Repetisjon ppl-a teori

1.9Flygeplan, bensinforbruk

• 
  Flygerens plan for operativ gjennomføring av flyturen – medbringes om bord.
  
• 
  Krav dersom flyging utover 50 nautiske mil fra startplassen.
  
• 
  Fra kart: Totaldistanse, frekvenser, baneretninger, alternative flyplasser, meldepunkter, sjekkpunkter, høyde, hindringer, misvisning osv.
  
• 
  Fra flyvehåndbok:
  
  • 
    Velge VFR-høyde ut fra retningen – bruk ytelseskurve for marsjflyving.
    
  • 
    Ytelses-data for stigning: ”cruise-climb” (fart mellom beste stigerate og vanlig marsjhastighet)
    
  • 
    Finn TAS fra ytelseskurve for aktuell høyde.
    
  • 
    Korriger TAS for vind og finn GS (bakkefarten).
    
  • 
    Ut fra GS, finn tid for hver legg og summen av disse (totaltid)
    
• 
  Drivstoff:
  
  • 
    Krav: 45 min reservebeholding.
    
  • 
    Regn 15 min for oppstart, motorprøve, taksing og avgang om ikke annet er oppgitt i flyvehåndboken.
    
  • 
    Forbruk under stigning til marsjhøyde: finnes i flyvehåndboken.
    
  • 
    Forbruk under marsjflygning: bruk ytelsesdata i flyvehåndboken.
    

1.10Vekt og ballanse

• 
  Flyets tyngedpunkt innenfor tillatte grenser.
  
• 
  Lasten er stuet og sikret.
  
• 
  Totalvekten < flyets tillatte totalvekt.
  

• 
  Plan loddrett på flyets lengdeakse som moment regnes ut fra.
  
• 
  Endring av flyets utstyr => ny tyngdepunktsberegning.
  
• 
  Hevarm: momentarm fra ref.planet som enten hever eller senker nesen.
  
• 
  Moment: produktet avvekten og armen
  
• 
  Tomvekt: Vekt av fly med fastmontert utstyr, hydraulisk olje, evt kjøleveske og ikke utnyttbart drivstoff.
  

• 
  Beregnes ved tomvekt.
  
• 
  Flyet i vater.
  
• 
  Understellet ikke i spenn.
  
• 
  I hangar (slik at vingene ikke utøver løft)
  
• 
  Finn vekt på hvert hjul og regn ut moment til referanseplan.
  

• 
  Må ligge innenfor et bestemt område for at flyet skal være luftdyktig.
  
• 
  Oppgis enten i tommer foran og bak ref.plan eller som ”konvolutt”.
  
• 
  Utility kategori: mindre ”konvolutt” pga karftigere manøvre / høyere lastfaktor.
  

• 
  Store fly: stasjoner (stasjonsnr = tommer fra ref.plan)
  
• 
  Små fly: kun et lasterom => kun en lengde fra ref.plan (midt i).
  
• 
  Lasten bør sentreres i lasterommet
  
• 
  Vekten bør fordeles på hele gulvflaten.
  
• 
  Lasten må sikres/surres.
  

• 
  Flygehåndboken må korrigeres.
  
• 
  Nytt utstyr installeres vanligvis bak tyngdepunktet => økt tomvekt og tyngepunt lengre bak => mot instabilitet.
  
• 
  Veie og finne moment for det som fjernes og det som monteres.
  
• 
  Montering foran tyngdepunkt: negativt moment (bak: positivt)
  

• 
  Skal utførers før hver flyging – fartøysjef er ansvarlig.
  
• 
  Omregning pund/kg: 1 lb = 0,454 kg (1 kg = 2,2 lb)
  
• 
  Fremgangsmåte – bergning av plassering av tyngdepunkt
  

1. 
   regn ut moment for hvert vektelement (pilot, passasjer, fuel, baggasje).
   
2. 
   summer momentene.
   
3. 
   regn ut tyngdepunktets plassering i forhold til ref.plan = totalmoment / totalvekt.
   

1.11Strukturelle påkjenninger på bakken

• 
  Bruk av flaps ved landing => mindre fart => mindre belastning.
  
• 
  Understell er primært konstruert for å oppta vertikale krefter.
  
• 
  Ved sidevind: sideveis belastning på understellet.
  

• 
  Bruk lav hastighet => mindre strukturell belastning og enklere å se hindringer.
  
• 
  Nesehjulet: mekanisme for manøvrering overbelastes ved for krapp sving.
  
• 
  Halehjul: lav taksehastighet for å unngå ”ground loop”.
  

2Fly og motorlære

2.1Flykonstruksjoner

• 
  Modifisert skallkonstruksjon (semi monocoque fuselage)
  
  • 
    vanligste metode på nyere fly
    
  • 
    spant avstives av langsgående lister (stringere) og kles med duraluminium.
    
• 
  Fagverkskonstruksjon (truss fuselage) – vanlig på eldre/selvbygde fly.
  

• 
  Selvbærende (eks Piper), eller avstivet med stag (eks Cessna)
  
• 
  Oppbygging
  
  • 
    Bærebjelke (hovedbjelke) og sekundærbjelke – overfører løft til flykroppen.
    
  • 
    Ribber (spant) - avstiver vingen og gir den ønsket form.
    
