Kapittel i Mediemøter 1
(tidsbruk per kap)
|
Undervisningstips
|
Tilhørende sider i læreboka
|
Kompetansemål i læreplanen
|
|
Kapittel 1
Hva er kommunikasjon?
(1 uke)
|
-
Læreren innleder om begrepet ”kommunikasjon” ved å vise at kommunikasjon ikke bare er hva vi sier, men også hva vi gjør. Elevene kan bidra med eksempler på kroppsspråk (sint, lei seg, redd etc).
-
Hva mener elevene selv at de kommuniserer ut fra valg av klesstil, hårfrisyre, tatovering?
-
Læreren samtaler med elevene om hvilke kommunikasjons-former som passer best i ulike situasjoner. Elevgrupper kan lage beskjeder (frieri, alvorlig beskjed fra legen) som de deretter skal plassere i det private eller i det offentlige rom. Disse vurderingene kan diskuteres i klassen. Elevene gjør oppgaven
”Valg av kommunikasjonsmåte” (kap 1) på nettsiden Lokus og arbeidsoppgavene 1 og 2 på side 14 i læreboka.
-
Diskuter begrepene personlig kommunikasjon, masse-kommunikasjon og sammensatt kommunikasjon. Oppgavene ”Hva er kommunikasjon?” og ”Nettmediet” på Lokus.
|
|
Elevene skal kunne …
-
gjøre rede for enkle kommunikasjons-modeller
|
|
Kapittel 2
Å forstå kommunikasjon
(2 uker)
|
-
Elevene introduseres for prosessmodellen. Oppgaven ”Prosessmodellen” på Lokus.
-
Elevene introduseres for tekstmodellen.
-
Læreren forteller elevene om ulike typer tegn ved å vise bildeeksempler. Oppgaven ”symbol, indeks, ikon” på Lokus. Elevene får i oppgave å gå ut for å ta bilde av ulike tegn. Noen av elevene presenterer bildene de har tatt. Elevene forklarer for klassen hva de har tatt bilde av.
-
Læreren introduserer begrepene denotasjon og konnotasjon. Læreren viser hvordan begrepene brukes i møte med et bilde. Elevene kan få i oppgave å ta et bilde selv eller finne et bilde som de skal si eller skrive noe om med utgangspunkt i disse begrepene.
-
Oppgaven ”denotasjon og konnotasjon” på Lokus og arbeidsoppgave 7 i læreboka.
|
|
-
gjøre rede for enkle kommunikasjons-modeller
|
|
Kapittel 3
Analyse og informasjonsinnhenting
(2 uker)
|
-
Elevene øves opp i å analysere ved hjelp av prosessmodellen og tekstmodellen. Læreren gjennomgår sammen med klassen analyseeksempelet (Saab) på side 27-28 i læreboka.
-
Arbeidsoppgavene 1, 2 og 3 på side 35 i læreboka.
-
Elevene kan bli bedt om å finne reklameannonse som skal analyseres. Noen elever kan presentere en enkel analyse for resten av klassen.
-
Diskuter viktigheten av kildekritikk i forhold til bruk av Internett.
-
Arbeidsoppgave 5 på side 35 ber elevene om å ta stilling til hvorvidt store informasjons-mengder gjør oss klokere.
-
Oppgaven ”Kildekritikk” på Lokus
|
|
|
Kapittel 4
Medienes uttrykk
(1 uke)
|
-
Elevene introduseres for begrepene sammensatt tekst og konvensjon.
-
Ved hjelp av medieeksempler diskuterer læreren med klassen om sjangere slik de kommer til uttrykk innenfor flere medier (film, tv, tegneserie, data- og konsollspill, litteratur etc).
-
Oppgaven ”Sjanger” på Lokus.
-
Nedenfor følger medieeksempler som kan vises og diskuteres i klassen.
Film:
”Drag me to Hell” (2009) av Sam Raimi = grøsserfilm
”Fritt vilt II” (2008)
”Død snø” (2009) av Tommy Wirkola = splatterfilm
”Hangover” (2009) av Jon Lukas = komedie
Tv-episode:
”Hotel Cæsar” (såpeserie)
”CSI” (krim)
”Ugly Betty (komedie)
Data-/konsollspill:
”World of Warcraft” (fantasi)
”Call of Duty” (action/skytespill)
”MarioKart” (bilspill).
