Gruppeoppgave, 21.oktober 2004 MEST3526 Alternativ Film: Stil
Hver gruppe får en filmtittel fra besvarelsene til forrige gruppeoppgave under Film fra Sør-festivalen. Oppgaven nå består i å presentere de stilistiske trekkene ved denne filmen for plenum samt å diskutere filmens stil opp mot klassisk Hollywoodfilms filmstil. Presentasjonen skal være på maks 10 minutter.
Gruppe A: Kenji Mizoguchi (1953) Ugetsu monogatari (Tales of Ugetsu, norsk tittel: Fortellinger om en blek og mystisk måne etter regnet) (japansk)
Gruppe B: Wong Kar-wai (1994) Chunking Express
Gruppe C: Santosh Sivan (1998) The Terrorist
Gruppe D: David Lynch (1997) Lost Highway (amerikansk)
Gruppe E: Manda Kunitoshi (2004) The Tunnel
Gruppe F: He Ping (2003) Warriors of Heaven and Earth
Gruppe G: Theo Angelopoulos (1998) Mia aioniotita kai mia mera (Evigheten og en dag) (gresk)
Gruppe H: Zhang Yimou (2004) House of Flying Daggers (Flygende dolker) (kinesisk)
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe A: Kenji Mizoguchi (1953) Ugetsu monogatari (Tales of Ugetsu, norsk tittel: Fortellinger om en blek og mystisk måne etter regnet) (japansk)
Innspill fra de ulike gruppene:
A)
Stikkord:
Lange kamerabevegelser
Kamera høyt plassert
Symbolbruk (elver, fjell)
Tomhet – dveler ved det skjønne
Musikk som et bakteppe, et lite aktivt element ”tradisjonell japansk musikk”
Ikke mye klipping, hver scene i få tagninger
Skylder mye til tradisjonell japansk kunst, se pensum: Thomas Rimer, Sato Tada i Cinematic Landscapes.
B)
Stikkord:
Lange takninger
Høyt kamera, som beveger seg, gjerne fra høyre mot venstre og ovenfra ned – typisk japansk
Store kontraster mellom mørke og lyse felter i scenene, selv om dette ikke virket å være for å henlede oppmerksomheten ett sted
Bruk av tradisjonell musikk, som i blant skapte en uhygge stemning, i alle fall for vestlige seere
C)
Lange tagninger.
Lav kameravinkel.
Mye bruk av tomhet som virkemiddel.
Bruk av elv som symbol.
Lite nærbilder (”close ups”) av ansikter.
Mange sener er tatt gjennom sprinkler av forskjellig slag.
”Emaki è” tagninger.
Klassisk japansk filmstil.
D)
Lange tagninger.
Ikke nærbilde, alltid ultra totale, totale eller halv-totale rammer.
Mye symbolikk.
Stillhet som virkemiddel.
Oppofrende kvinne.
Landskaps klipp, panorering.
Filmet nedenifra.
E)
Overdrevet og teatralt skuespill.
Utsnittet (framing) som blir brukt er hovedsaklig halvnært, halvtotalt og totalt.
Bruk av utsnitt som gir en innramming av karakterene
Geometrisk stil
Kameraets høyde og vinkel er som regel høyt eller tilnærmet ”normalt”, ikke bruk av undervinkel.
Klipperytmen følger scenene.
En scene i et klipp med et bevegelig kamera.
F)
Inspirert av japansk, tradisjonell kunst (malte bilder)
Ultra-totale utsnitt
Historisk korrekt, med tanke på kostymer og rekvisitter
Patos og store følelser
Kontraster i tempobruk (stakatto rytme)
Sterke kvinne-roller
Travelling-shots (høyt mot lavt, fra høyre mot venstre) og lange tagninger
G)
Stilstikkord:
Introduksjon om historisk bakgrunn
Regnes som den mest ”japanske” regiss¯ren.
