Repetisjon ppl-a teori

4Flymedisin

4.1Atmosfæren

• 
  Ca 100 km tykk.
  
• 
  Trykk, tetthet temperatur avtar med høyden
  
• 
  Troposfæren: Nederste laget. Opp til 30.000 fot ved polene, 60.000 fot ved ekvator. Temperatur avtar 2° C pr 1000 fot. Ustabile luftmasser. Mye ”vær”. Turbulens.
  
• 
  Stratosfæren: Over troposfæren. Konstant temperatur -56,6 °C. Stabile luftmasser. Jetstrømmer i grensen mot troposfæren.
  
• 
  Flyving med småfly uten trykk-kabin: < 10.000 fot.
  
• 
  Standardatmosfæren (ISA): Basert på gjennomsnittsforhold ved 45° nordlig bredde.
  

4.1.1Lufttrykk og lufttetthet

• 
  Lufttrykk: Tyngden av luften over målepunktet. Måles i hPa/mb (meteorologi) eller kPa (= 10 hPa) (medisin). Øker med temperaturen. Halveres ved 18.000 fots høyde. Avgjørende for menneskekroppens toleranse for høyder.
  
• 
  Lufttetthet: Antall luftmolekyler per volumenhet. Halveres ved 22.000 fots høyde. Avgjørende for luftens aerodynamiske egenskaper.
  

4.1.2Sammensetning av luften. Partialtrykk

• 
  Luft: 20,95 % O2, 78,09 % N2, 0,93 % Ar, 0,03 % CO2 (uavhengig av høyde)
  
• 
  Partialtrykk (Daltons lov): Gassblandings totaltrykk * %-andel av gassen i blandingen.
  
• 
  Vanndamp: Avhengig av temperatur og relativ fuktighet. Kan en varm, fuktig sommerdag komme opp i 3kPa (3% av lufttrykket ved havoverflaten).
  

4.2Hjertet, lungene og blodsirkulasjons funksjon.

• 
  Kroppen forbrenner O2 og næringsstoffer for å produsere energi.
  
• 
  Avfallsprodukter: CO2 og vann. Ammonium ved forbrenning av protein.
  

4.2.1Blodsirkulasjonen

• 
  Hovedfunksjon: Bringe O2 og næringsstoffer til cellene og fjerne avfallstoffer.
  
• 
  Blodet bringer avfallsstoffer til leveren for nedbryting og til nyrene for utskilling.
  
• 
  Det store kretsløpet. Blod pumpes ut fra venstre hjertekammer under høyt trykk (80-120 mmHg). Blod pumpes tilbake til høyre hjertekammer via venene under lavt trykk.
  
• 
  Lavt trykk i venene (0-15 mmHg): Muskelaktivitet viktig for sirkulasjonen.
  
• 
  Blodet går fra høyre hjertekammer til lungene for gassutveksling i alveolene. Blodet returner så til venstre hjertekammer. Det lille kretsløpet.
  

4.2.2Åndedrettet

• 
  Innånding: mellomgulvet senkes, brystkassen heves => undertrykk. Luften mettes med vanndamp (PH2O = 6,3 kPa uansett høyde). PO2 redusert fra 21,3 kPa i atmosfæren til 13,7 kPa i lungeluften.
  
• 
  Utånding: passivt ved å slappe av åndedrettsmuskulatur.
  
• 
  Gassutveksling ved diffusjon: Fra høyt partialtrykk til lavt inntil likevekt oppnås. Går tregere i høyden pga lav PO2.
  
• 
  PCO2 i lungene: Normalt 5,3 kPa (avhengig av aktivitetsnivå og utlufting/pusting). Endres ikke med høyden (ved samme aktivitetsnivå). I 50.000 fot høyde er summen av PCO2 og PH2O lik lufttrykket (11,6 kPa) og lungene kan ikke ta opp O2 fra luften.
  
• 
  Hvile: Vi puster 6-8 liter luft pr. minutt (12-16 * 0,5 l). Kan øke til 100 l/min ved kraftig muskelarbeid (for at vi skal kunne kvittes oss med ekstra CO2).
  

4.2.3Blodets transport av oksygen

• 
  Røde blodlegemer inneholder proteinet hemoglobin (Hb) og besørger transport av O2. Hb binder O2 der PO2 er høyt og frigjør det ved lav PO2. HbO2 = mettet hemoglobin.
  
• 
  Frisk voksen person: 5-6 l blod. Litt under 50% er Hb. Blodprosent på 100 = 14,7 gram Hb / 100 ml blod.
  