-
Oppgaven ”Sjanger” på Lokus.
-
Ved hjelp av medieeksempler diskuterer klassen begrepene fakta, fiksjon og faksjon.
-
Oppgaven ”Fakta og fiksjon” på Lokus
-
Arbeidsoppgave 4 på side 47 i læreboka.
|
|
-
gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
-
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
-
gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologisk og samfunnsmessig utvikling
|
|
Kapittel 5
Bilder og fotografier
(1 uke)
|
-
Elevene presenteres for ulike typer bilder i papiraviser, nettaviser og ukeblader. Elevene lærer betydningen av begreper som portrett, gruppebilde, illustrasjon og montasje.
-
Med utgangspunkt i rammen ”Bildeteksten forankrer bildet” på side 53 får elevene i oppgave å lage hver sin tenkte bildetekst til et aktuelt nyhetsbilde som læreren presenterer.
-
Fordypningsoppgave på side 58 i læreboka tar utgangspunkt i en rekke ukeblader som læreren tar med (eller elevene?).
-
Oppgavene ”Bildeanalyse” og ”Bilder og fotografier” på Lokus.
|
|
-
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
|
|
Kapittel 6
Levende bilder – film og fjernsyn
(2 uker)
|
-
Læreren viser korte eksempler på spillefilm, kortfilm, dokumentarfilm og animasjonsfilm. Elevene kommer fram til viktige kjennetegn ved disse filmtypene. Oppgaven ”Filmtyper” på Lokus.
-
Elevene lærer begreper som kinematografi, perspektiv, panorering, zoom, kjøring, utsnitt. Ved å se på et filmeksempel kan elevene vise at de gjenkjenner ulik bruk av kamera.
-
Ved å se på film kan man se eksempler på synlig og usynlig klipping, point-of-view-bilde og aksebrudd.
-
Ved å se utdrag fra en film kan elevene finne eksempler på de fire typene lyd.
-
Elevene introduseres for den klassiske Hollywood-dramaturgien. Gjennom eksempelet ”Hannah Montana – The Movie” (2009), kan elevene se hvordan filmen følger denne strukturen, og hvordan den har en dobbel konfliktstruktur (en ytre handling om berømmelse, en indre handling om kjærlighet)
-
Oppgaven ”Dramaturgi-modellen” på Lokus.
|
|
-
gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
-
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
|
Kapittel 7
Digitale medier
(2 uker)
| -
Klassen ser i fellesskap på en nettside. Diskuter lenke- og navigasjonssystem etter at elevene har lest om konvensjoner på web på side 76-78 i læreboka.
-
Oppgaven ”Fildeling” på Lokus.
-
Oppgaven ”Digitale medier” på Lokus.
-
Arbeidsoppgave 3 på side 87 i læreboka. Musikkfestival kan gjerne byttes ut med et annet tema.
-
Oppgaven ”Vett på nett” på Lokus.
-
Fordypningsoppgave 1 på side 87 i læreboka.
|
| -
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
|
|
Kapittel 8
Journalisten
(3 uker)
|
-
Innledning med grunnleggende spørsmål: Hva er en journalist? Hva er en redaksjon? Hva er en nyhet?
-
Elevene presenteres for nyhetskriteriene (KVEISA) ved hjelp av medieeksempler fra tv, radio eller presse.
-
Oppgaven ”Nyhetskriteriene” på Lokus
-
Mens man arbeider med nyhetskriteriene gjør elevene fordypningsoppgave 1 på side 110 i læreboka.
-
Som hjemmelekse i løpet av en uke kan elevene gjøre arbeidsoppgave 1 på side 110 i læreboka.
-
Diskuter kildekritikk, objektivitet og vinkling med utgangspunkt i en aktuell nyhetssak.