Krankj¯ringer, panorerende kamere, en scene flyter over i den neste,
Totaler, svÊrt sjelden nÊrmere enn halvtotalt
Ultratotaler
TÂkete, roing i elv. (Elv viktig symbol i Japan, fra Cinematic landscapes)
Stilrent
Stillbildeinspirasjon, scenen ved elven og treet
Kamera i bevegelse
Naturbilder, inspirert av sansuiga-landskapsbilder
Lange, bevegelige tagninger. Kamera ”danser” sakte som i tradisjonell japansk dans
Klipperytmen f¯lger scenene, en scene i ett klipp
”Teatralsk” skuespill
Lidende (men sterke) kvinner
Bruker japansk musikk, veldig knyttet til jap kultur, hÂndverk, kunst, sang, dans osv
Temaer: Êre/stolthet, la seg forlede av dr¯mmer om penger/rikdom kontra familie, arbeidende liv, veivalg, krigens elendighet fremfor stolt samurai, d¯den/sp¯kelser, fristelse, begjÊr, innse hva som betyr noe (familien)
H)
Fattig landsbysetting i Japan med reise til storbyen
Mye overdrevet falling og skuespill – teatralsk
Noen ulogiske drømmescener og liten kontinuitet i klippen
Lange takninger
Noe effektlyd
Sort/hvitt
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe B: Wong Kar-wai (1994) Chunking Express
Innspill fra de ulike gruppene:
B)
Stikkord:
Hurtig klipperytme
Mye bruk av effekter, som for eksempel slow-motion, ”MTV klipping” osv.
Mye bruk av farger
Musikk sentralt, enkelte låter blir gjentatt mange ganger, mye vestlig populærmusikk, men også andre tradisjoner
Mye håndholdt kamera
C)
Håndholdt kamera.
Lav vinkel på kamera.
Korte innstillinger/rask klipping.
Avbrudd.
Farger, bruker virkemidler fra kunsten.
Flere (to) lag av narrativer.
Utstrakt bruk av symboler.
D)
Fleste klipp med håndholdt kamera.
Relativt lange tagninger.
Lite kunstig lyssetning
E)
Fragmentert.
Bevegelig kamera, skjeve vinkler.
Forgrunn/bakgrunn.
Lang eksponeringstid fører til bevegelseslinjer i bilder, særlig i actionsekvenser.
Sterk lyssetting, varierer mellom ”naturalistisk” urbant lys (dvs. lysrør, o.l) og ekspresjonistisk (som det gule lyset i alle bar-scenene).
Karakterene er både upersonlige (ved en mangel på navn, mye bruk av solbriller, osv.) og personlige (ved at de alle har svært spesielle personligheter).
F)
Tempo som gir følelsen av storby, urbant landskap
Farger i storbylys
Bruk av slow shutter
Håndholdt kamera
Parallelle storylines
Klassisk kontinuitetsklipping
Musikk-tema som går igjen i den andre historien i filmen
Vestlig musikkvideo-stil
G)
Bruk av neonfarget lys – spes elementÊrfargene gult, r¯dt, blÂtt. Bruk av farger med en betydning i seg selv vanlig kinesisk film (Cinematic landscapes introduksjon kap.)
Skjeve kameraposisjoner
Mye bruk av ultranÊr bilder ex munnen til Blondinen
Blanding av rask og lang klipperytme enkelte ganger bruk av Jump-cuts
Fragmentarisk fortellerform
Mangler klassisk narrativ oppbygging – postklassisk film?
Blander surrealismen, realismen og navinismen
Til tider burlesk humor
M¯kkete, energisk, storby atmosfÊre
Ender med det som har blitt kalt en poppestetikk
Ogs mange referanser til vestlig pop-kultur som jukeboksen, Manolo Bhlanik skoene og betydningen av Mamas and the Papas lÂten Carlifornia Dreaming
Typisk 90 talls film, skeiv kameraf¯ring/hÂndholdt kamera. Bruker mye kunstig lys, med bÂde skarpe og myke farger som viser til ensommheten i filmen. Sangen "California dreaming" gÂr i igjen i filmen og kan sies  symbolisere hÂpet om et lykkelig liv.
