25. september: ruderatplantetur til Sødra Cell, Hurum
|
|  Yüklə 49 Kb.
|
| 25. september: ruderatplantetur til Sødra Cell, Hurum
Vi besøkte stedet også i 2001. Over 15 deltagere, både fra Oslo, Telemark og en del mer langveisfarende svensker. Sødra Cell er en stor cellulosefabrikk som importerer tømmer fra mange eksotiske steder i verden – Russland/ Baltikum, eukalyptus fra Argentina, Chile, Uruguay og Brasil, Sydafrika med mer. Både lagringsplassene for tømmer før de går inn i fabrikken og deponier med flis rundt omkring kan by på mye merkelig. Vi hadde funnet mye rart allerede i Moss og Fredrikstad, men dette var lite sammenlignet med alt det som dukket opp her. Heldigvis var en av gjestene Erik Ljungstrand, noe som var meget praktisk, da han som «levende flora» for det meste på stedet kunne navnsette de største merkverdighetene, samt ta noen til senere. TB og Kåre A. Lye hadde tatt en rask rekognoseringstur inne på bedriftsområdet og en av flisfyllingene noen dager tidligere, så vi visste at det sto mye og ventet på oss, samtidig som vi regnet med at en grundigere undersøkelse også ville frembringe enda mer. Det gjorde det også. Vi startet inne på selve bedriftsområdet, på området hvor det lagres tømmer, deriblant mye eukalyptus fra Sydamerika. Her måtte deltagerne ta på seg fullt verneutstyr med hjelm med mer, så vi så opplagt litt snåle ut. Tømmerlageret er omgitt av en voll laget av bark, og denne vollen var en bra start: Noe som raskt tiltrakk seg oppmerksomheten, var en grasiøs og yppig hønsegress Persicaria sp. med mengder av lange, slanke aks. Nær ved sto en vakker haveormehode Echium plantagineum og viste seg frem med vakre, blå blomster. Litt lenger Ø viste det seg at en nå to år gammel busk av smågulltorn Ulex minor med mange grener direkte fra basis og ca bare 20 cm lange blomstret rikt og overdådig trass sin unge alder. Busken ble oppdaget i fjor og var da for ung til å blomstre. En annen plante som også ble oppdaget i fjor og som hadde overlevd var trelupin Lupinus arboreus, en ca 1 m høy plante med solid, forvedet basis og mange skudd, men ingen blomster (hverken i år eller i fjor). Den var ikke på eksakt samme sted i år som i fjor, men er trolig blitt flyttet litt på i forbindelse med anleggsarbeider. Heldigvis hadde den overlevd denne litt voldsomme behandlingen. En tredje erteplante var geitvikke Galega officinalis, et par planter og noen i blomst med vakre klaser av rosa blomster. Den grusete plassen mellom eukvalyptusstablene var innholdsrik, og inneholdt også mye smått som var vanskelig å få øye på. Noen av dem ble tatt med til senere dyrkning. Mesteparten vokste i nordområdet mot vollen, men spredte ting opptrådte over hele området. Spesiell interesse vakte de to erteplantene orientstenkløver Melilotus indicus og lodnetiriltunge Lotus subbiflorus (L. hispidus). Begge disse var velutviklede planter i blomst og frukt. Den første var stivt opprett og med mange skudd nær vollen, den siste en plante med lange, liggende skudd midt på plassen, og er ny for Norge. Av godt utviklede planter ellers fant vi prydløvemunn Antirrhinum majus, mulig argentinakarse cf. Lepidium bonariense, flatfugleklo Ornithopus compressus og gul fugleklo O. pinnatus, strandtiriltunge Lotus tenuis, musekløver Trifolium dubium, nonsblom Anagallis arvensis åkerstorkenebb Geranium dissectum, ramkarse Coronopus didymus, lodneføllblom Leontodon hispidus, norsk mure Potentilla norvegica og småslirekne Persicaria minor. De fleste av disse opptrådte i ett eller noen få individer. Vi fant også ett knøttlite gress i blomst – bare 5 cm høyt, kanskje vårgulaks Anthoxanthum aristatum men høyst usikkert, en fjæreknappart Cotula sp. med fjærdelte blad så vidt i blomst (tatt med til videre dyrkning), to knøttsmå individer av venuspeil men i blomst Legousia cf. hybrida og møllekattehale Lythrum hyssopifolia. Vi fant også en steril plante av smalgullris Solidago graminifolia som også ble tatt med til dyrking men som dessverre oppga ånden og døde (første funn i Norge). Ett sted vokste en 4–5 smårosetter av svimekjeks Chaerophyllum temulum. Hestehamp Conyza canadensis var vanlig, men innimellom var også noe av slektningen pyramidehamp C. sumatrensis. Av annet sterilt småsnusk fant vi: Sida, Ipomoea, Erigeron, Verbena bonariense.
