El pie más distante Argentina i angrep
|
|  Yüklə 1.86 Mb.
|
Samhandlingsrelasjoner mellom to spillere For oversiktens skyld har jeg valgt å dele avsnittene om samhandlingsrelasjoner inn i to deler. Det første omhandler samhandling mellom to spillere. I det andre omtales og presenteres samhandlingsrelasjoner mellom flere spillere. Det bemerkes at eksemplene som presenteres i varierende grad framstår hyppig i det argentinske spillet. Ofte ser spillet helt annerledes ut, i Argentinas angrepsspill kombineres gjerne ulike samhandlingsrelasjoner kontinuerlig. Hensikten er imidlertid å finne spillsituasjoner som har likhetstrekk; samhandlingsrelasjoner som går igjen etter et visst mønster. Det bemerkes også at begrepet kombinasjonsspill vil bli brukt om disse observasjonene. I kampene under Copa America 2007 synes tre typer kombinasjonsspill mellom to spillere å være særlig sentrale. 5.3.1.1. Veggspill Argentina gjør hyppig bruk av ”tradisjonelle” veggspill, også kalt en – to – kombinasjoner, for å passere en eller flere motstandere. Med tradisjonelt menes i dette tilfelle et veggspill hvor pasningsspilleren spiller ”på fot” til medspiller, utfører en bevegelse inn i et nytt rom før spilleren igjen mottar ballen. Veggpasningen spilles på én berøring. Om dette bør to forhold nevnes. For det første benytter Argentina slike veggspill uavhengig av retning. Argentina utfører veggspill for å oppnå gjennombrudd, men også på tvers og bakover på banen. Dette som et virkemiddel for fortsatt å holde ballen i laget, trette ut motstanderen eller for å skape større rom gjennom utnyttelse av små og trange områder. For det andre kan forklaringen på hyppig bruk av veggspill finnes i argentinerens velutviklete pasningsrepertoar. Den argentinske ”veggen” bruker begge føtter og hele foten til å spille veggpasning med. Hvis det skulle være hensiktsmessig. 5.3.1.2. Veggspill – med flere berøringer Samhandlingsrelasjonen jeg velger å kalle veggspill med flere berøringer skiller seg fra det tradisjonelle veggspillet ved at ”veggen” holder lenger i ballen og bruker to eller flere berøringer. I regelen to. Veggspillet utføres utover det etter samme mønster, og foregår også bakover og på tvers av banen. Hensikten synes tilsvarende som ovenfor. Når argentinerne etter slike veggspill ofte oppnår å skape en situasjon til fordel for eget lag har det sin forklaring. Spillerne synes godt orientert, side- eller rettvender seg før ballmottak ved hjelp av fotarbeid og mottar ballen med fjerneste fot, noe som gir ”veggen” mange handlingsalternativer etter ballmottaket. I tillegg verner argentineren om ballen. Dette synes å påvirke forsvarsspillerne, ofte framstår de som mindre aggressive i slike situasjoner. Presset er ikke like hardt som de gangene argentinerne ikke skaffer seg disse fordelene før og under første ballberøring. Dette ser ut til å gi de to argentinerne involvert i veggspillet bedre tid i spillsituasjonen. Slik det ser ut på videobildene, bruker Argentina tiden godt. Mens veggen holder ballen har den andre spilleren mulighet til å forflytte seg, bevege seg over lengre distanser. Under Copa America utføres veggspill med flere berøringer blant annet for å utnytte de rommene laget legger åpne ved kun å operere med backer som typiske breddeholdere i laget. 5.3.1.3. Posisjonsovertakelse med ball Posisjonsovertakelse er en term jeg ønsker å innføre for å kunne beskrive observerte samhandlingsrelasjoner som framstår karakteristisk for det argentinske angrepsspillet. Under Håndball EM i Norge brukte for øvrig ekspertkommentator Bent Svele plassbytte for å beskrive tilsvarende trekk i håndball. En posisjonsovertakelse med ball er nært beslektet med delferdigheten ballovertakelse, et tema med instruksjonsmomenter som lenge inngikk i Trener – I – utdannelsen. Se figuren nedenfor. Hel – trukket pil viser fortsatt ballens bane. Er denne pilen buet viser den ballens bane ved føring/dribling. Figur 4: Posisjonsovertakelse med ball 
Som det går fram av figuren spiller høyre midtback, Ayala (2), pasning til høyre indreløper, Veron (20), etter klassisk opp – tilbake – gjennom – mønster. Veron velger imidlertid å holde i ballen for så å føre den i retning av midtbaneankeret, Mascherano (14) som beveger seg mot rommet Veron er på vei bort fra. I det spillerne passerer hverandre spiller Veron ballen i forhold til Mascheranos løp. Midtbaneankeret overtar Verons posisjon som høyre indreløper mens Veron posisjonerer seg som midtbaneanker. Mascherano bruker ofte denne muligheten til å spille Zanetti (8). I denne samhandlingsrelasjonen jeg kaller posisjonsovertakelse, benytter spillerne seg om loven om motsatte bevegelser: når én spiller møter, bør en annen spiller stikke. Det er som kjent slik at bevegelse ofte skaper rom. Særlig i det området spillerens bevegelse startet. I eksempelet under Figur 3, utfører Veron og Mascherano slike bevegelser. Mascherano beveger seg inn i rommet Veron forlater. Det interessante er at det foregår med ball. Posisjonsovertakelsen faller inn i et ”klassisk” mønster for argentinske oppspill bakfra: Opp – tilbake – (evt.) gjennom. I tillegg utnytter spillerne retningslinjen som sier bruk små rom for å skape større rom andre steder på banen. Når Veron tar med seg ballen innover i banen, flytter forsvarerene etter. På den måten skapes et større rom i banens sidekorridor. Et rom Mascherano og Zanetti kan utnytte. Gjerne etter en pasning ”i steget”. En kan selvsagt bemerke at det inngår fire spillere, ikke to, i denne samhandlingsrelasjonen. Ayala og Zanetti bidrar definitivt med sin pasning og bevegelse. Derfor er det på sin plass å understreke at dette også foregår mellom andre spillere på banen, gjerne mellom indreløpere og sidebacker og indreløpere og fremskutt midtbanespiller. En rekke ganger foregår også posisjonsvekslingen mellom midtbaneankeret og en av indreløperne. I så tilfelle spiller Mascherano selv opp på Veron eller Cambiasso (19) før posisjonsvekslingen utføres. Da faller dette også innenfor det jeg i forrige avsnitt omtalte som veggspill med flere berøringer. Argentina benytter ulike samhandlingsrelasjoner i sitt spill for å oppnå gjennombrudd, skape rom eller holde ballen i laget. Veggspill, veggspill med flere berøringer og posisjonsovertakelse med ball, er karakteristisk for måten for to argentinske spillere samhandler på.
Til slutt i denne delen av oppgaven skal jeg beskrive to typer kombinasjonsspill som lot seg observere under sommerens Copa America. Først en avklaring. Til tross for at det i denne delen av oppgaven skisseres ulike måter for hvordan argentinerne kombinerer seg i mellom, er ikke deres spill forutsigbart og låst i mønster som går igjen og igjen. Snarere tvert i mot. Deres evne til å variere er framtredende og kanskje deres største styrke. Dette får meg til å anta at Argentina ikke er spesielt opptatt av å øve inn bestemte oppspillsvarianter og -mønstre i sitt angrepsspill. De underliggende prinsippene synes imidlertid å komme til utrykk i spillet deres. Disse repeteres nok ofte på feltet. Noen blir beskrevet i denne oppgaven. I alle fall så langt mine observasjoner og analytiske evner er til å stole på. Det finnes garantert andre. Skulle noen være i tvil om at Argentina ikke har mer på lager, mener jeg. 5.3.2.1. Frispillingskombinasjoner Her til lands knyttes gjerne begrepet frispillingsfase til den fasen i spillet hvor laget med ballkontroll i bakerste ledd forsøker å skape betingelser som tillater en av spillerne i leddet å passere motstandernes frontledd. Denne posisjonen ønsker laget å benytte til å spille et presist oppspill. Figuren nedenfor beskriver måten Argentina løser denne fasen av spillet. Det understrekes at alternativene de argentinske spillerne synes å kunne velge mellom i denne fasen er mange. Dette er kun ett eksempel. Tegnforklaringene er som tidligere i oppgaven. Figur 5: Frispillingskombinasjon mellom flere spillere 
Som figuren viser er det denne gangen venstre midtback, Milito (15) som utfører oppspillet. Pasningen utføres gjerne med strak vrist, presset langs bakken. Dette da spillsituasjonen krever en slik løsning grunnet avstanden til mottakeren. Pasningslegger har pasningsteknisk repertoar til å lykkes med dette. Mottaker, Riquelme (10) beveger seg inn i mellomrommet bak motstandernes to sentrale midtbanespillere. Riquelme spiller støttepasning til midtbaneankeret, Mascherano (14) som gir dybdealternativ. Samtidig med dette beveger sidebackene, Heinze (6) og Zanetti (8) seg framover i sidekorridorene. Høyre indreløper, Veron (20) beveger seg inn i mellomrommet. Mascherano spiller gjennombruddspasning til Veron. Når dette kombinasjonsspillet beskrives er det av flere årsaker. For det første demonstrer eksemplet hvordan Argentina ofte oppnår gjennombrudd ved å spille pasning til mottaker i lagdelen foran avsenderen. Aller helst til spilleren lengst framme i leddet foran. Dernest viser eksempelet hvordan Argentina prioriterer å tilby dybdealternativ ved gjennombruddspasning fra et ledd til et annet. For det tredje forutsetter eksemplet individuell pasnings- og medtaksferdighet. Både fra avsender og hos mottaker av den første pasningen i frispillingskombinasjonen. Samtidighet i mellom bevegelser og pasninger demonstrerer den relasjonelle dimensjonen, i tillegg til at motstandernes reaksjon på opp – tilbake – kombinasjonen vil påvirke Mascheranos valg. Kanskje mottar ikke Veron pasning fra Mascherano i det hele tatt? I tillegg demonstrer eksemplet ytterligere et poeng. Jeg har latt Mascherano og Riquelme være sentrale i det argentinske angrepsspillet. Det er de ofte, ”El Cinco” og ”El Diez”. 
Bilde 10: ”El Cinco”, med nummer 14 på ryggen. Målgjører mot Paraguay. 5.3.2.2. Posisjonsovertakelse uten ball Et siste eksempel kan stå som en demonstrasjon på et kombinasjonsspill mellom flere spillere: Posisjonsovertakelse uten ball, en samhandlingsrelasjon hvor motsatte bevegelser mellom spillere i posisjoner nær hverandre på banen er et sentralt element. Dette kommer til uttrykk i figur 6. I tillegg viser figuren hvordan bevegelsene deretter utnyttes ved oppspill bakfra. Figur 6: Posisjonsovertakelse uten ball før oppspill bakfra 
Mens ballen spilles mellom Zanetti (8), Ayala (2) og Milito (15) i det bakerste leddet, starter venstrebacken, Heinze (6) bevegelse framover i sidekorridoren. Samtidig slipper venstre indreløper, Cambiasso (19) seg ned i rommet Heinze har forlatt. Her mottar han pasning rettvendt, med fjerneste fot, og spiller gjennombrudd til Riquelme (10) i mellomrommet. Derfra er mønsteret kjent. Mascherano (14) frispilles med de alternativer som måtte dukke opp mens argentinernes spill foregår. Det avhenger naturligvis av motstandernes motspill. Motspillet framgår dessverre ikke av en statisk figur. Motspillet strakk først til i finalen under mesterskapet i Venezuela 2007. Dessverre! Frispillingskombinasjoner og posisjonsovertakelser uten ball, er karakteristisk for måten for flere argentinske spillere samhandler på.
I oppgavens siste del, resultat- og diskusjonskapittelet har undertegnede gjort rede for sentrale sider i det angrepsspillet under Copa America 2007. Jeg har også formulert begrunnelser for hvorfor lagets angrepsspill framstår som det gjør. Dette har resultert i oppsummerende formuleringer under de ulike observasjonene. Disse er i oppgaven uthevet og skyggelagt. Slik jeg ser det kan det være hensiktsmessig å videreutvikle disse til temaer i bruk på treningsfeltet i arbeid med spiller- og ferdighetsutvikling. Læringsmomenter kan utledes av den, forhåpentligvis, grundige og detaljerte gjennomgangen jeg har utført. Den vurderingen, det arbeidet, må det være opp til den enkelte leser å avgjøre om er hensiktsmessig prioritering av tid. Lærings- og instuksjonsmomenter eksisterer med utgangspunkt i innholdet i denne oppgaven. Det har de gjort siden analysearbeidet tok til. På treningsfeltet i min egen klubb. Kanskje tok arbeidet ekstra lang tid av den grunn. Lærerikt, derimot. Det må det kunne sies å ha vært. Så gjenstår det å se om spillerne lærer noe. Og i så fall hva? Litteraturliste Archetti, Eduardo: Masculinities: Football, Polo and the Tango in Argentina. Berg Publishing 1999, 1st edition.
Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling Akilles Oslo, 2002
Bli en bedre fotballspiller Akilles Oslo, 2006
Godfoten. Samhandling – veien til suksess Aschehoug & Co Oslo, 1999
2006 FIFA World Cup Germany FIFA
Uge 2. 08.01.08 Utgiver TIPS – bladet A/S
Individuelle handlingsvalg i lagballspill – en teoretisk og empirisk analyse Dr. Scient. avhandling, NIH, Oslo 2001
Å forske på samfunnet Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo, 1993
“Potte tett!” Hvordan slippe inn få mål i fotball? Skriftlig oppgave NFFs trener 3 – kurs 2006/07
Percepyual training in soccer: a field intervention study with elite players. Hovedfagsoppgave, NIH, Oslo 1998
Football against the Enemy Orion Books Ltd, 1996
Angrep og effektivitet Hovedfagsoppgave NIH, Oslo, 1992
Kamp og spilleranalyse. Utkast. Norges Idrettshøgskole, Oslo, 1996
Effektiv fotball Gyldendal Norsk Forlag, 1994
Verdens beste fotballspiller Orion Forlag AS, 2001 NFF:
NFFs Modulkurs: Ferdighetsutvikling i ungdomsfotballen. Modul 1: ”Pasningsstolthet!” NFF, 2001 NFF: VM – observasjon 2006 NFF, 2006 Norsk Fotball-Trenerforening: Fotballtreneren, nr. 2, 2004 DMT Alvdal as Norsk Fotball-Trenerforening: Fotballtreneren, nr. 3, 2004 DMT Alvdal as
Fotballtreneren, nr. 3, 2007 DMT Kommunikasjon Alvdal as
www.copaamerica.com 1 Bergo, Johansen, Larsen, Morisbak: Ferdighetsutvikling i Fotball – handlingsvalg og handling. Akilles 2002 2 Larsen, Øyvind: Angrep og effektivitet. Hovedfag Norges Idrettshøgskole. Oslo, 1992 3 Olsen, Egil og Larsen, Øyvind: Kamp og spilleranalyse. Utkast. Norges Idrettshøgskole, 1996 4 Hovedfagsprosjekt i samarbeid med Rolf Teigen og Pål Jørgen Nilsen. 5 NIH – prosjekt under ledelse av Øyvind Larsen og Einar Sigmundstad. 6 Morisbak, Andreas, Dreier, Sverre og Skarsfjord Terje: God fotballferdighet – lær taktikk-teknikk. NFF/Gyldendal norsk forlag 1986 7 Utkom første gang i 1949 8 Johansen, Pål Arne: ”Potte tett!” Hvordan slippe inn få mål i fotball. Skriftlig oppgave trener 3kurs 2006/07, s. 19 10 Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling 2002, s. 112. 11 ”Potte tett!” Hvordan slippe inn få mål i fotball, s. 4 12 Fotballtreneren – nr2 – 2004: NTG Fotball på besøk hos verdens beste fotballnasjon. 13 Archetti, Eduardo: Masculinities: Football, Polo and the Tango in Argentina. Berg Publishing 1999, 1st edition. 14 Dr. Scient. Avhandling, NIH 2001 16 NFFs Modulkurs: Ferdighetsutvikling i ungdomsfotballen. Modul 1: Pasningsstolthet. NFF 2001 17 Termen ”i fot” blir også brukt om dette begrepet. 18 Hovedfagsoppgave, NIH, 1998 19 Bergo, Johansen, Larsen, Morsibak: Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling, 2002 s.170 |