H)
Urban setting, mye sterke farger, neonlys
Skuespillere er jordnære, ikke unaturlig dramatiserte
Utsnittet er ofte skjevt
Litt kaotisk kameraføring til tider (ustødig, håndholdt)
Mye bruk av fortellerstemme, hovedpersonens ”selvrefleksive” stemme
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe C: Santosh Sivan (1998) The Terrorist
Innspill fra de ulike gruppene:
C)
”Usynlig” stil.
”shot-revers-shot”.
Nærbilder for å understreke karakterenes følelser.
Bruk av musikk.
Både stille og beveget kamerabruk.
Lange scener, men de er redigerte.
E)
Stil:
– Mange ultranære bilder som blir holdt i relativt lange tagninger.
– Flatt lydbilde bl.a. pg.a. dubbing. Åndedrett like høyt som skuddsalver.
– Fargerike/vakre bilder.
– Symbolikk i form av ordtak (gamle mannen).
– Liten tillit til seeren. Veldig tydelig presentasjon av handlingsforløp og følelser, bl.a. ved bruk av gjentakelse. Klar etablering av karakter(er) og motivasjon. (Klassisk narrativ filmfortelling)
– Ikke eksplisitt visning av vold.
F)
Stil bygger ikke opp under tema
Ultra-nærbilder av hovedperson + natur
Ingen etableringsbilder og kun ett totalbilde
Ekstremt mye bruk av subjektive pustelyder på lydspor
Vann – og tåresymbolikk går igjen i hele filmen
Alle ”sterke” scener (f.eks. krigsscener) er dempet i lyd- og bildebruk
Flashbacks
H)
Mye bruk av nærbilder
Bakgrunnen er visket ut
Dette gir lite info om nærmiljøet i bildene
Dubbing av all dialog
Forsiktig bruk av lyssetting, så naturlig som mulig
Usynlig klippestil
Noe effektbruk (for eksempel studiointervju med jentene i treningsleiren)
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe D: David Lynch (1997) Lost Highway (amerikansk)
Innspill fra de ulike gruppene:
A)
Stikkord:
Ekstreme bildeutsnitt. Ultratotale tagninger
Mystisk atmosfære: beskjeden og stemingsskapende lyssetting
Bruk av skygger, speil
Stilen bidrar ikke til den narrative fremdriften, men forkluderer den heller
Det uklare dyrkes
Fragmentert
Legger opp til sanselig billeddannelse
Metamorfose, ikke klart definerte karakterer
Filmteknikk i sentrum: ustrakt bruk av klipping, spesialeffekter osv.
Vanskelig å relatere spesifikt til pensum. Egen stil. Men gjerne i forhold til klassisk Hollywoodfilm: Classical Hollywood Cinema.
B)
Stikkord:
Ekstreme nærbilder
Sprang i tid og rom
Tunge, kraftige farger
Musikken forsterker stemningen i scenene
C)
Mye nærbilder av ansikter.
Fokusering på tekstur.
Bryter med den klassiske narrativiteten, ikke-spatial og ikke-temporær.
Bruk av geometrisk innramming.
Krankjøring med kamera.
Dynamisk klipping (først sakte så rask).
D)
- mye bruk av ekstreme close ups. På hennes munn i telefonen. Under sexscenene. Der man tidvis fokuserer på kun en kroppsdel noe som gir et abstrakt inntrykk. På øynene deres mens de ser på videoen som ble levert ute på trappen osv.
