Repetisjon ppl-a teori

1.7Lastfaktor og forskjellige manøvre

Lastfaktor og steilefart øker med krengingen:

• 
  Det er kun en krengningsvinkel som gir koordinert sving for en gitt hastighet og sving-radius (dvs uten slip eller skid).
  
• 
  Skid: flyet glir utover i svinger pga for lite krenging.
  
• 
  Slip: flyet glir innover i svingen pga for mye krenging.
  

Lastfaktor øker også når flyet trekkes ut av stup, fordi angrepsvinkelen (og dermed løftet) øker.

• 
  Plutselig vindkast forfra: umiddelbar hastighetsøkning => økt lastfaktor.
  
• 
  Turbulens kan gi 0 eller negativ lastfaktor.
  
• 
  Kan gi høye lastfaktorer (positiv/negativ) => reduser flyfart til det som er anbefalt i flygehåndboken. Denne farten sikrer at vingen steiler før kritisk lastfaktor.
  

1.8Ytelsesdata og beregninger

• 
  Finnes for alle fly.
  
• 
  Utarbeidet av fabrikanten og godkjent av mydighetene.
  
• 
  Endringer skal ikke gjøres uten at de er godkjent
  
• 
  Ytelsene gjelder fabrikknytt fly – eldre fly vil ha dårligere ytelse
  

BSL D 3-1: Fartøysjefen er ansvarlig for at flyet manøvreres innenfor dets ytelser og begrensninger.

Betegnelser på fart:

• 
  IFF/IAS: Indikert flygefart – det vi leser av på fartsmåleren.
  
• 
  KFF/CAS: Kalibrert flygefart – IFF korrigert for instrument/posisjonsfeil.
  
• 
  SFF/TAS: Sann flygefart – KFF kalibrert for avvik fra ISA = virkelig hastighet gjennom luften.
  
• 
  BF/GS: Bakkefart – SFF korrigert for vind.
  

IFF/IAS – brukes ved manøvrering, SFF/TAS ved navigering.

• 
  Vne – Største tillatte fart (never exceed) – rød strek på fartsmåler.
  
• 
  Vno – Største marsjfart (normal operations) – slutten på grønn sektor.
  
• 
  Va – Største manøvreringsfart (maks rorutslag) – maks α => akkurat sikker lastfaktor.
  
• 
  Vs – Steilefart med flaps oppe – starten på grønn sektor.
  
• 
  Vso – Steilefart med flaps nede – starten på hvit sektor.
  
• 
  VFE – Største fart med flaps nede – slutten på hvit sektor
  
• 
  Vy – Fart for beste stigeevne = mest høyde pr. tid
  
• 
  Vx – Fart for beste stigevinkel = mest høyde pr. lengdeenhet. (litt lavere enn Vy).
  
• 
  VLD – beste glidefart
  
• 
  Fart under turbulens: ≤ Va
  

• 
  Maksimal sidevindskomponent angis i flygehåndboken
  
• 
  Alternativ om ikke oppgitt: 0,2 * steilefart med flaps nede.
  
• 
  Ved kartigere sidevind: ikke nok roreffekt til å motvirke sidevind.
  

• 
  Økt flyvekt
  
• 
  Økt høyde over havet
  
• 
  Overflate: snø, høyt gress, leire
  
• 
  Rullebane i motbakke (helling)
  
• 
  Medvind
  
• 
  Høy temperatur (mindre tetthet)
  
• 
  Fuktig luft
  
• 
  Flaps (liten, middels vinkel – full flaps kun ved landing)
  

Fart for største rekkevidde:

• 
  Ligger litt under maks hastighet.
  
• 
  Det koster å stige (maks mototkraft)
  
• 
  Vinden stiger normalt med høyden.
  
• 
  Forgasser-varme: 10% økt forbruk
  

Fart for lengste flygetid (min fuel pr tid):

• 
  Aktuelt f.eks ved holding eller sirkling over havarert fartøy.
  
• 
  Identisk med fart for minste motstand.
  
• 
  Om ikke oppgitt: Bruk VLD (beste glidedistanse, litt høyre enn for minste motstand) .
  
• 
  Lite krenging (maks 15°) for å unngå ”baksiden” av kraftkurven.
  

• 
  Vanskelig å vurdere bakkeklaring i fjellområder.
  
• 
  Fallvinder i fjellet kan overskride flyets stigeevne.
  
• 
  Service ceiling: største høyde i ISA-forhold der flyet kan stige 100 fot/min (full vekt).
  
• 
  Tommelfinger-regel for marshhøyde: 2000 fot over høyeste hinder på ruten.
  
• 
  Fall i statisk trykk pga kraftig vind => høydemåler viser for mye.
  
• 
  Master, kraftlinjer etc: vanskelig å se (utkikk til siden for å oppdage mastene).
  
• 
  Planlegg godt før flyturen.
  
• 
  Hold klar av skyer.
  
• 
  Konturløst landskap gjør orientering vanskelig.
  

• 
  Motorstopp skyldes veldig sjelden mekanisk feil.
  
• 
  VLD: Beste glidedistanse (vanlig: 2 naut mil pr 1000 fot høyde)
  
• 
  Medvind: glidedistansen øker (motvind reduserer den), men: en del av høyden må brukes på 180° sving for å lande i motvind.
  

• 
  Vanligvis betydelig kortere enn for avgang.
  
• 
  Økt vekt (innflygingsfart vanligvis 1,3 * steilfart).
  
• 
  Redusert tetthet.
  
• 
  Rullebanens overflate (bredde også viktig for å ha kontroll til flyet stopper).
  
• 
  Helling nedover (utforbakke)
  
• 
  Medvind
  
• 
  Sidevind (mest teoretisk): ”crab” gir lavere bakkefart, ”side-slip gir høyere (pitotfeil)
  
• 
  Høy temperatur (lavere tetthet)
  
• 
  Bruk av flaps (både mindre bakkefart og brattere innflyging)
  
• 
  Hindringer under innflyging.