Ana səhifə

25. september: ruderatplantetur til Sødra Cell, Hurum


Yüklə 21.96 Kb.
tarix25.06.2016
ölçüsü21.96 Kb.
25. september: ruderatplantetur til Sødra Cell, Hurum

Vi besøkte stedet også i 2001. Over 15 deltagere, både fra Oslo, Telemark og en del mer langveisfarende sve­n­s­ker. Sødra Cell er en stor cellulosefabrikk som importerer tøm­mer fra mange eksotiske steder i verden – Russland/ Bal­tikum, eukalyptus fra Argentina, Chile, Uruguay og Bra­sil, Sydafrika med mer. Både lagringsplassene for tøm­mer før de går inn i fabrikken og deponier med flis rundt omkring kan by på mye merkelig. Vi hadde funnet mye rart allerede i Moss og Fredrikstad, men dette var li­te sammenlignet med alt det som dukket opp her. Heldigvis var en av gjestene Erik Ljungstrand, noe som var meget prak­tisk, da han som «levende flora» for det meste på ste­det kunne navnsette de største merkverdighetene, samt ta noen til senere.

TB og Kåre A. Lye hadde tatt en rask rekogno­se­rings­tur inne på bedriftsområdet og en av flisfyllingene noen dager tidligere, så vi visste at det sto mye og ventet på oss, samtidig som vi regnet med at en grundigere un­der­søkelse også ville frembringe enda mer. Det gjorde det også.

Vi startet inne på selve bedriftsområdet, på området hvor det lagres tømmer, deriblant mye eukalyptus fra Syd­amerika. Her måtte deltagerne ta på seg fullt verne­ut­styr med hjelm med mer, så vi så opplagt litt snåle ut. Tøm­­merlageret er omgitt av en voll laget av bark, og den­ne vollen var en bra start: Noe som raskt tiltrakk seg opp­merksomheten, var en grasiøs og yppig hønsegress Per­sicaria sp. med mengder av lange, slanke aks. Nær ved sto en vakker haveormehode Echium plantagineum og viste seg frem med vakre, blå blomster. Litt lenger Ø vis­te det seg at en nå to år gammel busk av smågulltorn Ulex minor med mange grener direkte fra basis og ca ba­re 20 cm lange blomstret rikt og overdådig trass sin un­ge alder. Busken ble oppdaget i fjor og var da for ung til å blomstre. En annen plante som også ble oppdaget i fjor og som hadde overlevd var trelupin Lupinus arboreus, en ca 1 m høy plante med solid, forvedet basis og mange skudd, men ingen blomster (hverken i år eller i fjor). Den var ikke på eksakt samme sted i år som i fjor, men er trolig blitt flyttet litt på i forbindelse med anleggsarbeider. Hel­dig­vis hadde den overlevd denne litt voldsomme be­hand­lin­gen. En tredje erteplante var geitvikke Galega offici­na­lis, et par planter og noen i blomst med vakre klaser av ro­sa blomster.

Den grusete plassen mellom eukvalyptusstablene var inn­holdsrik, og inneholdt også mye smått som var van­ske­lig å få øye på. Noen av dem ble tatt med til senere dyrk­ning. Mesteparten vokste i nordområdet mot vollen, men spredte ting opptrådte over hele området. Spesiell in­ter­esse vakte de to erteplantene orientstenkløver Me­li­lotus indicus og lodnetiriltunge Lotus subbiflorus (L. his­pidus). Begge disse var velutviklede planter i blomst og frukt. Den første var stivt opprett og med mange skudd nær vollen, den siste en plante med lange, liggende skudd midt på plassen, og er ny for Norge. Av godt utviklede plan­ter ellers fant vi prydløvemunn Antirrhinum majus, mu­lig argentinakarse cf. Lepidium bonariense, flat­fugle­klo Ornithopus compressus og gul fugleklo O. pinnatus, strand­tiriltunge Lotus tenuis, musekløver Trifolium dubi­um, nonsblom Anagallis arvensis åkerstorkenebb Gera­ni­um dissectum, ramkarse Coronopus didymus, lod­ne­føll­blom Leontodon hispidus, norsk mure Potentilla nor­ve­gica og småslirekne Persicaria minor. De fleste av dis­se opptrådte i ett eller noen få individer. Vi fant også ett knøttlite gress i blomst – bare 5 cm høyt, kanskje vår­gulaks Anthoxanthum aristatum men høyst usikkert, en fjæreknappart Cotula sp. med fjærdelte blad så vidt i blomst (tatt med til videre dyrkning), to knøttsmå individer av venuspeil men i blomst Legousia cf. hybrida og mølle­kat­te­hale Lythrum hyssopifolia. Vi fant også en steril plan­te av smalgullris Solidago graminifolia som også ble tatt med til dyrking men som dessverre oppga ånden og dø­de (første funn i Norge). Ett sted vokste en 4–5 små­ro­setter av svimekjeks Chaerophyllum temulum. Heste­hamp Conyza canadensis var vanlig, men innimellom var også noe av slektningen pyramidehamp C. su­mat­ren­sis. Av annet sterilt småsnusk fant vi: Sida, Ipomoea, Eri­geron, Verbena bonariense.