- effektiv bruk av slowmotion. F.eks i den første sexscenen der Patricia Arquettes dissende bryster og hele seksualakten nærmest antar en vulgær, og igjen abstrakt, karakter i det vi ser det i sakte film. P.A.s hånd med sort neglelakk som stryker ham i sakte film på ryggen og beroliger ham med en litt ”alterert” stemme - Noe trygt og kjent som blir ubehaglig.
- Korte scener som vises baklengs i sakte film. Huset i ørkenen som eksploderer. En scene som gjentaes flere ganger i løpet av filmen. Gir inntrykk av at det brenner og ulmer lenge. Det er noe ”djevelsk” forbundet med det.
- Bruk av raskfilm. F.eks peisen der flammene veser ubehagelig. Også i forbindelse med metamorfosene.
- Bruk av statisk total i ”Tv stuen”. Kamera er vinklet litt ovenfra. Vi klipper til innstillingen en stund i før karakterene beveger seg inn i den og holder den helt til de setter seg på sofaen. Dette gir en overvåkningskameraaktig opplevelse og er med på å forsterke følelsen av at de blir iakttatt.
- Ofte klippeteknikk som fyller en tydelig funksjon. Som under den dysfunksjonelle samtalen med de to detektivene inne på soverommet til Pullman og Arquette. En scene som gjøres i to skudd der vi klipper mellom ekteparet stilt opp mot en ensfarget vegg og detektiv paret med bl.a et vindu i bakgrunnen. Nesten konsekvent klippes det når replikken akkurat er avsluttet. Kommunikasjonen glir mindre. Pausene mellom replikkene blir tydeligere. Da det også er stor kontrast mellom de to bildene (p.g.a bakgrunnen) blir bruddet enda mer presserende. I tillegg er de enkelte to skuddene komponert slik at aktørene står langt unna hverandre, noe som forsterker inntrykket av dårlig kommunikasjon og mangelfull samstemthet. Klippingen fungerer som om replikkene avsluttes med et ”sa han”.
- Fargepalett- rødt/gult/beige/brunt/fiolett
- Veldig gjennomarbeidet lydside. Mye ikke diegetisk lydbruk.
- En svak dissonans i bakgrunnen i dialog scenen mellom B.P og P.A. for å understreke den noe presserende stillheten mellom dem.
-Lydbruk for å illustrere en karakters subjektiv oppfatning av en situasjon. Som når Bill Pullman ligger på sengen og tenker på hva konen gjorde mens han spilte jazz. Lyden fjernes bortsett fra en lav dissonans. En diegetisk lyd som muligens er litt overdrevet tar oss bort fra tanke
-Fjerner også lyd fra scener (som i første møte på Andys fest med ubehagelig smile mann. Musikken fjernes. Man får dissonans og replikkene og f.eks den overdrevene lyden av B.P. som setter ned glasset sitt på bardisken, og lyden av at han taster nummeret sitt på mobilen ).
-Mye av stemningen og ubehaget i filmen er konstruert på lydsiden. Gjennom plutselige kontraset og lignende.
-Kontrast i lydnivå mellom scener. En bråkete scene etterfølges som regel av en nokså stille scene.
- Effektiv bruk av populærmusikk. Helt fra den stemningssettende ”I’m deranged” av Bowie/Eno i begynnelsen til Rammstein. Ellers er mye av musikken mer diskret og brukt for å forsterke det følelsesmessige engasjementet vårt i de ulike scenene.
- Går i sort mellom scener noe som gir filmen en episodisk karakter, dette inntrykket forsterkes av den manglende, eller obskure, narrative sammenhengen i filmen som helhet.
E)
Mye bruk av ultra nærbilder og ultra totalbilder.
Bevisst på tekstur i utsnittet.
Bildet består av få farger, for eksempel mye bruk av rød og svart.
Legges stor vekt på estetikk. Det visuelle er vakkert.
Filmens karakterer og skuespill er stilistisk, litt distansert, overdramatisk og mindre realistisk.