• 
  Oksygenrikt blod: frisk, lys rød farge
  
• 
  Veneblod: Oksygenfattig, mer blålig farge.
  
• 
  Fra havflaten til 10.000 fot blir blodet nesten fullmettet med blod (97-90%). O2 metning faller raskt i høyder > 10.000 fot.
  
• 
  Pusting av 100% O2: Samme O2 metning i 33.000 fot som luft ved havoverflaten. 90% O2 metning ved 40.000 fot – faller raskt over denne høyden.
  

4.3Hypoksi

4.3.1Hovedtyper hypoksi

• 
  Hypoksisk hypoksi. Redusert O2 overgang til blodet i lungene. Vanligste type ved flyging. Opptrer gjerne i høyder > 10.000 fot (PO2 < 8 kPa). O2 opptak reduseres ved mange lungesykdommer, samt G-belastning.
  
• 
  Anemisk hypoksi. Reduksjon blodets O2 transportkapasitet. Kan skyldes blodtap, blodgiving eller lungesykdom. Karbonmonoksid og røyking gir tilsvarende effekt.
  
• 
  Stagnsjonshypoksi. For langsom blodsirkulasjon. Kan skyldes hjertesvikt, sjokk, innsnevring av blodårene, blodpropp eller høy G-belastning.
  
• 
  Histotoksisk hypoksi. Blokkering av forbrenningsprosessen i vevene. Skyldes forgiftning ved f. eks blåsyre eller alkohol.
  

4.3.2Symptomer

• 
  Brått utsatt for stor høyde: Ingen umiddelbare symptomer – glir gradvis over i sløvhetstilsand.
  
• 
  Samme person har nesten alltid samme symptomer, men det kan være store individuelle forskjeller.
  
• 
  Symptomfattig stadium (0 – 10.000 fot): Ingen symptomer under 5.000 fot. Nedsatt mørkesyn og lett mental reduksjon fra 5.000 til 10.000 fot.
  
• 
  Kompensatorisk stadium (10.000 – 15.000 fot): Mange alkoholrus-lignende symptomer. Kroppen kompenserer til en viss grad ved økt blodsirkulasjon / pustefrekvens (gjelder frisk person og kortvarig opphold).
  
• 
  Ufullstendig kompensering (15.000 – 20.000 fot): Sterkt sløvet, men vanligvis ved bevissthet. Viktig tegn: blålig misfarging av huden, spesielt på lepper og under negler (cyanose). Inntrer for høyder > 17.000 fot ved normal blodprosent.
  
• 
  Kritisk stadium (> 20.000 fot): Død, bevisstløshet, kramper innen kort tid.
  

• 
  Ca 5% av befolkningen reagerer på hypoksi med blotrykksfall, langsom puls og besvimelse (resten: hypoksi endrer ikke blodtrykket)
  
• 
  Symptomer: Blek, kaldsvetter, kvalm og dårlig.
  
• 
  Tilstanden kan ikke forutses ved vanlig helsekontroll for flypersonell.
  
• 
  Tiltak: Hodet lavt, bena hevet, ekstra O2.
  

4.3.3Faktorer som påvirker hypoksitoleransen

• 
  Hjerte/kar/lunge/blod – sykdommer.
  
• 
  Fysisk form
  
• 
  Høydeakklimatisering (økte antall røde blodlegemer, nydanning av kappilærer)
  
• 
  Regulering av hjernens blodforsyning. F.eks ved lavt CO2 nivå (hyperventilasjon) som får små hjerne arterier til å trekke seg sammen.
  

• 
  Fysisk aktivitet
  
• 
  Røyking. Passiv røyking kan gi 3-4% HbCO. Halveres på 4-6 timer. Halveringstiden reduseres ved mye pusting (fysisk aktivitet) og halveres ved søvn.
  
  • 
    3 sig / time ved bakken = 8000 fot høyde
    
  • 
    3 sig / time i 8000 fot = 12.000 – 13.000 fot høyde
    
• 
  G-påvirkning
  
• 
  Sterk kulde/varme (en del av blodsirkulasjon brukes til varmeregulering)
  
• 
  Tretthet
  
• 
  Lavt blodsukker (hjernen forbrenner blodsukker og O2 for å lage energi)
  
• 
  Underskudd på vann i kroppen (dehydrering)
  
• 
  Forkjølelse og andre infeksjonssykdommer
  
• 
  Alkohol/bakrus
  

4.3.4Forebygging av hypoksi

• 
  Øke O2 innholdet i pustegassen.
  