<2. okt ble også funnet sitronmelde Chenopodium am­brosioides (ett lite, sterilt individ), pyramidehamp Eri­ge­ron sumatrensis (to store planter og en del rosetter) og et par ørsmå eksemplarer av pusleblom Anagallis mi­ni­ma>.

Etter en hard men svært givende økt på bedrifts­om­rå­det passet det bra med en matpause i bedriftskantina før vi tok fatt på neste akt: et flisdeponi utenfor bedriften i Toftebekkdalen vis a vis og innenfor port 2. Utrolig nok var dette partiet om mulig enda bedre enn selve be­drifts­om­rådet. Ved innkjøringen ble vi hilst velkommen av store meng­der kardeborre Dipsacus sylvestris, samt fortiril­tun­ge Lotus uliginosus (tett bestand på 2 x 2 m), piggtistel Car­duus acanthoides (5–6 planter) og skarntyde Conium ma­culatum. Alle disse har her i flere år hatt årvisse og eks­panderende bestander (de var her også i 2001). Her vok­ser også svimekjeks Chaerophyllum temulum, men den var nå nedvisnet og umulig å se (observert i fin vigør tid­ligere på året).



Inne på dette området var det i år et helt nyetablert felt med masse som var spredt utover, og her sto celeb­ri­tetene nærmest i kø: mange steder lyste boersvineblom Se­necio inaequidens opp (i en form med relativt suk­ku­len­te blad), åkerstorkenebb Geranium dissectum (en plan­te), den dieselduftende sitronmelde (Jesuitterte) Che­no­podium ambrosioides (et stort, sterkt grenet x, i knopp), fle­re arter i svart søtvierkomplekset Solanum spp., foruten svart søtvier S. nigrum selv også en stor plante i blomst med nesten liggende stengler av mulig dunsøtvier S. cf. sub­lobatum og en steril plante av sarakkasøtvier eller fy­salissøtvier S. sarachoides/physalifolium (denne ble tatt med til dyrking og har siden blomstret rikt), kystgrisøre Hy­pochoeris radicata (en stor plante), en for Norge ny art i vindelfamilien Dichondra micrantha med liggende steng­ler i en vase, steril (tatt med til dyrking og trives fint og har nå også blomstret, blomstene er knøttsmå og en stor skuffelse), villformen av grønn busthirse Setaria vi­ri­dis (en stor tue), kjevlebusthirse S. geniculatus (en kraf­tig tue med to blomstrende strå, tatt med til dyrking og har fortsatt å blomstre rikt, det rare er at planten på Hu­rum hadde børster i akset, mens disse mangler når den har fortsatt å blomstre i veksthus), blodhirse Digitaria san­guinalis (tre til dels svære tuer, det ene i flott og im­ponerende blomstring), en med fingerhirse D. ischae­mum beslektet art men som ifølge Erik Ljungstrand ikke er denne (en tue med to blomstrende strå, tatt med til dyr­king og blomstrer rikt, ny for Norge), en steril tue av et gress som da minnet svært om denne men med mer lyse­grønne blad, i dyrking har den fortsatt ikke blomstret men til dels utviklet tykke utløpere <Brachiaria platy­phyl­la?>, bermudagress Cynodon dactylon (en liten, steril tue, har i dyrking kommet fint og utviklet lange, tynne ut­løpere, men har fortsatt ikke blomstret), en stor, steril tue av noe som da så ut som en litt ryllsivlignende ting men som ble tatt med til dyrking og kom i blomst viste seg å bli et mystisk gress med flattrykte stengler, skjulte ledd­knu­ter og topp og småaks som kan minne om saltgress Puc­cinella men som sikkert er noe helt annet, opplagt ny for Norge (bestemmelsen av dette gresset kan trolig bli en kreativ utfordring for vår kjære konservator Reidar El­ven og bestemmelsesarbeidet vil sikkert medføre et høyt sigarforbruk), en krypende og rotslående art i katt­ost­familien Modiola caroliniana (to planter, godt utviklet men steril, en tatt med til dyrking og trives fint og har etter hvert også kommet i blomst og frukt), funn nr. to i Norge), vill­gulrot Daucus carota ssp. carota (et par planter), to ar­ter i halvgressfamilien, hhv. Bulbostylis capillaris (to sto­re tuer med mengder av blomstrende skudd, en tatt med til dyrking og trives