Det er ikke-linært handlingsforløp. Det legges ikke vekt på konvensjonelle årsakssammenhenger. Vi får mildt sagt få svar i filmen.
Det er lagt stor vekt på lydspor, både musikk og effektlyd for å understreke handling og atmosfære
F)
Ultra-nærbilder (teksturer)
Fragmentert stil innenfor en klassisk narrativ ramme/ setting
Uklart skille mellom drøm og virkelighet, det abstrakte kontra det konkrete
In between places, ikke-rom, oppløste rom
Stil som transformasjon
Noen spennende innklipp i tråd med montage-teorien (blodig drap, grønt ansikt)
G)
Blander drøm og virkelighet
Blandet mellom raske scener og klipping til langsomme scener.
Klassisk Hollywood stil med en overraskende vri. Blir en avvik fra reglen, overrasker, bryter normer, post klassiske trekk.
Skaper usikkerhet ved ultranærebilder, ufokus, og fade in/out bilder.
Tekstur av det ultranærebildet skaper karakter av det abstrakte, det ukjente. Man skjønner ikke hva det er og det gir ingen mening
Uoversiktlige rom med mørke ganger, gjør det mystisk og forvirrende
Scener som går baklengs
Har samtidig de vanlige etableringsbildene som i klassisk film med ultratotale bilder.
Bruker mye musikk i enkelte scener, nærmest som en musikkvideo (Ramstein, tysk hardrock), post klassiske trekk
H)
Psykologisk thriller
Skuespillerne er til tider unaturlig ordknappe
Bygger opp om den litt uhyggelige stemningen
Mye bruk av skygger
Utsnittet er ofte ultranært (øyne, munn)
Mye bruk av stemningslyd/musikk
Til tider litt løsrevet fra tid og rom
Vanskelig å vite hvor og når visse scener foregår
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe E: Manda Kunitoshi (2004) The Tunnel
Innspill fra de ulike gruppene:
A)
Stikkord:
Tradisjonell japansk musikk
Kamerabevegelse fra høyre til venstre, ovenfra nedover.
Lite lys, mystisk stemning, underbygger frykt
Symbolbruk: tunnelen – mellom det nåværende og det som kommer
Relativt langsom klipping
Også her bruk av close-ups
Pensum: Cinematic Landscapes, del 2
B)
Stikkord:
Denne filmen minner om Hollywoodfilmer i stilen, den har en nærmest usynlig klippestil
Som for andre grøssere er musikkbruken og lydeffekter viktig, for å fremkalle uhygge
Den samme effekten skapes av kameraføringer som beveger seg mot karakterene
C)
Rolige, langsomme kamerabevegelser
Innramming av bilde
Lavt kamera
Lite dialog
Mye close-ups
Liv/død/gjenoppståelse
Tomhet i bildekomposisjonen
E)
Skjeve vinkler.
Noen lengre tagninger.
Mye spesielle kameraposisjoner, forgrunn/bakgrunn.
Mye stillhet avbrutt av sjokkeffekter på lydsiden.
Bruk av subjektivt kamera.
Kamera velger å skjule, fremfor å vise.
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe F: He Ping (2003) Warriors of Heaven and Earth
Innspill fra de ulike gruppene:
B)
Stikkord:
Denne filmen har også elementer av Hollywoodfilmen i seg, f eks klipperytmen
Landskapsbildene minner om westernsjangeren, det samme gjør noe av tematikken, som forfølgelseselementet
Som nevnt er kampscene ganske forskjellige i forhold til Flygende dolker, effektlydene er tilstede, men realismen i kampene er en helt annen, og kanskje det viktigste er mye hurtigere klipping og kameraet som er plassert mye nærmere deltakerne og det beveger seg frenetisk
E)
Storslåtte bilder (UTOT).
Dynamikk mellom forgrunn og bakgrunn.
Freezeframe-bilder markerer dramatiske høydepunkter.