Etter en hard men svært givende økt på bedriftsområdet passet det bra med en matpause i bedriftskantina før vi tok fatt på neste akt: et flisdeponi utenfor bedriften i Toftebekkdalen vis a vis og innenfor port 2. Utrolig nok var dette partiet om mulig enda bedre enn selve bedriftsområdet. Ved innkjøringen ble vi hilst velkommen av store mengder kardeborre Dipsacus sylvestris, samt fortiriltunge Lotus uliginosus (tett bestand på 2 x 2 m), piggtistel Carduus acanthoides (5–6 planter) og skarntyde Conium maculatum. Alle disse har her i flere år hatt årvisse og ekspanderende bestander (de var her også i 2001). Her vokser også svimekjeks Chaerophyllum temulum, men den var nå nedvisnet og umulig å se (observert i fin vigør tidligere på året). Inne på dette området var det i år et helt nyetablert felt med masse som var spredt utover, og her sto celebritetene nærmest i kø: mange steder lyste boersvineblom Senecio inaequidens opp (i en form med relativt sukkulente blad), åkerstorkenebb Geranium dissectum (en plante), den dieselduftende sitronmelde (Jesuitterte) Chenopodium ambrosioides (et stort, sterkt grenet x, i knopp), flere arter i svart søtvierkomplekset Solanum spp., foruten svart søtvier S. nigrum selv også en stor plante i blomst med nesten liggende stengler av mulig dunsøtvier S. cf. sublobatum og en steril plante av sarakkasøtvier eller fysalissøtvier S. sarachoides/physalifolium (denne ble tatt med til dyrking og har siden blomstret rikt), kystgrisøre Hypochoeris radicata (en stor plante), en for Norge ny art i vindelfamilien Dichondra micrantha med liggende stengler i en vase, steril (tatt med til dyrking og trives fint og har nå også blomstret, blomstene er knøttsmå og en stor skuffelse), villformen av grønn busthirse Setaria viridis (en stor tue), kjevlebusthirse S. geniculatus (en kraftig tue med to blomstrende strå, tatt med til dyrking og har fortsatt å blomstre rikt, det rare er at planten på Hurum hadde børster i akset, mens disse mangler når den har fortsatt å blomstre i veksthus), blodhirse Digitaria sanguinalis (tre til dels svære tuer, det ene i flott og imponerende blomstring), en med fingerhirse D. ischaemum beslektet art men som ifølge Erik Ljungstrand ikke er denne (en tue med to blomstrende strå, tatt med til dyrking og blomstrer rikt, ny for Norge), en steril tue av et gress som da minnet svært om denne men med mer lysegrønne blad, i dyrking har den fortsatt ikke blomstret men til dels utviklet tykke utløpere <Brachiaria platyphylla?>, bermudagress Cynodon dactylon (en liten, steril tue, har i dyrking kommet fint og utviklet lange, tynne utløpere, men har fortsatt ikke blomstret), en stor, steril tue av noe som da så ut som en litt ryllsivlignende ting men som ble tatt med til dyrking og kom i blomst viste seg å bli et mystisk gress med flattrykte stengler, skjulte leddknuter og topp og småaks som kan minne om saltgress Puccinella men som sikkert er noe helt annet, opplagt ny for Norge (bestemmelsen av dette gresset kan trolig bli en kreativ utfordring for vår kjære konservator Reidar Elven og bestemmelsesarbeidet vil sikkert medføre et høyt sigarforbruk), en krypende og rotslående art i kattostfamilien Modiola caroliniana (to planter, godt utviklet men steril, en tatt med til dyrking og trives fint og har etter hvert også kommet i blomst og frukt), funn nr. to i Norge), villgulrot Daucus carota ssp. carota (et par planter), to arter i halvgressfamilien, hhv. Bulbostylis capillaris (to store tuer med mengder av blomstrende skudd, en tatt med til dyrking og trives utmerket (funn nr. to i Norge), en steril tue som da minnet om skogsivaks Scirpus sylvaticus men som ved dyrking kom i blomst og viste seg å bli en art i aksslekten Cyperus, muligens longus, opplagt ny for Norge, en art i hornkløverslekten Trigonella (7–8 småplanter tett sammen, i blomst og frukt), gullusern Medicago falcata (et par tuer), en mulig annen art i samme slekt som så ut som en spinklere versjon av gullusern med bare et par blomster i hver blomsterstand (et par individer), vårvikke Vicia cf. lathyroides (en plante), tre arter i seradella- eller fuglekloslekten Ornithopus, alle i blomst og med karakteristiske bøyde leddbelger: flatfugleklo O. compressus (mange planter), gul fugleklo O. pinnatus (spredte planter) og dvergfugleklo O. perpusillus (en liten men velutviklet plante som var svært vanskelig å se og som svarte til navnet sitt), Mesteparten av plantene både herfra og fra bedriftsområdet bærer preg av å være kommet fra Sydamerika eller være mediterrane planter som trolig har tatt ”omveien” om Sydamerika, samt en del vesteuropeiske kystplanter. Utenfor dette området med ”fersk” flis er et større, mer etablert område hvor mange av plantene bærer preg av å være østlige og komme fra