Repetisjon ppl-a teori

5.5Sosialpsykologi

• 
  Forholdet mellom enkeltindivider og hvordan vi fungerer i samfunnet.
  
• 
  Samfunn = det fellesskap man er en del av og lever i.
  
• 
  Gruppe = samling mennesker som samhandler og kommuniserer i en periode.
  

5.5.1Primærgrupper

• 
  Består av familie og venner.
  
• 
  Dyade: minste primærgruppe, består av to individer.
  
• 
  Familien er den mest dominerende gruppen i livet vårt.
  
• 
  Primærgruppene er vårt faste holdepunkt – gir trygghet og kontakt.
  

5.5.2Sekundærgrupper

• 
  Holdes sammen av felles interesser mer enn av vennskap.
  
• 
  Kommunikasjon skjer som regel ikke ved direkte kontakt.
  
• 
  Eksklusjon har mindre følelsesmessig konsekvenser enn i primærgruppe.
  
• 
  Mangel på kontakt => dannelse av undergrupper.
  
• 
  Det stilles ulike krav til medlemmende, fordi de har ulike roller i gruppen.
  
• 
  Vi oppfatter aldri et menneske som individ isolert, men også på bakgrunn av grupper vedkommende er medlem i => førsteinntrykk: gruppens normer overføres til individet.
  
• 
  Førsteinntrykket kan lett bli varig oppfatning.
  
• 
  Vi prøver stadig å leve opp til roller som forventes av oss i øyeblikket.
  

5.5.3Uformelle grupper

• 
  Har ikke noe regelverk å forholde seg til og ikke noe program.
  
• 
  Oppstår pga behov for nærhet, samhørighet, trygghet.
  
• 
  Representerer et sted en kan teste ut sin personlighet uten å bli evaluert.
  

5.5.4Formelle grupper

• 
  Bygger på regelverk.
  
• 
  Representerer de organiserte gruppene med klart definerte oppgaver.
  
• 
  Medlemmer kan byttes ut uten at det påvirker gruppens funksjon.
  

5.5.5Gruppestruktur

• 
  Alle grupper har en struktur.
  
• 
  Struktur = Det enkelte medlem har en status eller posisjon i gruppen.
  
• 
  Ulike roller er assosiert med ulik status. Høyere posisjon mer ansvar.
  
• 
  Uformelle grupper er i større grad preget av medlemmenes personlighet.
  

• 
  Spesialisering øker gruppens effektivitet.
  

• 
  Gruppen deles inn i rangordning.
  
• 
  Ledelsen dirigerer og kontrollerer undergrupper gjennom klart definerte kommunikasjonskanaler.
  
• 
  For mange ledd i kommandolinjen => informasjon går tapt på veien.
  

5.5.6Gruppemotstand

• 
  Størst effektivitet ved å redusere antallet i en arbeidsgruppe til 6 individer.
  
• 
  Motsetningsforhild til mer enn 5-6 personer => massiv motstand.
  
• 
  Klarer en å motstå motstand opp til et visst punkt => vanskelig å rokke på.
  
• 
  Det har betydning hvilke personer opposisjonen består av.
  

5.5.7Gruppekonformitet

• 
  Mulighet for egne meninger gir trygghet og reduserer forsvarsmekanismer.
  
• 
  Trygget er viktig for å oppnå maksimal innsats hos medlemmene.
  
• 
  Kognitiv dissonans: Stort sprik mellom egen oppfatning og gruppens standpunkt.
  

Mekanismer for løsning:

• 
  Legge skylden på seg selv.
  
• 
  Legge skylden på gruppen. Farlig å ikke kunne innrømme egne feil.
  
• 
  Å ”forstå” de andres synspunkt. Man prøver å forene motstridende synspunkter.
  
• 
  Å forstå at de finnes flere oppfatninger. Man aksepterer at det kan finnes flere løsninger på et problem.
  
• 
  Å stenge seg ute fra ytterligere informasjon om saken. Minner om fortrengning.
  

5.5.8Egenskap som preger en leder

• 
  Generelt: ledere er mer energisk, har mer selvtillit og er mer sosiale.
  
