Ana səhifə

Repetisjon ppl-a teori


Yüklə 1.09 Mb.
səhifə5/23
tarix26.06.2016
ölçüsü1.09 Mb.
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   23

1.9Flygeplan, bensinforbruk



Operativ flygeplan:

  • Flygerens plan for operativ gjennomføring av flyturen – medbringes om bord.

  • Krav dersom flyging utover 50 nautiske mil fra startplassen.

  • Fra kart: Totaldistanse, frekvenser, baneretninger, alternative flyplasser, meldepunkter, sjekkpunkter, høyde, hindringer, misvisning osv.

  • Fra flyvehåndbok:

    • Velge VFR-høyde ut fra retningen – bruk ytelseskurve for marsjflyving.

    • Ytelses-data for stigning: ”cruise-climb” (fart mellom beste stigerate og vanlig marsjhastighet)

    • Finn TAS fra ytelseskurve for aktuell høyde.

    • Korriger TAS for vind og finn GS (bakkefarten).

    • Ut fra GS, finn tid for hver legg og summen av disse (totaltid)

  • Drivstoff:

    • Krav: 45 min reservebeholding.

    • Regn 15 min for oppstart, motorprøve, taksing og avgang om ikke annet er oppgitt i flyvehåndboken.

    • Forbruk under stigning til marsjhøyde: finnes i flyvehåndboken.

    • Forbruk under marsjflygning: bruk ytelsesdata i flyvehåndboken.


1.10Vekt og ballanse


Fartøysjefens ansvar (BSL D):

  • Flyets tyngedpunkt innenfor tillatte grenser.

  • Lasten er stuet og sikret.

  • Totalvekten < flyets tillatte totalvekt.


Referanseplan:

  • Plan loddrett på flyets lengdeakse som moment regnes ut fra.

  • Endring av flyets utstyr => ny tyngdepunktsberegning.

  • Hevarm: momentarm fra ref.planet som enten hever eller senker nesen.

  • Moment: produktet avvekten og armen

  • Tomvekt: Vekt av fly med fastmontert utstyr, hydraulisk olje, evt kjøleveske og ikke utnyttbart drivstoff.


Største tillatte totalvekt: Kan være større enn største tillatte totalvekt (på store fly – de bruker mye drivstoff for taksing).
Tyngdepunktsberegning:

  • Beregnes ved tomvekt.

  • Flyet i vater.

  • Understellet ikke i spenn.

  • I hangar (slik at vingene ikke utøver løft)

  • Finn vekt på hvert hjul og regn ut moment til referanseplan.


Momentligning: Vekt * arm = Vekt * arm
Index: moment / 1000 (for å få mindre tall å regne med)
Tyngedepunktsområde:

  • Må ligge innenfor et bestemt område for at flyet skal være luftdyktig.

  • Oppgis enten i tommer foran og bak ref.plan eller som ”konvolutt”.

  • Utility kategori: mindre ”konvolutt” pga karftigere manøvre / høyere lastfaktor.


Plassering av last:

  • Store fly: stasjoner (stasjonsnr = tommer fra ref.plan)

  • Små fly: kun et lasterom => kun en lengde fra ref.plan (midt i).

  • Lasten bør sentreres i lasterommet

  • Vekten bør fordeles på hele gulvflaten.

  • Lasten må sikres/surres.


Montering/demontering av utstyr:

  • Flygehåndboken må korrigeres.

  • Nytt utstyr installeres vanligvis bak tyngdepunktet => økt tomvekt og tyngepunt lengre bak => mot instabilitet.

  • Veie og finne moment for det som fjernes og det som monteres.

  • Montering foran tyngdepunkt: negativt moment (bak: positivt)


Vekt- og ballansekontroll:

  • Skal utførers før hver flyging – fartøysjef er ansvarlig.

  • Omregning pund/kg: 1 lb = 0,454 kg (1 kg = 2,2 lb)

  • Fremgangsmåte – bergning av plassering av tyngdepunkt

  1. regn ut moment for hvert vektelement (pilot, passasjer, fuel, baggasje).

  2. summer momentene.

  3. regn ut tyngdepunktets plassering i forhold til ref.plan = totalmoment / totalvekt.


1.11Strukturelle påkjenninger på bakken


Landingsunderstell:

  • Bruk av flaps ved landing => mindre fart => mindre belastning.

  • Understell er primært konstruert for å oppta vertikale krefter.

  • Ved sidevind: sideveis belastning på understellet.


Taxing:

  • Bruk lav hastighet => mindre strukturell belastning og enklere å se hindringer.

  • Nesehjulet: mekanisme for manøvrering overbelastes ved for krapp sving.

  • Halehjul: lav taksehastighet for å unngå ”ground loop”.



2Fly og motorlære




2.1Flykonstruksjoner


Konstruksjonsmetoder:

  • Modifisert skallkonstruksjon (semi monocoque fuselage)

    • vanligste metode på nyere fly

    • spant avstives av langsgående lister (stringere) og kles med duraluminium.

  • Fagverkskonstruksjon (truss fuselage) – vanlig på eldre/selvbygde fly.


Vinger:

  • Selvbærende (eks Piper), eller avstivet med stag (eks Cessna)

  • Oppbygging

    • Bærebjelke (hovedbjelke) og sekundærbjelke – overfører løft til flykroppen.

    • Ribber (spant) - avstiver vingen og gir den ønsket form.

    • Bekledning – tynt lag duraluminium.

    • Kontrollflater (flaps, balanseror) – festes til sekundærbjelken.

  • Plassering: Lavvinget, midtvinget, skuldervinget, høyvinget, parasollvinget.


Finne og haleflate:

  • Hensikt: stabilisering og styring

  • Deler: Finne (vertikal stabilisator), haleflate (horisontal stabilisator), sideror og høyderor.

  • Finne og haleflate bygges opp som en vinge.

  • Finnen monteres litt på skrå – for å motvike virkningen av propellstrømmen.

  • Stabilator: Kombinert haleflate og høyderor – piloten kontrollerer hele flaten.



2.1.1Primære styreorganer


Oppbygging: alle rorflater bygges opp som en vinge.
Avballansering:

  • Rorene søker tilbake til nøytral posisjon pga værhane-effekten. Krever forholdsvis store krefter for å holde rorutslag.

  • Horn: en del av roret ligger bak hengslelinjen => redusert værhane-effekt.


Masseavbalansering:

  • Feilaktig plassering av tyngepunkt bak hengslelinjen kan føre til flutter.

  • Innvendig avballansering med vekter: for ror med horn eller tilbaketrukket hengslelinje.

  • Andre ror: utvendig vekter = ”bob weight”.


Flaps:

  • Typer (max % økning i løftet): Enkel (50%), split (60%), slotted (65%), zap, fowler (90%)

  • Avgang: lite/moderat (10-25°) => økt løft

  • Landing: full flaps (opptil 60°) => økt løft og økt motstand.

Slots:

  • Åpning i fremkant av vingen (ved at en slat beveges ut fra vingen)

  • Kan åpnes automatisk ved høy α.

  • Forsinker utvikling av turbulens over vingen => kan fly med høyere α (dobling).


Rorkontrollene:

  • Sideror: kontrolleres med siderorspedalene. En pedal ned => den andre opp.

  • Høyderor: stikke frem (ror ned = nese ned) og tilbake.

  • Balanseror: Stikke venstre (venstre ror opp, høyre ror ned = roll venstre) og høyre.

  • Balanserorsbrems: flyet svinger motsatt av krenging pga større løft, og dermed større motstand på vingen som løftes. Kan motvirkes med:

    • Differensiert rorutslag (mindre utslag på nedadgående ror, dvs ”opp”-vingen)

    • Friserror: forkant på oppadgående ror stikker litt under vingen (økt motstand).

  • Trimror: hengslet til bakkant av hovedroret – for å unngå kontinuerlig rorbruk

  • Trimtab: faste plater som bare kan trimmes på bakken.

  • Servoror: piloten kontrollerer dette i stedet for hovedroret – mindre kraft nødvendig for rorkontroll.



2.1.2Understell


Hovedgrupper: hjul (fast eller opptrekkbart), ski og flottør.
Nesehjul:

  • Lette å manøvrere på bakken, god sikt.


Halehjul (tail-dragger):

  • Lavere vekt, mindre motstand, større hastighet, mindre drivstoff-forbruk.

  • Vanskelig å manøvrere på bakken – fare for ”gound loop” (tyngepunktet bak forhjulene) og dårlig sikt fremover.


Dekk:

  • Ingen krav til mønster – ”slicks” ok.

  • Sprekker – må vurderes av teknisk ansvarlig.

  • Kan slites ujevnt pga for eksempel hard oppbremsing .

  • Fjæring: gummistropper/gummiklosser, bladfjær, spiralfjær, hydraulisk, pneumatisk.


Bremser:

  • To funksjoner: stoppe (bremse) og svinge (separate bremser for hvert hovedhjul).

  • Dagens fly: nesten utelukkende hydrauliske bremser.

  • Eldre fly: mekaniske trommelbremser – dårlig virkning ved varmgang.

  • Parkeringsbrems: håndtak låser bremsene i posisjon for maks virkning.


Skiunderstell/flottører:

  • Snø dypere enn ca 5 cm => bør ha skiunderstell.

  • Fly og skiunderstell/flottør skal hver for seg være godkjent.

  • Ski: godkjent kurs og utsjekk med instruktør.

  • Flottør: godkjent kurs og utsjekk med kontrollant.

  • Begge varianter kan være opptrekkbare.

Opptrekkbart understell:

  • Kontrolleres fra spak i cockpit.

  • Indikator-lamper: inne og låst / nede og låst.

  • Vanlig med nødsystem dersom hovedsystemet ikke er mekanisk.


Brannslukking:




Vann

CO2

Pulver

Halon

Skum

Tekstiler, tre

X




X

X *)




Elektrisk




X

X

X *)




Bensin/olje




X

X

X *)

X

Gasser




X

X

X *)




*) Overflatebrann
Håndslukkere:

  • Skal være lette å betjene fra kabinen, og ikke skape farlig forurensing ved bruk.

  • Sjekk: plombe, trykk (grønt område), inspeksjonsdato, festeanordning.

  • Skal kunne nås fra førerposisjon.

  • I motorrommet: aktiveres av pilot eller automatisk av G-krefter.


Rorkontroll-låser:

  • Låser rorene når flyet står på bakken.

  • For å unngå at rorene står og slår mot endestoppene.

  • Kan være utformet som låsepinner, eller f.eks bøyle over halefinnen.

  • Bør være utstyrt med rød vimpel slik at de ikke blir glemt


1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   23


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət