Repetisjon ppl-a teori

3Meteorologi

3.1Atmosfæren

1. 
   Variasjon i lufttemperatur (endres hurtig).
   
2. 
   Luftens varierende innhold av vanndamp, vann og is (endres langsomt).
   

• 
  Luftrykket, og vinder som følge an endringer i trykket.
  
• 
  Terrenget (store fjellkjeder kan stanse/endre retningen på luftmasser i bevegelse).
  
• 
  Overgang hav/land.
  

3.1.1Atmosfærens sammensetning og inndeling

• 
  78% nitrogen (N2)
  
• 
  21% oksygen (O2)
  
• 
  1% andre gasser (0,93% Argon)
  
• 
  0% - 5% vanndamp – vanndråper danner skyer, tåke nedbør og ising.
  

• 
  Termosfæren.
  
• 
  Mesosfæren. Opp til 85 km over havet.
  
• 
  Stratosfæren. Opp til 50 km over havet. Stabile forhold. Jetstrømmer i nedre lag med hastighet på 100-300 knop. Konstant temperaturen på -56,5 °C et stykke oppover.
  
• 
  Tropopausen. Skillet mellom troposfæren og stratosfæren. Ekvator: 15-20 km over havet, polene: 8-10 km over havet. Temperaturen synker ikke lengre med høyden.
  
• 
  Troposfæren. Alt vær oppstår her. Store temperatursvingninger nær jordoverflaten.
  

Flyging med småfly: < 10.000 fot. Flyging høyere krever trykkabin eller oksygenutstyr.

3.2Temperaturen i atmosfæren

• 
  Synker med økende høyde 0,65 °C / 100m (2 °C / 1000 fot).
  
• 
  Temperaturen stopper å synke fra tropopausen og holder seg konstant på -56,5 °C i gjennomsnitt et stykke oppover stratosfæren før den øker med høyden til ca 0 °C.
  
• 
  Vertikal temperaturvariasjon og tykkelsen på troposfæren varier til dels mye fra dag til dag. Høy troposfære => valdig kaldt øverst mot tropopausen (og motsatt). Temperaturen ved tropopausen kan variere fra -80 °C til -40 °C.
  

• 
  De største og hurtigste variasjonene i temperatur finner vi nærmest bakken fordi oppvarming av atmosfæren skjer fra jordoverflaten.
  
• 
  Troposfæren: store og hurtige temperaturendringer.
  

3.3Lufttrykk, lufttetthet og luftfuktighet

3.3.1Lufttrykk

• 
  Definisjon: Kraft pr flateenhet
  
• 
  Enhet: Pascal (Pa = N/m²). Snitt ved havoverflaten: 1013,25 hPa = 1 atm.
  
• 
  Skapes av vekten av luften over målepunktet => trykket avtar med høyden.
  
• 
  Måles med
  
  • 
    Kvikksølvbarometer: Sjelden i bruk nå. Brukes på bakken. Trykk ved havoverflaten: 760 med mmHg.
    
  • 
    Aneroidebarometer: Lufttom belg som pressen sammen av trykket Brukes på bakken og i høydemåler i fly.
    
  • 
    Barograf: Måler trykker over tid. Diagram skrives til barogram.
    
• 
  Våre breddegrader: svært høyt trykk 1040 hPa, svært lavt: 950 hPa.
  
• 
  Lufttrykk på kart (bunnkart): isobarer tegnes ved at målinger fra mange stasjoner omregnes til trykk ved havoverflaten.
  

3.3.2Lufttetthet

• 
  Definisjon: luftmasse pr volumenhet (ρ = m/V).
  
• 
  Påvirkes av trykk, temperatur og vanndampinnhold.
  
• 
  Temperatur virker inn på tettheten. Varm luft er lettere og har mindre tetthet enn kald.
  
• 
  Vanndamp er lettere (mindre tetthet) enn tørr luft.
  

• 
  Lavere luftlag: 8m høydeforskjell => 1 hPa trykkforskjell.
  
• 
  Høyere luftlag (ca 6700 m); 16m høydeforskjell => 1 hPa trykkforskjell.
  

• 
  Temperatur: 15 °C ved havoverflaten, faller 6,5 °C for hver 1000m høyde.
  
• 
  Trykk: 1013,25 hPa (mb) ved havoverflaten.
  
• 
  Helt tørr luft (uten vanndamp).
  
• 
  Tyngdens akselrasjon: konstant 9,8066 m/s².
  

• 
  Endring av trykk pr lengdeenhet i en gitt retning.
  
• 
  Vertikal gradient: oppover fra bakken. Horisontal gradient: vinkelrett på isobarene.
  
• 
  Størrelsen er mål for kraften som virker på luften og som resulterer i vind.
  
• 
  Isobarene ligger tett => stor trykkgradient => mye vind (ofte tilfelle rundt lavtrykk).
  