  • 
    Bekledning – tynt lag duraluminium.
    
  • 
    Kontrollflater (flaps, balanseror) – festes til sekundærbjelken.
    
• 
  Plassering: Lavvinget, midtvinget, skuldervinget, høyvinget, parasollvinget.
  

• 
  Hensikt: stabilisering og styring
  
• 
  Deler: Finne (vertikal stabilisator), haleflate (horisontal stabilisator), sideror og høyderor.
  
• 
  Finne og haleflate bygges opp som en vinge.
  
• 
  Finnen monteres litt på skrå – for å motvike virkningen av propellstrømmen.
  
• 
  Stabilator: Kombinert haleflate og høyderor – piloten kontrollerer hele flaten.
  

2.1.1Primære styreorganer

• 
  Rorene søker tilbake til nøytral posisjon pga værhane-effekten. Krever forholdsvis store krefter for å holde rorutslag.
  
• 
  Horn: en del av roret ligger bak hengslelinjen => redusert værhane-effekt.
  

• 
  Feilaktig plassering av tyngepunkt bak hengslelinjen kan føre til flutter.
  
• 
  Innvendig avballansering med vekter: for ror med horn eller tilbaketrukket hengslelinje.
  
• 
  Andre ror: utvendig vekter = ”bob weight”.
  

• 
  Typer (max % økning i løftet): Enkel (50%), split (60%), slotted (65%), zap, fowler (90%)
  
• 
  Avgang: lite/moderat (10-25°) => økt løft
  
• 
  Landing: full flaps (opptil 60°) => økt løft og økt motstand.
  

• 
  Åpning i fremkant av vingen (ved at en slat beveges ut fra vingen)
  
• 
  Kan åpnes automatisk ved høy α.
  
• 
  Forsinker utvikling av turbulens over vingen => kan fly med høyere α (dobling).
  

• 
  Sideror: kontrolleres med siderorspedalene. En pedal ned => den andre opp.
  
• 
  Høyderor: stikke frem (ror ned = nese ned) og tilbake.
  
• 
  Balanseror: Stikke venstre (venstre ror opp, høyre ror ned = roll venstre) og høyre.
  
• 
  Balanserorsbrems: flyet svinger motsatt av krenging pga større løft, og dermed større motstand på vingen som løftes. Kan motvirkes med:
  
  • 
    Differensiert rorutslag (mindre utslag på nedadgående ror, dvs ”opp”-vingen)
    
  • 
    Friserror: forkant på oppadgående ror stikker litt under vingen (økt motstand).
    
• 
  Trimror: hengslet til bakkant av hovedroret – for å unngå kontinuerlig rorbruk
  
• 
  Trimtab: faste plater som bare kan trimmes på bakken.
  
• 
  Servoror: piloten kontrollerer dette i stedet for hovedroret – mindre kraft nødvendig for rorkontroll.
  

2.1.2Understell

• 
  Lette å manøvrere på bakken, god sikt.
  

• 
  Lavere vekt, mindre motstand, større hastighet, mindre drivstoff-forbruk.
  
• 
  Vanskelig å manøvrere på bakken – fare for ”gound loop” (tyngepunktet bak forhjulene) og dårlig sikt fremover.
  

• 
  Ingen krav til mønster – ”slicks” ok.
  
• 
  Sprekker – må vurderes av teknisk ansvarlig.
  
• 
  Kan slites ujevnt pga for eksempel hard oppbremsing .
  
• 
  Fjæring: gummistropper/gummiklosser, bladfjær, spiralfjær, hydraulisk, pneumatisk.
  

• 
  To funksjoner: stoppe (bremse) og svinge (separate bremser for hvert hovedhjul).
  
• 
  Dagens fly: nesten utelukkende hydrauliske bremser.
  
• 
  Eldre fly: mekaniske trommelbremser – dårlig virkning ved varmgang.
  
• 
  Parkeringsbrems: håndtak låser bremsene i posisjon for maks virkning.
  

• 
  Snø dypere enn ca 5 cm => bør ha skiunderstell.
  
• 
  Fly og skiunderstell/flottør skal hver for seg være godkjent.
  
• 
  Ski: godkjent kurs og utsjekk med instruktør.
  
• 
  Flottør: godkjent kurs og utsjekk med kontrollant.
  
• 
  Begge varianter kan være opptrekkbare.
  

• 
  Kontrolleres fra spak i cockpit.
  
• 
  Indikator-lamper: inne og låst / nede og låst.
  
• 
  Vanlig med nødsystem dersom hovedsystemet ikke er mekanisk.
  

• 
  Skal være lette å betjene fra kabinen, og ikke skape farlig forurensing ved bruk.
  
• 
  Sjekk: plombe, trykk (grønt område), inspeksjonsdato, festeanordning.
  
• 
  Skal kunne nås fra førerposisjon.
  
• 
  I motorrommet: aktiveres av pilot eller automatisk av G-krefter.
  

• 
  Låser rorene når flyet står på bakken.
  
• 
  For å unngå at rorene står og slår mot endestoppene.
  
• 
  Kan være utformet som låsepinner, eller f.eks bøyle over halefinnen.
  
• 
  Bør være utstyrt med rød vimpel slik at de ikke blir glemt