Russland – Baltikum. En del av dem har stått her i flere (opptil 5 – 6 år), og avviker fra det flyktige Sydamerika/Middelhavselementet ved å være fullt klimaherdige, mange av dem er blitt årvisse og en del av dem begynner å naturalisere seg. På dette området opptrer rikelig med kåltistel Cirsium oleraceum og en litt merkelig variant av stankbeinurt Ononis hircina og spredte tuer av skogstarr Carex sylvatica, kjempesvingel Festuca gigantea og strandsvingel F. arundinacea, ellers myrstorkenebb Geranium palustre (10– 5 planter spredt over området, noen få fortsatt i vakker blomstring, oppdaget her som ny for Norge i fjor, men plantene er så store at de nok er kommet noen år tidligere), blåmarimjelle Melampyrum nemorosum (stor bestand på kanskje flere hundrede individer, nå så sent såes bare noen få, er iferd med å spre seg inn i skogkanten), villgulrot Daucus carota ssp. carota (mange planter), hjortetrøst Eupatorium cannabinum (en stor tue som har stått der i flere år), krattsoleie Ranunculus polyanthemos (en plante), en guffen sak i meldestokkgruppen, markkarse Lepidium campestre (5–6 planter på en jordhaug), russemure Potentilla intermedia (et par planter), krypmure Potentilla reptans (etablert bestand på en liten jordhaug), strandtiriltunge Lotus tenuis (en tue), museekløver Trifolium dubium (en bestand på noen m2) og tilslutt en liten busk sjærsmin Philadelphus coronarius, men den er nok helst gjenstående fra en gammel have. Noen gyvelbusker Cytisus scoparius og en ca halvmeterhøy busk av gulltorn Ulex europaeus som var vanskelig å se i alt det grønne da den ikke blomstret representerer et vestlig innslag i alt dette. Det skal bli spennende å se om denne (og smågulltornen) klarer vintrene fremover. Med bedriftsområdet og Toftebekkdalen hadde vi unnagjort det meste, men to eldre barkdeponier (også oppsøkt i 2001) fikk også en sjekk av de mest utholdende av deltagerne. Det første var nedenfor krysset Vestre Strandvei/Granåsen, bak Hurum fabrikker i Sagene. Der vokser et par individer av kardeborre og mye ormehode Echium vulgare, men en stor og kraftig tue av rukveke Elytrigia elongata som tidligere har stått her i flere år og sist sett i 2002 ble ikke gjenfunnet og det er fare for at den er utgått. Bak Hurum fabrikker gjenfant vi heller ikke svinesennep Erucastrum gallicum som i flere år har vært ganske årviss her. Derimot så vi mengder med misteltein Viscum album i noen berlinerpopler. Den siste stoppen var på et barkdeponi 500 m V for Sagene. Her ble resultatet mye av det samme som i 2001, men med enkelte endringer. Den store busken av robinia Robinia pseudoacasia trives utmerket og bar frukter, den sprer seg også med rotskudd og gyvel Cyticus scoparius opptrer spredt. På et felt er her store bestander av lodnebjørnebær Rubus septentrionalis og dansk bjørnebær Rubus leptothyrsus. Den siste var noen år sterkt redusert pga. noe anleggstrafikk men har nå tatt seg opp igjen og finnes i form av flere kraftige busker. En tredje bjørnebærart som ble oppdaget i form av en steril ungplante for noen år siden var i år endelig blitt så stor at den kom iblomst og kunne bestemmes til krypbjørnebær Rubus sprengelii. Mellom robiniabusken og lodnebjørnebær/tysk bjørnebærbestandene fant vi nå ett individ av mykdå Galeopsis pubescens som fortsatt sto i blomst (det har tidligere i år vært en bra bestand av den her og den har vært stabil i fluktuerende populasjoner fra 2001), asparges Asparagus officinalis (en plante) og tette vaser av krypmure Potentilla reptans. Deler av området bød på massive bestander av skarntyde Conium maculatum som har spredt seg sterkt her de siste år og piggtistel Carduus acanthoides. I skråningen ned mot sjøen litt lenger vest har det dukket opp to nye bjørnebærkratt som vokser infiltret i hverandre, den ene er lodnebjørnebær men den andre er ikke bestemt, men synes å være en art i Sylvaticus-serien. På den naturlige stranden nedenfor står de to strandplantene strandkål Crambe maritima og bruskmelde Atriplex glabriuscula, nå med karakteristiske frukter. Det siste som ble gjort var å se på en busk av surbjørnebær Rubus sulcatus som vokser naturlig i veikanten ovenfor barkdeponiet. Ganske mettet med inntrykk og rariteter dro deltagerne hver til sitt, men plantelivet på og rundt Sødra Cell hadde til og med klart å gjøre inntrykk på Erik Ljungstrand og enkelte andre kresne svensker, og TB og svenskegjengen feiret resultatet med en bedre middag senere på kvelden. Etter hvert klarer vi forhåpentligvis å få navnsatt alt som ble funnet også. Sødra Cell takkes for hjelp og tillatelsen til å komme inn på bedriftsområdet, og for lån av kantine. Turen var så vellykket at det er «fare» for at bedriften kommer til å høre mer fra oss i årene fremover! Tore Berg og Roger Halvorsen |