• 
  Høytrykk: isobarene ligger ofte langt fra hverandre => lite vind.
  

• 
  Vinden blåser rundt lavtrykket mot klokken og på skrå inn. (nordlige halvkule).
  
• 
  Isobarene ligger tett i ovale sirkler rundt det laveste trykket => sterk vind.
  
• 
  Oppadgående fuktig luft som kjøles ned => fronter => skyer, nedbør, dårlig sikt.
  
• 
  Dårlige VFR-forhold.
  
• 
  Tråg: Utløper fra lavtrykk. Sterk vinddreining med klokke ved passering.
  
• 
  Sekundært lavtrykk: Mindre lavtrykk i utkanten av et større lavtrykksområde.
  

• 
  Vinden blåser rundt høyrykket med klokken og på skrå ut. (nordlige halvkule).
  
• 
  Isobarene ligger ofte langt fra hverandre => lite vind.
  
• 
  Synkende luftmasser => lite skyer => gode VFR-forhold.
  
• 
  Tåke kan forekomme, samt dårlig sikt ved luftforurensning.
  
• 
  Høytrykkskil (rygg): Utvidelse av høytrykket i en retning. Lite vind/skyer. Beveger seg hurtig.
  

3.3.3Barometrisk høydemåling

• 
  Aneroidebarometer brukes i trykkhøydemåleren – kalibrert ihht ISA.
  
• 
  Riktig trykk stilles inn med en justeringsknapp.
  
• 
  Trykkhøyde: det som leses av på høydemåleren når den er innstilt på 1013,25 hPa.
  
• 
  Transistion altitude (TA): Høyden (fast) en stiller fra QNE til QNH ved landing.
  
• 
  Transistion level (TL): Høyden (varierer) en stiller fra QNH til QNE ved avgang.
  
• 
  Flightlevel: Utvalgte trykkhøyder. FL 100 = trykkhøyde 10.000 fot. Skal brukes under TA nær flyplass, eller > 3.000 fot over terrenget ellers. Sikrer separasjon av fly.
  
• 
  Q-koder:
  
  • 
    QNE: 1013,24 hPa. Viser trykkhøyde. Brukes ved flyging på flygenivå.
    
  • 
    QFE: Trykket på flyplassen. Vil vise 0 fot ved landing.
    
  • 
    QNH: Viser plassens høyde over havet ved landing. Beregnes ved å omgjøre QFE til havets nivå etter ISA.
    
  • 
    QFF: Brukes av meteorologer. Plassens høyde omregnet til havnivå ihht aktuelt trykk og temperatur.
    

• 
  Temperatur: Lavere temperatur enn ISA => flyet er lavere enn det høydemåleren viser. Avvik kav være opp til 10%.
  
• 
  Lufttrykk: Luftmasse med lavere trykk enn ISA => flyet er lavere bakken enn indikert på høydemåler.
  

3.3.4Luftfuktighet

• 
  Atmosfæren inneholder alltid en viss mengde (usynlig) vanndamp.
  
• 
  Metningspunkt: Grensen for hvor mye vann luft ved en gitt temperatur kan holde på. Overskytende vanndamp vil gå over til vann eller is (nedbør).
  
• 
  Frysing/fortetning: Overgang fra damp til vann/is. Varme frigis.
  
• 
  Smelting/sublimasjon: Overgang fra is til vann/damp. Varme må tilføres.
  
• 
  Absolutt fuktighet: g/m^3 vanndamp som luften kan holde ved en gitt temperatur.
  
• 
  Relativ fuktighet: Forhold i prosent mellom mengden vanndamp som er i luften og mengden vanndamp luften kan holde ved aktuell temperatur (metning).
  
• 
  Doggpunktstemperatur: Temperaturen luften må kjøles ned til for å få metning. Tommelfingerregel: 10 grader forskjell fra lufttemperatur: 50% relativ fuktighet.
  
• 
  Duggpunktsdepresjon: Forskjell mellom lufttemperatur og doggpunktstemperatur.
  
• 
  Hygrometer: Instrument for å måle luftfuktighet. Bruker hestehår som blir lengre i fuktig luft. Svært tregt ved lave temperaturer.
  
• 
  Blanding av 2 luftmasser som hver for seg er umettet, kan resultere i en mettet luftmasse.
  

• 
  Vanndamp går over til vann.
  
• 
  Nedkjøling av luften (til doggpunktstemperatur) er viktigste årsak. Tilførsel av vanndamp kan også være en årsak.
  
• 
  Varme frigis.
  

• 
  Store deler av jordoverflaten er dekket av vann/is/snø => vannmolekyler i gassform unnslipper til atmosfæren.
  
• 
  Antallet molekyler som unslipper til atmosfæren stiger med stigende temperatur.
  
• 
  Krever tilførsel av varme (energi)