utmerket (funn nr. to i Norge), en ste­ril tue som da minnet om skogsivaks Scirpus sylvaticus men som ved dyrking kom i blomst og viste seg å bli en art i aksslekten Cyperus, muligens longus, opplagt ny for Norge, en art i hornkløverslekten Trigonella (7–8 små­plan­­ter tett sammen, i blomst og frukt), gullusern Medicago fal­­cata (et par tuer), en mulig annen art i samme slekt som så ut som en spinklere versjon av gullusern med ba­re et par blomster i hver blomsterstand (et par indi­vi­der), vårvikke Vicia cf. lathyroides (en plante), tre arter i seradella- eller fuglekloslekten Ornithopus, alle i blomst og med karakteristiske bøyde leddbelger: flatfugleklo O. com­pressus (mange planter), gul fugleklo O. pinnatus (spred­te planter) og dvergfugleklo O. perpusillus (en li­ten men velutviklet plante som var svært vanskelig å se og som svarte til navnet sitt), Galega ori­en­talis, tatt med til dyrking>, en knøttliten trelupin Lupinus ar­boreus som ble tatt med til dyrking og har vokst bra, åker­veronika Veronica agrestis (en plante), V. polita eller opaca> (en plante), begge Sida-artene ballasthamp S. rhombifolia (en svær plante med man­ge nedliggende sideskudd, men steril) og ugress­hamp S. spinosa (en bra utviklet stivt opprett plante så vidt i blomst), virginiahegg Prunus virginiana (en ca 10 cm høy plante), Carpinus betulus (også en ca 10 cm høy plante)>, stankfløyelsblom Tagetes minuata (tre sterile planter, en tatt med til dyrking), ugressknavel Scler­anthus annuus ssp. annuus (en stor,utliggende tue), små­slirekne Persicaria minor (noen få planter) og en bjør­nebærart trolig i Fuscum-gruppen men vanskelig å si (to små planter med første års skudd, og en tatt med til dyrking).

Mesteparten av plantene både herfra og fra bedrifts­om­rådet bærer preg av å være kommet fra Sydamerika el­ler være mediterrane planter som trolig har tatt ”omveien” om Sydamerika, samt en del vesteuropeiske kystplanter. Uten­for dette området med ”fersk” flis er et større, mer etab­lert område hvor mange av plantene bærer preg av å være østlige og komme fra Russland – Baltikum. En del av dem har stått her i flere (opptil 5 – 6 år), og avviker fra det flyktige Sydamerika/Middelhavselementet ved å være fullt klimaherdige, mange av dem er blitt årvisse og en del av dem begynner å naturalisere seg. På dette området opp­trer rikelig med kåltistel Cirsium oleraceum og en litt mer­kelig variant av stankbeinurt Ononis hircina og spred­te tuer av skogstarr Carex sylvatica, kjempesvingel Fes­tuca gigantea og strandsvingel F. arundinacea, ellers myr­storkenebb Geranium palustre (10– 5 planter spredt over området, noen få fortsatt i vakker blomstring, opp­da­get her som ny for Norge i fjor, men plantene er så sto­re at de nok er kommet noen år tidligere), blåmarimjelle Me­lampyrum nemorosum (stor bestand på kanskje flere hun­drede individer, nå så sent såes bare noen få, er iferd med å spre seg inn i skogkanten), villgulrot Daucus ca­rota ssp. carota (mange planter), hjortetrøst Eu­pa­to­ri­um cannabinum (en stor tue som har stått der i flere år), krattsoleie Ranunculus polyanthemos (en plante), en guffen sak i meldestokkgruppen, markkarse Lepidium cam­pestre (5–6 planter på en jordhaug), russemure Po­ten­tilla intermedia (et par planter), krypmure Potentilla rep­tans (etablert bestand på en liten jordhaug), strand­ti­ril­tunge Lotus tenuis (en tue), museekløver Trifolium du­bi­um (en bestand på noen m2) og tilslutt en liten busk sjærs­min Philadelphus coronarius, men den er nok helst gjen­stående fra en gammel have. Noen gyvelbusker Cy­ti­sus scoparius og en ca halvmeterhøy busk av gulltorn Ulex europaeus som var vanskelig å se i alt det grønne da den ikke blomstret representerer et vestlig innslag i alt det­te. Det skal bli spennende å se om denne (og små­gull­tor­nen) klarer vintrene fremover.

Med bedriftsområdet og Toftebekkdalen hadde vi un­na­gjort det meste, men to eldre barkdeponier (også opp­søkt i 2001) fikk også en sjekk av de mest utholdende av del­tagerne. Det første var nedenfor krysset Vestre Strand­vei/Granåsen, bak Hurum fabrikker i Sagene. Der vok­ser et par individer av kardeborre og mye ormehode Echium vulgare, men en stor og kraftig tue av rukveke Ely­trigia elongata som tidligere har stått her i flere år og sist sett i 2002 ble ikke gjenfunnet og det er fare for at den er utgått. Bak Hurum fabrikker gjenfant vi heller ikke svi­nesennep Erucastrum gallicum som i flere år har vært ganske årviss her. Derimot så vi mengder med mis­tel­tein Viscum album i noen berlinerpopler.

Den siste stoppen var på et barkdeponi 500 m V for Sa­gene. Her ble resultatet mye av det samme som i 2001, men med enkelte endringer. Den store busken av robinia Ro­binia pseudoacasia trives utmerket og bar frukter, den sprer seg også med rotskudd og gyvel Cyticus sco­pa­rius opptrer spredt. På et felt er her store bestander av lodnebjørnebær Rubus septentrionalis og dansk bjør­ne­bær Rubus leptothyrsus. Den siste var noen år sterkt re­dusert pga. noe anleggstrafikk men har nå tatt seg opp igjen og finnes i form av flere kraftige busker. En tredje bjør­nebærart som ble oppdaget i form av en steril ung­plan­te for noen år siden var i år endelig blitt så stor at den kom iblomst og kunne bestemmes til krypbjørnebær Ru­­bus sprengelii. Mellom robiniabusken og lod­ne­bjør­ne­­bær/tysk bjørnebærbestandene fant vi nå ett individ av mykdå Galeopsis pubescens som fortsatt sto i blomst (det har tidligere i år vært en bra bestand av den her og den har vært stabil i fluktuerende populasjoner fra 2001), as­parges Asparagus officinalis (en plante) og tette vaser av krypmure Potentilla reptans. Deler av området bød på massive bestander av skarntyde Conium maculatum som har spredt seg sterkt her de siste år og piggtistel Car­duus acanthoides.

I skråningen ned mot sjøen litt lenger vest har det duk­ket opp to nye bjørnebærkratt som vokser infiltret i hver­andre, den ene er lodnebjørnebær men den andre er ikke bestemt, men synes å være en art i Sylvaticus-se­­rien. På den naturlige stranden nedenfor står de to strand­plantene strandkål Crambe maritima og brusk­mel­de Atriplex glabriuscula, nå med karakteristiske fruk­ter.

Det siste som ble gjort var å se på en busk av sur­bjør­nebær Rubus sulcatus som vokser naturlig i vei­kan­ten ovenfor barkdeponiet.

Ganske mettet med inntrykk og rariteter dro delta­ger­ne hver til sitt, men plantelivet på og rundt Sødra Cell had­de til og med klart å gjøre inntrykk på Erik Ljungstrand og enkelte andre kresne svensker, og TB og sven­ske­gjen­gen feiret resultatet med en bedre middag senere på kvel­den. Etter hvert klarer vi forhåpentligvis å få navnsatt alt som ble funnet også.

Sødra Cell takkes for hjelp og tillatelsen til å komme inn på bedriftsområdet, og for lån av kantine. Turen var så vellykket at det er «fare» for at bedriften kommer til å hø­re mer fra oss i årene fremover!


Tore Berg og Roger Halvorsen



Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət