkel, skaper løft og virker stabiliserende.
-
Siden av flyet som er foran tyngdepunktet virker destabiliserende.
-
Korrigerende moment fra haleflaten må være større enn momentet fra siden av flyet foran tyngedpunktet for å få stabilitet.
-
Pilformede vinger øker stabiliteten.
Tverrstabilitet (om lengdeaksen):
-
Vingen som går ned får større løft => virker stabiliserende (effekten opphører når krengingen er stoppet – begge vinger har lik α).
-
Krenging => slip (sidegliding) => økt løft på lav vinge => stabiliserende.
-
V-formede vinger øker stabiliteten.
-
Høyregående propell søker å vri flyet til venstre (kraft og motkraft) – ikke merkbart på småfly.
Dreiemoment fra propellstrømmen:
-
Skyldes at propellstrømmen treffer haleflaten (korketrekker-strøm)
-
Høyre ror ved full motor / venstre ror ved tomgang (høyregående propell)
-
Vertikal haleflate er montert litt skjevt for å unngå ror ved marsjhastighet.
|