Dynamisk musikk – lyd og bilde følger hverandre.
Mye rytmisk basert musikk, særlig i kampscener.
Fortellerstemme gjennom hele filmen.
Karakterene klisjefylte, men likevel særegne.
På ett nivå, klart skille mellom god og ond.
Problematiserer likevel forholdet mellom gode handlinger og ”riktige” handlinger (noen ganger er det galt ikke å drepe).
Tidstypiske kostymer og interiører.
F)
Klassisk narrativ oppbygging – ligner action-film fra Hollywood
Usynlig klipping
Rask klipping i kampscenene
Ultra-totale utsnitt + nærbilder
Flere etableringsbilder sett ovenifra
G)
Inspirert av amerikansk action – spes helteeposet
Det episke blandes med lange action sekvenser
Mye landskap – referanser Leone, Fords bruk av Monument valley
Rask klipping i action sekvenser
Effektiv historie fortelling
Enkle, noe overdrevene spesialeffekter ex kreftene til Buddha relikviene
Ser mer amerikansk enn kinesisk ut for eksempel i forhold til Flygende dolker
Samproduksjon med Columbia – kan vÊre Ârsaken
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe G: Theo Angelopoulos (1998) Mia aioniotita kai mia mera (Evigheten og en dag) (gresk)
Innspill fra de ulike gruppene:
A)
Stikkord:
Tidliggjøring av rom, romliggjøring av tid
Kunstferdig iscenesettelse
Det geometriske iscenesatt. Eks: Gullkledde syklister
Langsomt plot
Vekt på landskapsbeskrivelse
Bakgrunn: ofte hvit himmel, grått hav: horisonten smelter bort
Langsomme kamerabevegelser
Akretypisk europeisk, i tradisjon etter bl.a Fellini, Bergman
B)
Stikkord:
Utstrakt bruk av symboler og metaforer, som forutsetter at tilskueren har visse forhåndskunnskaper
Mektige landskapsbilder, inkludert havet
Overlapping av nåtid og fortid ved å vise den gamle mannen som gammel i tilbakeblikkene
Lange takninger
D)
Evigheten og en dag handler om den berømte greske forfatteren Alexandres siste dager. Han reflekterer over fortiden og hva som kunne vært i en sømløs sammensmeltning av virkelighet, nostalgi og drøm. Store deler av nostalgien og drømmene er preget av lys, sol, sommer, hvite kostymer, glade mennesker. Nåtiden er derimot stort sett filmet i et regntungt, urbant landskap.
Flere av scenene består av 3-4 minutter lange uavbrutte tagninger. Det klippes ikke frem og tilbake mellom karakterene under samtaler, begge/alle befinner seg i bildet mens samtalen foreløper. Kamera beveger seg rundt karakterene og endrer vinkler og perspektiv. Filmspråket oppleves som dvelende og poetisk.
E)
Lange scener og sakte klipperytme.
Handlingen drives sakte fremover uten bruk av konvensjonell dramaturgi
Fine bilder som nesten fremstår som maleri.
Historien fortelles i nåtid og fortid.
Nåtiden presenteres i scener preget av mye mørke, tåke og regn, mens fortiden presenteres gjennom tilbakeblikk hvor scenene presenteres gjennom sol og glede.
Bruk av symbolikk, hvor en for eksempel kan trekke paraleller mellom evigheten og havet.
F)
Lange tagninger; tideliggjøre rom og rommeliggjøre tid (tid og rom for refleksjon og ettertanke)
Ultra-totale utsnitt
Symbolbruk (eksistensielle spørsmål)
Flashbacks; hopp i tid og rom (kobles til nåtiden – hovedpersonen er ”den samme”)
En fortellerstemme; en synsvinkel
G)
Langsom handling, lange scener. Dette skaper tid og rom
Lite dialog.
Mye flashbacks, samt veksling mellom hovedpersonens drømmer og virkelighet.
Mye symbolbruk, mindre narrativitet, ”style as symble” som D.Bordwell uttrykte det.
H)
Mye lange kameraføringer, både i tid og avstand
Dvelende, rolig og hintende narrativitet
Lite bruk av musikk (men bevisst)
Lange innstillinger, lite klipping
Gruppeoppgave, 21.oktober 2004
MEST3526 Alternativ Film: Stil
Gruppe H: Zhang Yimou (2004) House of Flying Daggers (Flygende dolker) (kinesisk)
Innspill fra de ulike gruppene:
A)
Stikkord:
Sterke farger: storslagne høstlandskaper, kostymer, bakgrunn generelt
Tydelig og kronografisk plot
Koninuitetsklipping
Vektlegging av klippingens narrative funksjon.
Unntak: kampscenene. Den estetiske opplevelsen i sentrum
Høyt plassert kamera
Symbolikk: I for eksempel fargebruk (hvit sne – rødt blod).
Vitner om tilknytting til kinesisk filmtradisjon. Se pensum: Esther Yau, Ann Kaplan i kompendiet.
B)
Stikkord:
Voldsom fargebruk, både nyanser av en farge, som i bambusjungelen og mange forskjellige farger, som på gledeshuset i begynnelsen av filmen
Vakre landskapsbilder
Overnaturlige kampscener(personer som flyr osv.), stor bruk av lydeffekter, men merk forskjell til Warrios of Heaven and Earth ved at her får vi nærmest oversiktsbilder av kampene
Bruken av close-up på flygende gjenstander, denne effekten minner, eller er samme teknologi?, som ”bullet time” i Matrix-filmene
Mye nærbilder av karakterene, i motsetning til Mizoguchi
C)
Dynamisk klipping (temposkifter)
Bruk av farger
Close-ups av ansikter
Sterke kvinneroller
Fantasi/eventyr
Symbolikk (snø)
D)
Kung-fu film
historisk drama
action og kjærlighet
fattig mot rik
dans
sterke farger
forsterket lyd/musikk
landskap og skiftende årstider.
E)
Fine og fargerike bildekomposisjoner. Det er en sterk fargebruk.
Klipperytmen preges til tider av temposkifter. For eksempel i kampscenene ser vi hvordan klipperytmen veksler mellom action – pause – action.
Handlingsforløpet preges av stadige vendepunkter og overraskelser.
Tid og rom er noe uklar, spesielt i de siste kampscenene.
F)
Klassisk fortelling og klassisk narrativ oppbygning (trekantdrama)
Mye symbolbruk (sterke farger, snø)
Subtil eksess
Ultra-totale utsnitt
Klassisk decoupage klipping (kontinuitet)
”usynlige”, digitale (3d) effekter
G)
Stilstikkord:
Introduksjon om historisk bakgrunn
Symmetri
Innramming med trÊr
Mennsker sentrert i bildet, ikke gylne snitt
Stillbildeinspirasjon (Yimou var f¯rst cinematographer), totaler, ultratotaler
Sterke farger
Slow motion, f¯lger objekter gjennom luften, bakgrunn ute av fokus, kamera stanser med bevegelsen.
Ting i forgrunnen for handlingen (trÊr, korn, sn¯, ”risle”-gardiner)
Trommetema, sterk musikkbruk
Kostymer, tekstur
Rolige, dvelende sekvenser med stillestÂende kamera avl¯st av kampscener med hurtigere klipp, over- og undervinklet kamerabruk, slow-morion og nÊrbilder.
Tradisjonell dans og musikk
Sterke kvinner, slÂss p lik linje med menn
H)
Fargesprakende
Handlingen i enten naturskjønne eller luksuriøse omgivelser
Ssvært bevegelig kamera, mye kraning, kjøringer
Pompøs musikk og effektlyd, til tider kjapp klipprytme i slåsscenene.
|