Ana səhifə

Mediemøter 1 Årsplan for programfaget Mediekommunikasjon i felles programfag i Vg1 Medier og kommunikasjon


Yüklə 118.44 Kb.
tarix25.06.2016
ölçüsü118.44 Kb.

Mediemøter 1

Årsplan for programfaget Mediekommunikasjon

i felles programfag i Vg1 Medier og kommunikasjon

Her er et forslag til en årsplan for Medier og kommunikasjon, som tar utgangspunkt i Mediemøter 1. Årsplanen tar utgangspunkt i at det settes av mellom to og fem ukentlige undervisningstimer, men den enkelte lærer kan velge fagstoff og oppgaver ut fra hvor mye tid som er til disposisjon. Tidsbruken som her er angitt per kapittel, gjør det mulig med en akseptabel grad av fordypning i lærestoffet. Dersom det er ønsker om sterkere fordypning i enkelte deler av lærestoffet, må andre deler tas mer som orienteringsstoff.


Den siste delen av skoleåret kan brukes til repetisjon, sluttvurdering og eksamenstrening dersom det er tid. Bedriftsbesøk gjennomføres når det passer i skoleåret.



Kapittel i Mediemøter 1

(tidsbruk per kap)


Undervisningstips

Tilhørende sider i læreboka


Kompetansemål i læreplanen

Kapittel 1

Hva er kommunikasjon?
(1 uke)





  • Læreren innleder om begrepet ”kommunikasjon” ved å vise at kommunikasjon ikke bare er hva vi sier, men også hva vi gjør. Elevene kan bidra med eksempler på kroppsspråk (sint, lei seg, redd etc).




  • Hva mener elevene selv at de kommuniserer ut fra valg av klesstil, hårfrisyre, tatovering?




  • Læreren samtaler med elevene om hvilke kommunikasjons-former som passer best i ulike situasjoner. Elevgrupper kan lage beskjeder (frieri, alvorlig beskjed fra legen) som de deretter skal plassere i det private eller i det offentlige rom. Disse vurderingene kan diskuteres i klassen. Elevene gjør oppgaven

”Valg av kommunikasjonsmåte” (kap 1) på nettsiden Lokus og arbeidsoppgavene 1 og 2 på side 14 i læreboka.


  • Diskuter begrepene personlig kommunikasjon, masse-kommunikasjon og sammensatt kommunikasjon. Oppgavene ”Hva er kommunikasjon?” og ”Nettmediet” på Lokus.





  • 8-13


Elevene skal kunne …




  • gjøre rede for enkle kommunikasjons-modeller

Kapittel 2

Å forstå kommunikasjon
(2 uker)





  • Elevene introduseres for prosessmodellen. Oppgaven ”Prosessmodellen” på Lokus.




  • Elevene introduseres for tekstmodellen.




  • Læreren forteller elevene om ulike typer tegn ved å vise bildeeksempler. Oppgaven ”symbol, indeks, ikon” på Lokus. Elevene får i oppgave å gå ut for å ta bilde av ulike tegn. Noen av elevene presenterer bildene de har tatt. Elevene forklarer for klassen hva de har tatt bilde av.




  • Læreren introduserer begrepene denotasjon og konnotasjon. Læreren viser hvordan begrepene brukes i møte med et bilde. Elevene kan få i oppgave å ta et bilde selv eller finne et bilde som de skal si eller skrive noe om med utgangspunkt i disse begrepene.




  • Oppgaven ”denotasjon og konnotasjon” på Lokus og arbeidsoppgave 7 i læreboka.





  • 15-23






  • gjøre rede for enkle kommunikasjons-modeller

Kapittel 3

Analyse og informasjonsinnhenting
(2 uker)





  • Elevene øves opp i å analysere ved hjelp av prosessmodellen og tekstmodellen. Læreren gjennomgår sammen med klassen analyseeksempelet (Saab) på side 27-28 i læreboka.




  • Arbeidsoppgavene 1, 2 og 3 på side 35 i læreboka.




  • Elevene kan bli bedt om å finne reklameannonse som skal analyseres. Noen elever kan presentere en enkel analyse for resten av klassen.




  • Diskuter viktigheten av kildekritikk i forhold til bruk av Internett.




  • Arbeidsoppgave 5 på side 35 ber elevene om å ta stilling til hvorvidt store informasjons-mengder gjør oss klokere.