• 
  Personligheten til gruppemedlemmene avgjør hvem som utpekes til leder.
  
• 
  Lederens adferd avhengig av situasjonen, gruppesammensetning og gruppens mål.
  
• 
  Noen mennesker utpekes til ledere ofte, andre sjelden.
  

• 
  Belønningsmakt. Lederen belønner gode prestasjoner.
  
• 
  Makt gjennom tvang. Trusler om straff eller oppsigelse.
  
• 
  Legitimert makt. Lederen har spesielle kvalifikasjoner for jobben.
  
• 
  Makt gjennom karismatisk personlighet. Stille ikke formelle krav => farlig.
  

• 
  Tendens til å bryte inn i virksomhet som er i gang.
  
• 
  Gir ikke-objektiv kritikk.
  
• 
  Gir mer ros, men rosen baserer seg på lederens vurdering av jobben.
  

• 
  Preges av åpenhet i forhold til gruppens oppgaver og mål.
  
• 
  Deltakerne får tilbakemelding på progresjon og kvalitet ihht standardutførelse.
  
• 
  Effektivitet i gruppen er ikke avhengig av at lederen er tilstede.
  

5.5.9Gruppepress

• 
  Hvor sammensveiset gruppen er.
  
• 
  Konsekvensen av avgjørelsen.
  

Egenskaper som er viktig for å motstå gruppepress:

• 
  Selvtillit
  
• 
  Originalitet (ikke redd for å prøve noe nytt)
  
• 
  Egostyrke
  
• 
  Intelligens
  
• 
  Evne til å vise ansvarsfølelse, toleranse og selvstendighet.
  

5.6Kommunikasjon og samarbeid

5.6.1Ikke-verbal kommunikasjon

• 
  Øyekontakt, ansiktsuttrykk, berøring, kroppsholdning, armbevegelse, avstand.
  
• 
  Sju humørtilstander via mimikk: glede, frykt, sinne, avsky, forakt, tristhet og interesse.
  
• 
  Mimikk er kulturelt betinget => ikke verbal kommunikasjon kan lettere missforstås.
  
• 
  Betydning for å forstå budskapet: ord: 7%, stemme/toneleie: 38%, kroppsspråk: 55%.
  
• 
  Talehastighet: rolig tale indikerer ro og kontroll.
  
• 
  Tonefall: avslører hva en person legger vekt på.
  
• 
  Stemmeleie: avslører en persons sinnsstemning (f.eks stressnivå).
  
• 
  Kroppsspråk vil ofte dominere det verbale språket => ved konflikt vil e mottaker legge mest vekt på kroppsspråk.
  

5.6.2Verbal kommunikasjon

• 
  Kan være skriftlig eller muntlig.
  
• 
  Det finnes mye tilleggsinformasjon i tilknytning til selve ordene.
  
• 
  Tempo og tonefall sier noe om angstnivået hos senderen.
  
• 
  Ved mangel på visuell kontakt: meldingen bør avsluttes ved at stemmetonen går ned på slutten av meldingen.
  
• 
  Kommunikasjonen blir bedre jo større det felles språkområdet er.
  
• 
  Tilbakemelding (feedback) brukes for kontroll.
  
• 
  Kjente og kort ord gir større sjanse for at meldingen blir riktig forstått.
  
• 
  Betydningen av ord kan misforstås.
  
• 
  Avbrytelser sier noe om dominansforhold.
  

5.6.3Samarbeid

• 
  Den autoritære kapteinen: Ekstremt mål- og oppgaveorientert. Problemer med å endre prosedyrer.
  
• 
  Den underdanige styrmannen: Meget personorientert => alle skal være venner. Kan gå på akkord med regler og prosedyrer.
  

To dimensjoner i oppgaveorientert atferd: O) oppgaveorientert, P) personorientert

• 
  P+,O+) den ideelle arbeidsleder.
  
• 
  P+,O- flygeren) kan gå på akkord med sikkerheten for at alle skal være fornøyde.
  
• 
  P-,O- flygeren) gamle, frustrerte flygere.
  
• 
  P-,O+ flygeren) foretrekker medarbeider som er roboter. Han skaper en iskald arbeidsatmosfære og kaster vrak på medarbeideres kunnskap og erfaring.
  
• 
  Ulike situasjoner i flyging kan kreve ulik grad av oppgave/person-fokusering.
  

5.6.4Samarbeidseffektivitet

• 
  Viktig med oversikt over situasjonen og midlene som er til rådighet.
  
• 
  Oppgaven kan deles i 3:
  
  • 
    Situasjonen: Personer tilgjengelig og deres egenskaper. Omgivelser.
    
  • 
    Prosessen: Kommunikasjon og samarbeid.
    
  • 
    Resultat: Produkt og kvalitet
    

• 
  Personenes fysiske tilstand er viktig for resultatet.
  
• 
  Personlighetene er avhengig for hvordan gruppeatmosfæren blir.
  
• 
  Viktige forhold ved gruppen: størrelse, sammensetning, historie.
  
• 
  Medlemmene i gruppen må ha riktige kvalifikasjoner.
  
• 
  Gruppestrukturen må være klar.
  
• 
  Omgivelsesfaktorer: vanskelighetsgrad, belønning, stressnivå.
  

• 
  Hvor mye informasjon blir sendt og mottatt i gruppen?
  
• 
  Hvem sender informasjon? Hvem mottar?
  

• 
  Lett å fokusere på: kvalitet, tidsforbruk, feil som ble gjort.
  
• 
  Bieffekter: Fungerte gruppen? Var det akseptabelt stressnivå?
  

5.6.5Samarbeidsprosessen

• 
  Avhengig av: Rollefordeling, medlemmers personlighet og holdning til lederstil.
  
• 
  Cockpit: streng kommandolinje virker inn på gruppeprosess og arbeidsfordeling.
  
• 
  Flygeledere er en del av strukturen, men deres rolle i forhold til cockpit kan være uklar.
  

• 
  Omfatter alle som skal samarbeide: flygere, kabinpersonale og flygeledere.
  
• 
  Praktisk psykologi med sikkerhet som mål.
  
• 
  Nøkkelbegreper:
  
  • 
    Undersøke forholdene (stille riktige spørsmål, vurdere situasjonen vedvarende informasjonsinnsamling)
    
  • 
    Informasjonsutveksling (sende klare meldinger, vise interesse, være åpen for informasjon)
    
  • 
    Problemløsning (være på vakt overfor konflikter, se saker fra ulike sider, fokusere på hav som er riktig, ikke hvem som har rett)
    
  • 
    Beslutningsprosser (Evne til å endre mening, forstå/støtte andre, bruke all tilgjengelig informasjon)
    
  • 
    Kritikk (vurdere tidligere erfaringer, være innstilt på forbedringer, være åpen for konstruktiv kritikk)
    
• 
  Atferdsendring krever tid => CRM-trening bør foregå i flere trinn:
  
  • 
    Bevisstgjøring
    
  • 
    Praktisk trening (oppgaver)
    
• 
  Må være tilpasset de lokale forholdene og den lokale kulturen.
  

5.7Beslutningsprosser og samarbeid

• 
  Innebefatter prosessene til den enkelte flyger og hele besetningen.
  
• 
  Modeller lages for å kunne forutsi hva som skjer under gitte forutsetninger.
  

5.7.1Beslutningsprosessen

• 
  Innebærer valg mellom flere alternativer.
  
• 
  Hva som velges avhenger av betingelsene som valget gjelder for.
  
• 
  Mange gale beslutninger tar 24:00 – 06:00 (manglende årvåkenhet)
  
• 
  Beslutninger vi tar likner som regel på tidligere beslutninger vi har tatt.
  

5.7.2Hva påvirker beslutningsprosessen i cockpiten?

• 
  Ulykker som skyldes menneskelig faktor: 50% pga dårlige beslutninger og mangelfulle vurderinger.
  
• 
  Fly bygges for å redusere antall beslutninger (automatisering, sjekklister, standard operasjonsprosedyrer).
  
• 
  Færre belastende elementer => større årvåkenhet => mer ledig mental kapasitet.
  
• 
  Kompleksiteten i beslutningsprosessen er avhengig av hvor kjent problemet et.
  
• 
  Tidspress og flere løsningsmuligheter øker kompleksiteten.
  

Tre ulike beslutningsprosesser:

1. 
   Regelbaserte beslutninger. To undertyper:
   
   1. 
      Handling utføres eller en forholder seg passiv.
      
   2. 
      Beslutning treffes på grunnlag av innlærte handlinger og erfaringer.
      
2. 
   Kunnskapsbaserte beslutninger.
   

• 
  Tas ifm klart definerte problemstillinger.
  
• 
  Valg blant flere muligheter.
  
• 
  Bruk av sjekklister der beslutninger bygger på tidligere beslutninger.
  

3. 
   Kunnskaps-/erfaringsbaserte beslutninger.
   

• 
  I forbindelse med uklare problemstillinger. Krever prosedyrer eller kreativitet.
  

5.7.3Hva særpreger en god beslutningsprosess?

• 
  I cockpit vurderes prosessen først og fremst ut fra flysikkerhet.
  
• 
  Viktig å økonomisere med mental energi for å ha overskudd.
  
• 
  Cockpitbeslutninger: grunnlagt på god trening og erfaring, men preget av kreativitet.
  
• 
  Trening på bevisstgjøring rundt mekanismer ifm beslutningsprosesser er viktig.
  

5.7.4Forskjeller mellom individuelle beslutninger og crewbeslutninger

• 
  Beslutningsprosesser i grupper er mer styrt enn de individuelle.
  
• 
  Dersom prosessen ikke foregår etter et mønster => medlemmene trekker i ulik retning.
  
• 
  Et crew har sammenlagt større mental kapasitet en et gruppemedlem.
  
• 
  Feller: misforstått informasjon, alle stoler på alle, ansvaret kan pulveriseres, interne konflikter.
  

5.7.5Grunnlag for gode beslutningsprosesser i et mannskap

• 
  Høy grad av årvåkenhet er en betingelse.
  
• 
  Årvåkenhet er avhengig av: overskudd på mental kapasitet, lite stress, gode samarbeidsforhold og at mannskapet er uthvilt.
  
• 
  Det må finnes en plan for hvordan oppgaven skal løses.
  
• 
  Det må foretas en fortløpende vurdering av forholdene og en må være forberedt på å skifte strategi underveis.
  
• 
  God kommunikasjon mellom gruppemedlemmene er en forutsetning.
  

5.7.6Hvordan bør det trenes, og hva bør trenes?

• 
  Trening bør skje trinnvis for at en ikke skal begynne å ta snarveier.
  
• 
  Multi-crew: Bør få anledning til å trene under høyt stress.
  
• 
  En beslutningsprosess kan ikke læres en gang for alle (situasjonen vil variere) => det må trenes på flere alternativer.
  
• 
  Evnen til å vurdere en situasjon bør trenes. Avhenger av tidligere erfaringer med samme/lignende situasjoner => tren så mye at prosessene kan automatiseres.
  

• 
  Risiko = Alvorlighet * Sannsynlighet * Eksponering
  
• 
  Det er en tendens til å overvurdere risiko (fokus på verst tenkelig scenario)
  
• 
  Vurdering: Er risikoen akseptabel eller for høy? Hvordan kan problemet løses?
  

• 
  Kan måles i: antall dødsfall, skadeomfang, forsinkelser, tap av renommé.
  
• 
  Reduseres ved å gjøre noe med: teknisk utstyr, kontrollfunksjonene, personene.
  

• 
  Hva er sjansen for at situasjonen skal oppstå?
  
• 
  Reduseres ved: trenging, årvåkenhet, holdningsendringer, veiledning.
  

• 
  Tid tilbrakt i situasjonen / antall ganger i situasjonen / antall personer utsatt.
  
• 
  Reduseres ved å redusere: tid, frekvens, antall personer.
  

• 
  Man bør lære seg strategier som lar en se resultatet fra alternative beslutninger.
  
• 
  Felles debrif etter øvelsen er viktig for forbedring av samarbeidet.
  
• 
  En må lære seg å motta kritikk uten å gå i forsvarsposisjon.
  

Kapteinen er arbeidsleder i cockpit og har ansvar for arbeidsfordeling slik at oppgaver ikke blir oversett eller overlapper hverandre unødig.

5.8Søvn og døgnrytmer

• 
  Søvn er sammensatt av ulike stadier som kan identifiseres fra ulike hjernebølger.
  
• 
  REM (Rapid Eye Movement) = Øynene beveger seg periodisk i søvnen i forbindelse med drømmer.
  
• 
  Søvnproblemer virker inn på vår årvåkenhet og hvordan vi utfører jobben vår.
  
• 
  Det er viktig at den enkelte kjenner sitt eget søvnmønster.
  

5.8.1Biologiske rytmer

• 
  Skifte mellom søvn og våken tilstand er eksempel på en biologisk rytme.
  
• 
  Søvn har best kvalitet på visse tider av døgnet => avhenger av døgnsvingninger i biologiske rytmer (cirkadianske rytmer).
  
• 
  Vi får best søvnkvalitet når vi legger oss på synkende kroppstemperatur.
  
• 
  Hver enkelt har en indre klokke som regulerer døgnsvingingene (22-28 timer syklus).
  
• 
  Tidsmarkører regulerer igjen den indre klokken (måltider, klokker, arbeidstid, solen)
  
• 
  Cirkadianske rytmer fungerer i for hold til hverandre og krever daglig synkronisering.
  

5.8.2Søvnstadier

• 
  Vi deler søvn inn i 2 hovedtyper:
  
  • 
    Ikke-REM søvn
    
  • 
    REM søvn.
    
• 
  Veksling mellom REM/ikke-REM: 90 min hos voksne, 60 min hos barn.
  
• 
  Utover natten: Delta-stadiet forsvinner, REM-søvnen blir lengre.
  

• 
  Stadium 1. Overgang mellom våken tilstand og søvn. Varer fra 30 sek til 7 min.
  
• 
  Stadium 2. Korte, usammenhengende tanker.
  
• 
  Delta-søvn (etter ca 30-45 min).
  

• 
  Øynene beveger seg hurtig under øyelokkene.
  
• 
  80% av de som vekkes under REM-søvn sier at de drømte.
  
• 
  Første periode kommer etter ca 90 min og er svært kort (5-10 min).
  
• 
  REM-periode på sluttene av natten kan vare opp til en time.
  

5.8.3Søvndybde

• 
  Ikke-REM søvn: Dypest søvn i delta-stadiet.
  
• 
  REM-søvn: Ligner mest på stadium 2 av ikke-REM.
  

5.8.4Søvnlengde

• 
  Søvnkvalitet og søvnlengde varierer med alderen. Nyfødt: 18t, 10-åring: 10t, voksen: 7,5t, pensjonist: 6,5t
  
• 
  Søvnproblemer begynner vanligvis i 35-års alder.
  
• 
  Søvnstadier varierer systematisk med alderen:
  
  • 
    Delta: avtar jevnt fra barndom til alderdom
    
  • 
    REM: Fra 50& hos nyfødte til 20% i tenårene.
    
  • 
    Stadium 1: øker med alderen.
    
• 
  Behovet for søvn er individuelt.
  
• 
  Mulig å redusere søvnbehovet med inntil 2,5 timer (må gjøres over måmeder).
  
• 
  En natt uten søvn har liten effekt på neste dags arbeidskvalitet (vi bruker reserver).
  
• 
  Symptomer på søvnmangel: manglende kreativitet og dårlig humør.
  
• 
  2-3 netter uten søvn => perioder med mikrosøvn => dårlig oppmerksomhet og ytelse.
  
• 
  Mikrosøvn oppstår når vi opplever oss selv som våkne => farlig.
  