• 
  Trykkabin. Transportfly tåler vanligvis litt over ½ atm trykkforskjell mellom kabinen og luften utenfor => kabinen kan holdes med trykk på bakkenivå opp til ca 20.000 fot. Kabintrykket skal ikke overstige 8.000 fot => kan ikke fly over 40.000 – 50.000 fot.
  

4.3.5O2 utstyr

• 
  Vanligste systemet for bruk i småfly uten trykkabin i høder over 10.000 fot.
  
• 
  Kontinuerlig, forhåndsinnstilt mengde O2 (i antall molekyler) strømmer uavbrutt.
  
• 
  Volum avhenger av temperatur og trykk ihht tilstandsligningen for gasser:
  

V * P / T = VNTP * PNTP / TNTP

• 
  Volumet dobles ved halvering av trykket (omvendt proporsjonalt)
  
• 
  Temperaturendring gir liten endring i volum (siden temp måles i Kelvin)
  
• 
  Fordeler: enkle og pålitelige, liten pustemotstand, enkelt å beregne O2 forbruk.
  
• 
  Ulemper: ikke tilpasset variert pustebehov, mye innblanding av luft, sløsing med O2.
  
• 
  En pose for oppsamling av O2 (reservoar) plasseres foran innløpet tilmasken.
  
• 
  Kun ca 50% bruker masken riktig.
  

• 
  Brukes der oksygenbehovet er moderat - i høyder fra 10.000 til 18.000 fot.
  
• 
  Bruker nesekateter i stedet for maske. Behagelig i bruk og forstyrrer ikke kommunikasjon.
  
• 
  Mye O2 kan spares ved sensor som måler undertrykket i nesen og gir pulset O2 strøm.
  

• 
  Brukes i cockpit på transportfly/militærfly med trykkabin.
  
• 
  Mye mer komplekst system. Krever god passform.
  
• 
  Gassen leveres med lett overtrykk for å unngå luftlekkasje.
  
• 
  Diluter demand regulator: Tilsetter ren O2 i forhold til høyden. 40% O2 i 15.000 fot og 100% over 33.000 fot.
  
• 
  Pressure diluter demand regulator: Leverer 100% O2 med overtrykk. Svært ubehagelig. Utånding må skje aktivt.
  

• 
  Irriterte slimhinner => sårhet i brystet.
  
• 
  Undertrykk i bihuler og mellomøret.
  
• 
  Alveoler med kun O2 kan falle sammen ved høy G-belastning.
  
• 
  Kun til kortvarig bruk i nødsituasjoner.
  

4.3.6Tiltak ved mistanke om hypoksi

• 
  Puste 100% O2.
  
• 
  Sjekke O2 utstyret. Bruk evt reservebeholdning.
  
• 
  Melde fra til LTT.
  
• 
  Gå ned til under 10.000 fot.
  

4.3.7O2 kilder i fly

• 
  Gassform. Vanligste kilde i sivile fly. 100% O2 ved 1800 PSI. Tungt. Plasskrevende.
  
• 
  Flytende oksygen. Militære fly. Mindre plasskrevende. Komplisert fremstilling.
  
• 
  Fast form. Kjemisikk bundet Natriumklorat reagerer med jernpulver og frigir oksygen. Kraftig varmeutvikling. Tar liten plass. Prosessen lar seg ikke stoppe før alt natriumklorat er brukt opp.
  
• 
  Oksygenproduksjon om bord. Komprimert luft tappes fra motor og N2 filtreres ut. Kan oppnå 94% O2 (resten Ar). Brukes i nyere militærfly.
  

4.3.8Spesifikasjoner for O2-anlegg i fly

• 
  Ved operasjoner over 25.000 fot, eller kabinhøyde over 14.000 fot over 4-6 min.
  
• 
  Automatisk utløsning ved kabinhøyde > 14.000 fot.
  
• 
  Oksygenkilde: fast form (Natriumklorat) med beholder som varer 12 min.
  
• 
  Continous flow O2 drop-out masker med reservoarpose.
  
• 
  Skal fungere temperatur ned til -5° C uten ventilfrysing.
  

• 
  Pressure, diluter demand regulator og maske.
  
• 
  Maks inn/utånding strømningshastighet: 200 l/min.
  
• 
  Balnding av O2 og kabinluft slik at PO2 holder seg minimum tilsvarende bakkenivå.
  
• 
  Ikke over 60% O2 under 15.000 fot.