  • Oppgaven ”Kildekritikk” på Lokus





  • 25-34









Kapittel 4

Medienes uttrykk
(1 uke)




  • Elevene introduseres for begrepene sammensatt tekst og konvensjon.




  • Ved hjelp av medieeksempler diskuterer læreren med klassen om sjangere slik de kommer til uttrykk innenfor flere medier (film, tv, tegneserie, data- og konsollspill, litteratur etc).




  • Oppgaven ”Sjanger” på Lokus.




  • Nedenfor følger medieeksempler som kan vises og diskuteres i klassen.

Film:

”Drag me to Hell” (2009) av Sam Raimi = grøsserfilm

”Fritt vilt II” (2008)

”Død snø” (2009) av Tommy Wirkola = splatterfilm

”Hangover” (2009) av Jon Lukas = komedie

Tv-episode:

”Hotel Cæsar” (såpeserie)

”CSI” (krim)

”Ugly Betty (komedie)
Data-/konsollspill:

”World of Warcraft” (fantasi)

”Call of Duty” (action/skytespill)

”MarioKart” (bilspill).




  • Oppgaven ”Sjanger” på Lokus.




  • Ved hjelp av medieeksempler diskuterer klassen begrepene fakta, fiksjon og faksjon.




  • Oppgaven ”Fakta og fiksjon” på Lokus




  • Arbeidsoppgave 4 på side 47 i læreboka.






  • 38-46





  • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem




  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier




  • gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologisk og samfunnsmessig utvikling



Kapittel 5

Bilder og fotografier
(1 uke)





  • Elevene presenteres for ulike typer bilder i papiraviser, nettaviser og ukeblader. Elevene lærer betydningen av begreper som portrett, gruppebilde, illustrasjon og montasje.




  • Med utgangspunkt i rammen ”Bildeteksten forankrer bildet” på side 53 får elevene i oppgave å lage hver sin tenkte bildetekst til et aktuelt nyhetsbilde som læreren presenterer.



  • Fordypningsoppgave på side 58 i læreboka tar utgangspunkt i en rekke ukeblader som læreren tar med (eller elevene?).




  • Oppgavene ”Bildeanalyse” og ”Bilder og fotografier” på Lokus.






  • 48-57






  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier



Kapittel 6

Levende bilder – film og fjernsyn
(2 uker)





  • Læreren viser korte eksempler på spillefilm, kortfilm, dokumentarfilm og animasjonsfilm. Elevene kommer fram til viktige kjennetegn ved disse filmtypene. Oppgaven ”Filmtyper” på Lokus.




  • Elevene lærer begreper som kinematografi, perspektiv, panorering, zoom, kjøring, utsnitt. Ved å se på et filmeksempel kan elevene vise at de gjenkjenner ulik bruk av kamera.




  • Ved å se på film kan man se eksempler på synlig og usynlig klipping, point-of-view-bilde og aksebrudd.




  • Ved å se utdrag fra en film kan elevene finne eksempler på de fire typene lyd.




  • Elevene introduseres for den klassiske Hollywood-dramaturgien. Gjennom eksempelet ”Hannah Montana – The Movie” (2009), kan elevene se hvordan filmen følger denne strukturen, og hvordan den har en dobbel konfliktstruktur (en ytre handling om berømmelse, en indre handling om kjærlighet)




  • Oppgaven ”Dramaturgi-modellen” på Lokus.






  • 59-73




  • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem




  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier




Kapittel 7

Digitale medier


(2 uker)

  • Klassen ser i fellesskap på en nettside. Diskuter lenke- og navigasjonssystem etter at elevene har lest om konvensjoner på web på side 76-78 i læreboka.




  • Oppgaven ”Fildeling” på Lokus.




  • Oppgaven ”Digitale medier” på Lokus.




  • Arbeidsoppgave 3 på side 87 i læreboka. Musikkfestival kan gjerne byttes ut med et annet tema.




  • Oppgaven ”Vett på nett” på Lokus.




  • Fordypningsoppgave 1 på side 87 i læreboka.



  • 75-86



  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier



Kapittel 8

Journalisten
(3 uker)





  • Innledning med grunnleggende spørsmål: Hva er en journalist? Hva er en redaksjon? Hva er en nyhet?