-
Snakk om oppbygning av en avisartikkel (side 101 i læreboka) og fortellestruktur (side 102-103 i læreboka) i forbindelse med at elevene selv arbeider med en journalistisk oppgave. I dette prosjektet skal elevene øve seg på å sette opp en artikkel, samt å formidle nyheten ved hjelp av den omvendte pyramiden.
-
Oppgaven ”Oppbygging av en avisartikkel” på Lokus.
-
Læreren forteller om pressens eget regelverk og viser eksempler på presseetiske problemstillinger.
-
Oppgaven ”Vær varsom-plakaten” på Lokus.
-
Fordypningsoppgave 2, om Tekstreklameplakaten, på side 110 i læreboka.
|
|
-
gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
-
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
-
bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk
-
følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter
|
Kapittel 9
Reklameskaperen
(2 uker)
| -
Læreren introduserer begrepene reklame, markedsføring og merkevarebygging og skjult reklame.
-
Ved å arbeide med arbeidsoppgave 1 på side 123 i læreboka presesenterer elevgrupper målgrupper som de mener passer med ulike produkter/tjenester.
-
Læreren tar opp temaet ”Reklame og etikk” ved å vise til eksempler på f.eks kjønnsdiskriminerende reklame og reklame for tobakk. Elevene leser om regelverket på side 116-118 i læreboka før de setter i gang med arbeidsoppgave 4 på side 123 i læreboka.
-
Elevene kan velge om de vil gjøre arbeidsoppgave 5 eller fordypningsoppgaven på side 123 i læreboka. Eleven(e) presenterer funnene sine for klassen.
|
| -
gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk
-
bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon
og journalistikk
|
|
Kapittel 10
Kommunikatøren
(2 uker)
|
-
Læreren hjelper elevene med å forstå betegnelsen informasjon og samfunnskontakt, hva som legges i begrepet organisasjon, og begrepene intern og ekstern kommunikasjon.
-
Oppgaven ”Intern og ekstern kommunikasjon” på Lokus.
-
Etter å ha introdusert begrepet omdømme diskuterer elevene lokale bedrifters omdømme (arbeidsoppgave 2 på side 132 i læreboka).
-
Oppgaven ”Omdømmestyrking” på Lokus.
-
Læreren gjennomgår teksten på side 130-131 om hvordan en kommunikatør arbeider. Etter å ha fått en innføring i hvordan en kommunikasjonsplan settes opp og følges, kan grupper av elever sette i gang med enten fordypningsoppgave 1 eller 2 på side 132 i læreboka.
-
Filmtips: ”Thanks for smoking”
|
|
-
gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk
-
bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk
|
|
Kapittel 11
Mediebruk
(1 uke)
|
-
Kapitlet introduseres ved at læreren samtaler om elevenes egen mediebruk. Hvilke medier bruker elevene mest?
-
Oppgaven ”Ungdommers mediebruk” på Lokus
-
I løpet av uka lager den enkelte elev statistikk over sin egen mediebruk. Besvarelsen av denne oppgaven (arbeids-oppgave 1 på side 141) kan leveres inn.
-
Oppgaven ”Ungdoms medievaner” på Lokus
|
|
|
Kapittel 12
Mediepåvirkning
(1 uke)
|
-
Læreren presenterer de tre hovedteoriene for medie-påvirkning. Elevene leser s. 145-149 i læreboka.
-
Klassen studerer en film, tv-serie eller et data-/konsoll-spill. Medieeksempelet inneholder rollemodeller som har egenskaper eller utseende som oppfattes som positivt i vår kultur.
Eksempler: En reality-tv-serie som handler om unge menesker (Paradise Hotel), filmer som ”Twilight” eller ”Transformers”, eller et dataspill som baserer seg på voldsutøvelse..
Elevene deles inn i grupper, hvor hver gruppe får i oppgave
å uttale seg på vegne av en av mediepåvirkningsteoriene. Læreren kan arrangere paneldebatt hvor elevene argumenterer for sitt syn på hvorvidt medieeksempelet, eller medier i sin helhet, påvirker oss.
-
Oppgaven ”Påvirkningsteorier” på Lokus
|
|
-
gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
|
Kapittel 13
Medienes makt
(2 uker)
|
-
Med utgangspunkt i aviser og tv-innslag fra de siste dagene arbeider elevene med arbeidsoppgave 1 på side 162 i læreboka.
-
Fordypningsoppgave 3 på side 162 i læreboka. Til denne oppgaven trenger elevene tilgang til en av de siste dagers aviser og nyhetssendinger i radio og fjernsyn (f.eks fra www.nrk.no)
-
Etter en introduksjon om medieeierskap i Norge, kan elevene arbeide med oppgaven ”Aviseierskap” på Lokus
|
|
-
gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
-
drøft hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritets-befolkning og minoritetsgrupper
|
Kapittel 14
Mediepolitikk
(2 uker)
|
-
Læreren introduserer begrepet allmennkringkasting.
-
Oppgaven ”Mediepolitikk” på Lokus.
-
Arbeidsoppgave 2 på side 173 i læreboka kan utvides til et praktisk medieprosjekt hvor konseptet realiseres i form av et tv-innslag.
-
Læreren forteller om oppgavene til Medietilsynet og om filmsensur i Norge fra 1913 til i dag. Klassen kan se filmen ”Life of Brian” eller en annen film som ble sensurert (arbeidsoppgave 4 på side 173 i læreboka).
-
Oppgaven ”Medietilsynet” på Lokus.
-
Etter at elevene har fått en innføring i årsakene til at vi har pressestøtte i Norge, kan elevene arbeide med fordypningsoppgave 1 på side 173 i læreboka.
|
|
-
gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
-
drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjons-virksomhet
|
Kapittel 15
Fra annonseaviser til en moderne presse
(1 uke)
|
-
Elevene leser s. 176-179 i læreboka.
-
Fordypningsoppgaven på side 180 i læreboka. Elevene diskuterer funnene de har gjort på nb.no.
-
Oppgaven ”Etablering av dagsaviser” på Lokus.
-
Oppgaven ”Partiaviser i Norge” på Lokus.
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
|
Kapittel 16
Nye massemedier – film og radio
(2 uker)
|
-
Læreren introduserer elevene for tidlig norsk filmhistorie ved å vise korte utdrag fra filmer.
Haakon VIIs signingsferd er utgitt på DVD
”Markens grøde” (DVD)
”Brudeferden i Hardanger” (DVD)
”Den store barnedåpen” (DVD)
Får man tak i Tancred Ibsen-filmer som ”Fant” eller ”Gjest Baardsen”, kan de vises i sin hehet.
-
Oppgavene ”Norsk filmhistorie” og ”Filmklassikere” på Lokus
-
Fordypningsoppgave 2 på side 188 i læreboka
-
Om temaet reklame og politisk agitasjon, kan elevene arbeide med fordypningsoppgave 4 på side 188 i læreboka. Elevene starter da med å se dokumentaren De vil ta jentene våre! Valgfilmer 1928-1936 (DVD)
-
Læreren forteller om medienes rolle under okkupasjonen. Klassen diskuterer sensurproblematikken med utgangspunkt i arbeidsoppgave 3 på side 188 i læreboka.
-
Oppgaven ”Quislings radiotale 9. april 1940” på Lokus
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
|
Kapittel 17
Medier i fellesskapets tjeneste
(2 uker)
|
-
Læreren forteller om framveksten av tegneserier i Norge i etterkrigstiden. Bokserien ”Donald Duck. De komplette årgangene” (Egmont Serieforlaget) inneholder en rekke interessante medie-historiske artikler om tegneserienes, og spesifikt Donald Duck-bladets, plass i etterkrigssamfunnet.
-
Oppgaven ”Donald Duck i Norge” på Lokus.
-
Mange av de klassiske NRK-radioprogrammene er tilgjengelige, og utdrag kan avspilles for elevene
Radiotips:
”Dickie Dick Dickens”
”God aften, mitt navn er Cox”
Anne-Cath. Vestlys barnetimeserie om ”Ole Aleksander”. Særlig interessant er furoren det skapte i samtiden da det ble fortalt at babyer vokser i mors mage.
Sportssendinger kan man få tak i enten fra NRKs hjemmeside eller fra CD-en som følger med boken ”Magiske øyeblikk”.
-
Elevene lærer om norsk etterkrigsfilm. ”Døden er et kjærtegn” eller ”Ni liv” kan vises (begge er utgitt på DVD).
-
Oppgaven ”Norske filmklassikere” på Lokus
-
Klassen ser en amerikansk film fra etterkrigsperioden som hadde appell hos ungdom. Klassen diskuterer fordypningsoppgave 2 på side 194 i læreboka. Filmtips:
”Rebel without a Cause”
”The Wild One”
”The Blackboard Jungle”
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
|
Kapittel 18
Fjernsynet utfordrer de andre mediene
(2 uker)
|
-
Læreren innleder om fjernsynets barndom i Norge. Begrepet public service er sentralt. Deretter arbeider elevene med fordypningsoppgaven på side 200 i læreboka. Oppgaven legger opp til at elevene besøker en lokalavis eller et bibliotek som oppbevarer eldre avisårganger.
-
Elevene arbeider med oppgaven ”Månelandingen som mediebegivenhet” på Lokus. Oppgaven åpner for refleksjoner som kan presenteres og diskuteres i klassen.
-
Klassen ser en film fra denne perioden. Læreren innleder med å sette filmen inn i en historisk sammenheng. Etter visningen diskuterer klassen hva de har sett.
Filmtips:
”Easy Rider”
”Some like It Hot”
”A Hard Day´s Night”
”Goldfinger”
”The Graduate”
”Saturday Night Fever”
Av norske filmer er disse tilgjengelige på DVD:
”Flåklypa Grand Prix”
”Lasse og Geir” (Wam&Vennerød)
”Det største spillet”
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
|
Kapittel 19
Monopoloppløsning og nye aktører
(2 uker)
|
-
Læreren forteller elevene om den store omveltningen som ble satt i gang da NRK mistet kringkastingsmonopolet i 1981.
-
Elevene får i lekse å intervjue sine foreldre/besteforeldre om overgangen fra monopol til konkurranse. Opplevde de at tilbudet ble bedre? Svarene presenteres for klassen.
-
Opptak fra tidlige TVNorge-sendinger (Casino) er tilgjengelig på nettsteder.
-
Oppgavene ”Oppløsning av NRK-monopolet”, ”Fra monopol til konkurranse” og ”Monopoloppløsning og nye aktører” på Lokus
-
Filmtips: den norske filmen ”Piratene” fra 1983 omhandler ulovlig nærradiovirksomhet.
-
Læreren introduserer ”Dynastiet”-debatten fra 1980-tallet. Klassen ser en tidlig episode fra serien (DVD). Elevene arbeider med fordypningsoppgave 1 på side 206 i læreboka.
”Orions belte”
”Åpen fremtid” (Wam&Venner)
”Drømmeslottet” (Wam&Vennerød)
” Mitt liv som hund”
”E. T. – The Extra-Terrestrial”
”Back to the Future”
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
|
Kapittel 20
Digitale medier og globale perspektiver
(1 uke)
|
-
Læreren innleder ved å snakke om Internetts utvikling. Elevene leser s. 207-209 i læreboka. Elevene arbeider med arbeidsoppgave 2 på side 213 i læreboka. Resultatene kan innleveres og presenteres digitalt for klassen.
-
Ved å arbeide med arbeidsoppgave 4 på side 213 i læreboka, får elevene et oversiktsbilde over NRKs utvikling fra 1933 og fram til i dag. Hvilke utviklingstrekk peker seg ut?
-
Hva kjennetegner dagens norske filmer?
Filmtips:
”Kautokeino-opprøret”
”Svik”
”Fatso”
”De usynlige”
”Tomme tønner”
|
|
-
beskrive hovedtrekkene i mediehistorien
-
drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritets-befolkning og minoritets-grupper
|
|
Ekstratid
Repetisjon
Prøver
(5 uker)
|
|
|
|
Til sammen 34 uker
|
|
|
|
Yüklə 134 Kb.