1.9Flygeplan, bensinforbruk
Operativ flygeplan:
-
Flygerens plan for operativ gjennomføring av flyturen – medbringes om bord.
-
Krav dersom flyging utover 50 nautiske mil fra startplassen.
-
Fra kart: Totaldistanse, frekvenser, baneretninger, alternative flyplasser, meldepunkter, sjekkpunkter, høyde, hindringer, misvisning osv.
-
Fra flyvehåndbok:
-
Velge VFR-høyde ut fra retningen – bruk ytelseskurve for marsjflyving.
-
Ytelses-data for stigning: ”cruise-climb” (fart mellom beste stigerate og vanlig marsjhastighet)
-
Finn TAS fra ytelseskurve for aktuell høyde.
-
Korriger TAS for vind og finn GS (bakkefarten).
-
Ut fra GS, finn tid for hver legg og summen av disse (totaltid)
-
Drivstoff:
-
Krav: 45 min reservebeholding.
-
Regn 15 min for oppstart, motorprøve, taksing og avgang om ikke annet er oppgitt i flyvehåndboken.
-
Forbruk under stigning til marsjhøyde: finnes i flyvehåndboken.
-
Forbruk under marsjflygning: bruk ytelsesdata i flyvehåndboken.
1.10Vekt og ballanse
Fartøysjefens ansvar (BSL D):
-
Flyets tyngedpunkt innenfor tillatte grenser.
-
Lasten er stuet og sikret.
-
Totalvekten < flyets tillatte totalvekt.
Referanseplan:
-
Plan loddrett på flyets lengdeakse som moment regnes ut fra.
-
Endring av flyets utstyr => ny tyngdepunktsberegning.
-
Hevarm: momentarm fra ref.planet som enten hever eller senker nesen.
-
Moment: produktet avvekten og armen
-
Tomvekt: Vekt av fly med fastmontert utstyr, hydraulisk olje, evt kjøleveske og ikke utnyttbart drivstoff.
Største tillatte totalvekt: Kan være større enn største tillatte totalvekt (på store fly – de bruker mye drivstoff for taksing).
Tyngdepunktsberegning:
-
Beregnes ved tomvekt.
-
Flyet i vater.
-
Understellet ikke i spenn.
-
I hangar (slik at vingene ikke utøver løft)
-
Finn vekt på hvert hjul og regn ut moment til referanseplan.
Momentligning: Vekt * arm = Vekt * arm
Index: moment / 1000 (for å få mindre tall å regne med)
Tyngedepunktsområde:
-
Må ligge innenfor et bestemt område for at flyet skal være luftdyktig.
-
Oppgis enten i tommer foran og bak ref.plan eller som ”konvolutt”.
-
Utility kategori: mindre ”konvolutt” pga karftigere manøvre / høyere lastfaktor.
Plassering av last:
-
Store fly: stasjoner (stasjonsnr = tommer fra ref.plan)
-
Små fly: kun et lasterom => kun en lengde fra ref.plan (midt i).
-
Lasten bør sentreres i lasterommet
-
Vekten bør fordeles på hele gulvflaten.
-
Lasten må sikres/surres.
Montering/demontering av utstyr:
-
Flygehåndboken må korrigeres.
-
Nytt utstyr installeres vanligvis bak tyngdepunktet => økt tomvekt og tyngepunt lengre bak => mot instabilitet.
-
Veie og finne moment for det som fjernes og det som monteres.
-
Montering foran tyngdepunkt: negativt moment (bak: positivt)
Vekt- og ballansekontroll:
-
Skal utførers før hver flyging – fartøysjef er ansvarlig.
-
Omregning pund/kg: 1 lb = 0,454 kg (1 kg = 2,2 lb)
-
Fremgangsmåte – bergning av plassering av tyngdepunkt
-
regn ut moment for hvert vektelement (pilot, passasjer, fuel, baggasje).
-
summer momentene.
-
regn ut tyngdepunktets plassering i forhold til ref.plan = totalmoment / totalvekt.
1.11Strukturelle påkjenninger på bakken
Landingsunderstell:
-
Bruk av flaps ved landing => mindre fart => mindre belastning.
-
Understell er primært konstruert for å oppta vertikale krefter.
-
Ved sidevind: sideveis belastning på understellet.
Taxing:
-
Bruk lav hastighet => mindre strukturell belastning og enklere å se hindringer.
-
Nesehjulet: mekanisme for manøvrering overbelastes ved for krapp sving.
-
Halehjul: lav taksehastighet for å unngå ”ground loop”.
2Fly og motorlære
2.1Flykonstruksjoner
Konstruksjonsmetoder:
-
Modifisert skallkonstruksjon (semi monocoque fuselage)
-
vanligste metode på nyere fly
-
spant avstives av langsgående lister (stringere) og kles med duraluminium.
-
Fagverkskonstruksjon (truss fuselage) – vanlig på eldre/selvbygde fly.
Vinger:
-
Selvbærende (eks Piper), eller avstivet med stag (eks Cessna)
-
Oppbygging
-
Bærebjelke (hovedbjelke) og sekundærbjelke – overfører løft til flykroppen.
-
Ribber (spant) - avstiver vingen og gir den ønsket form.
-
Bekledning – tynt lag duraluminium.
-
Kontrollflater (flaps, balanseror) – festes til sekundærbjelken.
-
Plassering: Lavvinget, midtvinget, skuldervinget, høyvinget, parasollvinget.
Finne og haleflate:
-
Hensikt: stabilisering og styring
-
Deler: Finne (vertikal stabilisator), haleflate (horisontal stabilisator), sideror og høyderor.
-
Finne og haleflate bygges opp som en vinge.
-
Finnen monteres litt på skrå – for å motvike virkningen av propellstrømmen.
-
Stabilator: Kombinert haleflate og høyderor – piloten kontrollerer hele flaten.
2.1.1Primære styreorganer
Oppbygging: alle rorflater bygges opp som en vinge.
Avballansering:
-
Rorene søker tilbake til nøytral posisjon pga værhane-effekten. Krever forholdsvis store krefter for å holde rorutslag.
-
Horn: en del av roret ligger bak hengslelinjen => redusert værhane-effekt.
Masseavbalansering:
-
Feilaktig plassering av tyngepunkt bak hengslelinjen kan føre til flutter.
-
Innvendig avballansering med vekter: for ror med horn eller tilbaketrukket hengslelinje.
-
Andre ror: utvendig vekter = ”bob weight”.
Flaps:
-
Typer (max % økning i løftet): Enkel (50%), split (60%), slotted (65%), zap, fowler (90%)
-
Avgang: lite/moderat (10-25°) => økt løft
-
Landing: full flaps (opptil 60°) => økt løft og økt motstand.
Slots:
-
Åpning i fremkant av vingen (ved at en slat beveges ut fra vingen)
-
Kan åpnes automatisk ved høy α.
-
Forsinker utvikling av turbulens over vingen => kan fly med høyere α (dobling).
Rorkontrollene:
-
Sideror: kontrolleres med siderorspedalene. En pedal ned => den andre opp.
-
Høyderor: stikke frem (ror ned = nese ned) og tilbake.
-
Balanseror: Stikke venstre (venstre ror opp, høyre ror ned = roll venstre) og høyre.
-
Balanserorsbrems: flyet svinger motsatt av krenging pga større løft, og dermed større motstand på vingen som løftes. Kan motvirkes med:
-
Differensiert rorutslag (mindre utslag på nedadgående ror, dvs ”opp”-vingen)
-
Friserror: forkant på oppadgående ror stikker litt under vingen (økt motstand).
-
Trimror: hengslet til bakkant av hovedroret – for å unngå kontinuerlig rorbruk
-
Trimtab: faste plater som bare kan trimmes på bakken.
-
Servoror: piloten kontrollerer dette i stedet for hovedroret – mindre kraft nødvendig for rorkontroll.
2.1.2Understell
Hovedgrupper: hjul (fast eller opptrekkbart), ski og flottør.
Nesehjul:
-
Lette å manøvrere på bakken, god sikt.
Halehjul (tail-dragger):
-
Lavere vekt, mindre motstand, større hastighet, mindre drivstoff-forbruk.
-
Vanskelig å manøvrere på bakken – fare for ”gound loop” (tyngepunktet bak forhjulene) og dårlig sikt fremover.
Dekk:
-
Ingen krav til mønster – ”slicks” ok.
-
Sprekker – må vurderes av teknisk ansvarlig.
-
Kan slites ujevnt pga for eksempel hard oppbremsing .
-
Fjæring: gummistropper/gummiklosser, bladfjær, spiralfjær, hydraulisk, pneumatisk.
Bremser:
-
To funksjoner: stoppe (bremse) og svinge (separate bremser for hvert hovedhjul).
-
Dagens fly: nesten utelukkende hydrauliske bremser.
-
Eldre fly: mekaniske trommelbremser – dårlig virkning ved varmgang.
-
Parkeringsbrems: håndtak låser bremsene i posisjon for maks virkning.
Skiunderstell/flottører:
-
Snø dypere enn ca 5 cm => bør ha skiunderstell.
-
Fly og skiunderstell/flottør skal hver for seg være godkjent.
-
Ski: godkjent kurs og utsjekk med instruktør.
-
Flottør: godkjent kurs og utsjekk med kontrollant.
-
Begge varianter kan være opptrekkbare.
Opptrekkbart understell:
-
Kontrolleres fra spak i cockpit.
-
Indikator-lamper: inne og låst / nede og låst.
-
Vanlig med nødsystem dersom hovedsystemet ikke er mekanisk.
Brannslukking:
|
Vann
|
CO2
|
Pulver
|
Halon
|
Skum
|
Tekstiler, tre
|
X
|
|
X
|
X *)
|
|
Elektrisk
|
|
X
|
X
|
X *)
|
|
Bensin/olje
|
|
X
|
X
|
X *)
|
X
|
Gasser
|
|
X
|
X
|
X *)
|
|
*) Overflatebrann
Håndslukkere:
-
Skal være lette å betjene fra kabinen, og ikke skape farlig forurensing ved bruk.
-
Sjekk: plombe, trykk (grønt område), inspeksjonsdato, festeanordning.
-
Skal kunne nås fra førerposisjon.
-
I motorrommet: aktiveres av pilot eller automatisk av G-krefter.
Rorkontroll-låser:
-
Låser rorene når flyet står på bakken.
-
For å unngå at rorene står og slår mot endestoppene.
-
Kan være utformet som låsepinner, eller f.eks bøyle over halefinnen.
-
Bør være utstyrt med rød vimpel slik at de ikke blir glemt
|