  • Elevene presenteres for nyhetskriteriene (KVEISA) ved hjelp av medieeksempler fra tv, radio eller presse.




  • Oppgaven ”Nyhetskriteriene” på Lokus




  • Mens man arbeider med nyhetskriteriene gjør elevene fordypningsoppgave 1 på side 110 i læreboka.




  • Som hjemmelekse i løpet av en uke kan elevene gjøre arbeidsoppgave 1 på side 110 i læreboka.




  • Diskuter kildekritikk, objektivitet og vinkling med utgangspunkt i en aktuell nyhetssak.




  • Snakk om oppbygning av en avisartikkel (side 101 i læreboka) og fortellestruktur (side 102-103 i læreboka) i forbindelse med at elevene selv arbeider med en journalistisk oppgave. I dette prosjektet skal elevene øve seg på å sette opp en artikkel, samt å formidle nyheten ved hjelp av den omvendte pyramiden.




  • Oppgaven ”Oppbygging av en avisartikkel” på Lokus.




  • Læreren forteller om pressens eget regelverk og viser eksempler på presseetiske problemstillinger.




  • Oppgaven ”Vær varsom-plakaten” på Lokus.




  • Fordypningsoppgave 2, om Tekstreklameplakaten, på side 110 i læreboka.







  • 90-109






  • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem




  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier







  • bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk




  • følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter




Kapittel 9

Reklameskaperen


(2 uker)

  • Læreren introduserer begrepene reklame, markedsføring og merkevarebygging og skjult reklame.




  • Ved å arbeide med arbeidsoppgave 1 på side 123 i læreboka presesenterer elevgrupper målgrupper som de mener passer med ulike produkter/tjenester.




  • Læreren tar opp temaet ”Reklame og etikk” ved å vise til eksempler på f.eks kjønnsdiskriminerende reklame og reklame for tobakk. Elevene leser om regelverket på side 116-118 i læreboka før de setter i gang med arbeidsoppgave 4 på side 123 i læreboka.




  • Elevene kan velge om de vil gjøre arbeidsoppgave 5 eller fordypningsoppgaven på side 123 i læreboka. Eleven(e) presenterer funnene sine for klassen.




  • 111-122



  • gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk




  • bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon

og journalistikk

Kapittel 10

Kommunikatøren
(2 uker)




  • Læreren hjelper elevene med å forstå betegnelsen informasjon og samfunnskontakt, hva som legges i begrepet organisasjon, og begrepene intern og ekstern kommunikasjon.




  • Oppgaven ”Intern og ekstern kommunikasjon” på Lokus.




  • Etter å ha introdusert begrepet omdømme diskuterer elevene lokale bedrifters omdømme (arbeidsoppgave 2 på side 132 i læreboka).




  • Oppgaven ”Omdømmestyrking” på Lokus.




  • Læreren gjennomgår teksten på side 130-131 om hvordan en kommunikatør arbeider. Etter å ha fått en innføring i hvordan en kommunikasjonsplan settes opp og følges, kan grupper av elever sette i gang med enten fordypningsoppgave 1 eller 2 på side 132 i læreboka.




  • Filmtips: ”Thanks for smoking”







  • 124-131






  • gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk




  • bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk



Kapittel 11

Mediebruk
(1 uke)





  • Kapitlet introduseres ved at læreren samtaler om elevenes egen mediebruk. Hvilke medier bruker elevene mest?




  • Oppgaven ”Ungdommers mediebruk” på Lokus




  • I løpet av uka lager den enkelte elev statistikk over sin egen mediebruk. Besvarelsen av denne oppgaven (arbeids-oppgave 1 på side 141) kan leveres inn.




  • Oppgaven ”Ungdoms medievaner” på Lokus






  • 136-140



  • 259-266







Kapittel 12

Mediepåvirkning
(1 uke)




  • Læreren presenterer de tre hovedteoriene for medie-påvirkning. Elevene leser s. 145-149 i læreboka.




  • Klassen studerer en film, tv-serie eller et data-/konsoll-spill. Medieeksempelet inneholder rollemodeller som har egenskaper eller utseende som oppfattes som positivt i vår kultur.

Eksempler: En reality-tv-serie som handler om unge menesker (Paradise Hotel), filmer som ”Twilight” eller ”Transformers”, eller et dataspill som baserer seg på voldsutøvelse..

Elevene deles inn i grupper, hvor hver gruppe får i oppgave

å uttale seg på vegne av en av mediepåvirkningsteoriene. Læreren kan arrangere paneldebatt hvor elevene argumenterer for sitt syn på hvorvidt medieeksempelet, eller medier i sin helhet, påvirker oss.


  • Oppgaven ”Påvirkningsteorier” på Lokus




  • 142-149






  • gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor



Kapittel 13

Medienes makt
(2 uker)







  • Med utgangspunkt i aviser og tv-innslag fra de siste dagene arbeider elevene med arbeidsoppgave 1 på side 162 i læreboka.




  • Fordypningsoppgave 3 på side 162 i læreboka. Til denne oppgaven trenger elevene tilgang til en av de siste dagers aviser og nyhetssendinger i radio og fjernsyn (f.eks fra www.nrk.no)



  • Etter en introduksjon om medieeierskap i Norge, kan elevene arbeide med oppgaven ”Aviseierskap” på Lokus




  • 151-161



  • gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor




  • drøft hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritets-befolkning og minoritetsgrupper



Kapittel 14

Mediepolitikk
(2 uker)





  • Læreren introduserer begrepet allmennkringkasting.



  • Oppgaven ”Mediepolitikk” på Lokus.




  • Arbeidsoppgave 2 på side 173 i læreboka kan utvides til et praktisk medieprosjekt hvor konseptet realiseres i form av et tv-innslag.




  • Læreren forteller om oppgavene til Medietilsynet og om filmsensur i Norge fra 1913 til i dag. Klassen kan se filmen ”Life of Brian” eller en annen film som ble sensurert (arbeidsoppgave 4 på side 173 i læreboka).




  • Oppgaven ”Medietilsynet” på Lokus.




  • Etter at elevene har fått en innføring i årsakene til at vi har pressestøtte i Norge, kan elevene arbeide med fordypningsoppgave 1 på side 173 i læreboka.





  • 163-172



  • gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor




  • drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjons-virksomhet

Kapittel 15

Fra annonseaviser til en moderne presse
(1 uke)




  • Elevene leser s. 176-179 i læreboka.




  • Fordypningsoppgaven på side 180 i læreboka. Elevene diskuterer funnene de har gjort på nb.no.




  • Oppgaven ”Etablering av dagsaviser” på Lokus.




  • Oppgaven ”Partiaviser i Norge” på Lokus.





  • 176-179


  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien

Kapittel 16

Nye massemedier – film og radio
(2 uker)



  • Læreren introduserer elevene for tidlig norsk filmhistorie ved å vise korte utdrag fra filmer.


  • Filmtips:

Haakon VIIs signingsferd er utgitt på DVD

”Markens grøde” (DVD)

”Brudeferden i Hardanger” (DVD)

”Den store barnedåpen” (DVD)

Får man tak i Tancred Ibsen-filmer som ”Fant” eller ”Gjest Baardsen”, kan de vises i sin hehet.


  • Oppgavene ”Norsk filmhistorie” og ”Filmklassikere” på Lokus




  • Fordypningsoppgave 2 på side 188 i læreboka




  • Om temaet reklame og politisk agitasjon, kan elevene arbeide med fordypningsoppgave 4 på side 188 i læreboka. Elevene starter da med å se dokumentaren De vil ta jentene våre! Valgfilmer 1928-1936 (DVD)




  • Læreren forteller om medienes rolle under okkupasjonen. Klassen diskuterer sensurproblematikken med utgangspunkt i arbeidsoppgave 3 på side 188 i læreboka.




  • Oppgaven ”Quislings radiotale 9. april 1940” på Lokus




  • 181-187



  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien

Kapittel 17

Medier i fellesskapets tjeneste
(2 uker)




  • Læreren forteller om framveksten av tegneserier i Norge i etterkrigstiden. Bokserien ”Donald Duck. De komplette årgangene” (Egmont Serieforlaget) inneholder en rekke interessante medie-historiske artikler om tegneserienes, og spesifikt Donald Duck-bladets, plass i etterkrigssamfunnet.




  • Oppgaven ”Donald Duck i Norge” på Lokus.