5.8.5Søvnproblemer

• 
  Unge mennesker: God søvnkvalitet når de først faller i søvn
  
• 
  Eldre mennesker: Små problemer innsovning, men med å holde seg sovende.
  
• 
  Ytre faktorer: stress, skiftarbeid, lysforhold, transmeridian forflyttning.
  

5.8.6Drømmer

• 
  3-6 REM-faser pr natt. Drømmer som følger disse periodene blir glemt.
  
• 
  Korttidshukommelsen svekkes i REM-fasene.
  
• 
  For å huske en drøm, må vi vekkes rett etter en REM-fase.
  
• 
  De som ikke husker drømmer har færre oppvåkninger etter en REM-fase.
  
• 
  Drømmer som gjentas natt etter natt kan avspeile problemer.
  

• 
  Mikrodrømmer: Korte, ufullstendige drømmer ifm innsovning.
  
• 
  Bruddstykker av tanker ifm ikke-REM-faser.
  
• 
  Fullstendige drømmer ifm REM-faser.
  

Daglig form og årvåkenhet har sammenheng med søvnkvalitet over tid.

5.8.7Søvnkvalitet

• 
  De fleste sover dårlig første natt på nytt sted (motsatt ved søvnproblemer)
  
• 
  Det er store individuelle forskjeller når det gjelder søvn.
  
• 
  Støy: Kvinner er mer vare enn menn. Eldre er mer vare enn yngre.
  

• 
  Søvn ved > 24 °C er ingen god søvn. Våkner ofte, reduserte lenge på REM/delta-søvn.
  
• 
  Ved < 5 °C blir mengden REM-søvn redusert.
  
• 
  Kroppens temperaturregulering fungerer dårlig i REM-fasen => vi er mer sårbare på morgenen når REM-fasene er lengst.
  

• 
  Man bør ikke gå sulten til sengs.
  
• 
  Unngå store, fettrike måltider rett før sengetid.
  
• 
  Lett måltid med ost og melk før en legger seg er en fordel.
  

• 
  En liten drink før sengetid kan virke avslappende og gjøre at søvnen kommer raskere.
  
• 
  Mye alkohol før sengetid: Sovner raskt, men dårlig søvnkvalitet.
  

• 
  Hardt underlag: Urolig søvn med mange våkne perioder. Økt mengde stadium 1 søvn.
  
• 
  Viktig at vi sover slik vi er vant til.
  

• 
  Regelmessig trening gir mer delta-søvn (dypere).
  
• 
  Kortvarig trening har liten/ingen effekt.
  

• 
  Sov så mye som skal til for at du føler deg uthvilt dagen etter.
  
• 
  Stå opp og legg deg til faste tider => forsterker cirkadianske rytmer.
  
• 
  Kaffeinntak på kvelden forstyrrer søvnmønsteret.
  
• 
  Kronisk bruk av tobakk forstyrrer søvnmønsteret.
  
• 
  Ved problem med å sove i lyse rom, bruk mørke gardiner.
  
• 
  Ved problem med å sovne: tenn lyset og f.eks lese litt.
  

5.8.8Jetlag

• 
  Ved reising østover/vestover: kroppen klarer ikke still de biologiske rytmene like raskt som vi stiller klokken.
  
• 
  Kroppstemperaturen er den rytmen som det tar lengst tid å synkronisere. Tommelfinerregel: et døgn pr tidssone.
  
• 
  Folk med søvnproblemer fra før og eldre mennesker er mest berørt.
  
• 
  Problemet er større når en reiser østover enn vestover (mer naturlig å forlenge cirkadianske rytmer, enn som her å forkorte).
  
• 
  Søvnen bør tilpasses til at kroppen ikke er innstilt på søvn rett etter avgang.
  
• 
  Middagshvil: Kan være gunstig ved uvanlig arbeidstid, men en som ikke er vant til det kan få plager med hodepine og ha problemer med å våkne helt.
  

5.8.9Sovemedisiner

• 
  Ikke forenlig med arbeid som krever finmotorikk og presisjon.
  
• 
  Alle medisiner har en halveringstid.
  
• 
  Totalt uforenlig med flyging.