  • Mange av de klassiske NRK-radioprogrammene er tilgjengelige, og utdrag kan avspilles for elevene

Radiotips:

”Dickie Dick Dickens”

”God aften, mitt navn er Cox”

Anne-Cath. Vestlys barnetimeserie om ”Ole Aleksander”. Særlig interessant er furoren det skapte i samtiden da det ble fortalt at babyer vokser i mors mage.

Sportssendinger kan man få tak i enten fra NRKs hjemmeside eller fra CD-en som følger med boken ”Magiske øyeblikk”.


  • Elevene lærer om norsk etterkrigsfilm. ”Døden er et kjærtegn” eller ”Ni liv” kan vises (begge er utgitt på DVD).

  • Oppgaven ”Norske filmklassikere” på Lokus




  • Klassen ser en amerikansk film fra etterkrigsperioden som hadde appell hos ungdom. Klassen diskuterer fordypningsoppgave 2 på side 194 i læreboka. Filmtips:

”Rebel without a Cause”

”The Wild One”

”The Blackboard Jungle”



  • 189-194


  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien

Kapittel 18

Fjernsynet utfordrer de andre mediene
(2 uker)




  • Læreren innleder om fjernsynets barndom i Norge. Begrepet public service er sentralt. Deretter arbeider elevene med fordypningsoppgaven på side 200 i læreboka. Oppgaven legger opp til at elevene besøker en lokalavis eller et bibliotek som oppbevarer eldre avisårganger.




  • Elevene arbeider med oppgaven ”Månelandingen som mediebegivenhet” på Lokus. Oppgaven åpner for refleksjoner som kan presenteres og diskuteres i klassen.




  • Klassen ser en film fra denne perioden. Læreren innleder med å sette filmen inn i en historisk sammenheng. Etter visningen diskuterer klassen hva de har sett.

Filmtips:

”Easy Rider”

”Some like It Hot”

”A Hard Day´s Night”

”Goldfinger”

”The Graduate”

”Saturday Night Fever”

Av norske filmer er disse tilgjengelige på DVD:

”Flåklypa Grand Prix”

”Lasse og Geir” (Wam&Vennerød)

”Det største spillet”




  • 195-199


  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien

Kapittel 19

Monopoloppløsning og nye aktører
(2 uker)



  • Læreren forteller elevene om den store omveltningen som ble satt i gang da NRK mistet kringkastingsmonopolet i 1981.




  • Elevene får i lekse å intervjue sine foreldre/besteforeldre om overgangen fra monopol til konkurranse. Opplevde de at tilbudet ble bedre? Svarene presenteres for klassen.




  • Opptak fra tidlige TVNorge-sendinger (Casino) er tilgjengelig på nettsteder.




  • Oppgavene ”Oppløsning av NRK-monopolet”, ”Fra monopol til konkurranse” og ”Monopoloppløsning og nye aktører” på Lokus




  • Filmtips: den norske filmen ”Piratene” fra 1983 omhandler ulovlig nærradiovirksomhet.




  • Læreren introduserer ”Dynastiet”-debatten fra 1980-tallet. Klassen ser en tidlig episode fra serien (DVD). Elevene arbeider med fordypningsoppgave 1 på side 206 i læreboka.




  • Filmtips:

”Orions belte”

”Åpen fremtid” (Wam&Venner)

”Drømmeslottet” (Wam&Vennerød)

” Mitt liv som hund”

”E. T. – The Extra-Terrestrial”

”Back to the Future”





  • 201-206


  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien

Kapittel 20

Digitale medier og globale perspektiver
(1 uke)




  • Læreren innleder ved å snakke om Internetts utvikling. Elevene leser s. 207-209 i læreboka. Elevene arbeider med arbeidsoppgave 2 på side 213 i læreboka. Resultatene kan innleveres og presenteres digitalt for klassen.




  • Ved å arbeide med arbeidsoppgave 4 på side 213 i læreboka, får elevene et oversiktsbilde over NRKs utvikling fra 1933 og fram til i dag. Hvilke utviklingstrekk peker seg ut?




  • Hva kjennetegner dagens norske filmer?

Filmtips:

”Kautokeino-opprøret”

”Svik”

”Fatso”


”De usynlige”

”Tomme tønner”






  • 207-212


  • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien




  • drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritets-befolkning og minoritets-grupper

Ekstratid

Repetisjon

Prøver
(5 uker)











Til sammen 34 uker














Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət