Ana səhifə

Saksliste til møte I områdestyret 26. 05. 03


Yüklə 419 Kb.
səhifə1/5
tarix27.06.2016
ölçüsü419 Kb.
  1   2   3   4   5

Områdestyret Nordland Mo i Rana 26.05.03

SAKSLISTE TIL MØTE I OMRÅDESTYRET 26.05.03

Sak 9/03: Godkjenning av protokoll fra møte 21/1 og 31/1.


Sak 10/03: Referater og Plan og byggesaker.
Sak 11/03: Forslag til etablering av Junkerdal/Balvatn nasjonalpark - høring.
Sak 12/03: Tildeling av driftsenhet i Jillen-Njaarke.
Sak 13/03: Kommunedelplan Saltdal kommune
Sak 14/03: Kommuneplan for Nærøy kommune – 2 gangs behandling.
Sak 15/03: Søknad om midlertidig beitetillatelse i Jillen-Njaarke, Raymond Kvitfjell.
Sak 16/03: Innflytting i Jillen-Njaarke – Egon Kappfjell
Sak 17/03: Årsmelding 2002
Sak 18/03: Søknad om midler fra tapsforebyggende fond,

Stàjggo-Hàbmer reinbeitedistrikt v /Anders Eira.


Sak 19/03: Reguleringsplan for Landskjærbukta hyttefelt, Nærøy kommune.



11/03




FORSLAG TIL ETABLERING AV JUNKERDAL/BALVATN NASJONALPARK - HØRING

Dokumenter:



  1. Brev av 14.03.03 fra Fylkesmannen i Nordland – Høring av bruks- og verneplan for Junkerdal – Balvatn (sendt ut tidligere)

  2. Bruks- og verneplan for Junkerdal – Balvatn. Forslag til kommunedelplan for østre del av Saltdal kommune. Forslag til opprettelse av Junkerdal nasjonalpark i Saltdal og Fauske kommuner med konsekvensutredning (sendt ut tidligere).

  3. NINA Norsk institutt for naturforskning. Konsekvensutredning for reindriften (sendt ut tidligere).

  4. Norut samfunn. Konsekvensutredning for samisk kulturutøvelse (sendt ut tidligere).

Fylkesmannen i Nordland og Saltdal kommune har sendt på felles høring bruks- og verneplan for Junkerdal – Balvatn. Høringen er delt i to deler: Kommunedelplan for østre del av Saltdal kommune (del C) og opprettelse av nasjonalpark med konsekvensutredning for verneområdet (del B).


Arbeidet har vært organisert på en spesiell måte gjennom en partnerskapsmodell mellom Saltdal kommune og fylkesmannen. Det har vært et nært samarbeid som har involvert berørte grunneiere, brukere, organisasjoner og etater.
Verneplanarbeidet har vært organisert gjennom en styringsgruppe der områdestyret har oppnevnt en representant. Videre har Balvatn reinbeitedistrikt vært representert i faggruppe næring. Fauske kommune har avstått fra å gjennomføre en slik prosess, og den delen av arbeidet er gjennomført som en ordinær prosess etter naturvernloven. Her har det vært et rådgivende kontaktutvalg der Reindriftsforvaltningen har vært representert.
Saken fremmes for områdestyret i to deler: Denne saken (11/03) omhandler verneforslaget og konsekvensutredningene som berører reindrift og samisk kulturutøvelse. Sak 13/03 omhandler kommunedelplan for østre del av Saltdal kommune.
Saken berører Balvatn reinbeitedistrikt, Semisjaur-Njarg og Luokta Mavas sameby. Hele verneforslaget ligger i Balvatn reinbeitedistrikt, mens deler av området berører konvensjonsområder for de to samebyene. Reindriftsforvaltningen har ikke mottatt noen uttalelse fra distriktet og samebyene, men det har vært gjennomført møter under prosessen med reinbeitedistriktet og samebyene.

Forslag til opprettelse av nasjonalpark med konsekvensutredninger

Verneforslaget omfatter et areal på 683 km². Grensene framgår av kartvedlegg i det utsendte forslaget. Verneforslaget er innskrenket i forhold til utredningsområdet som er på 1025 km². Dette skyldes at vernearealet er forsøkt holdt så lite som mulig, samtidig som verneverdien som Stortinget har lagt til grunn, skal være sikret. Dette har medført at den delen som omhandler kommunedelplan, har blitt et stort område i Balvatn reinbeitedistrikt.

FORMÅL
Formålet med vernet er i følge forslag til forskrift § 2:


  • å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet

  • å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv

Området skal sikres som et tradisjonelt samisk bruksområde hvor det gis anledning til fortsatt samisk kulturutøvelse.


KONSEKVENSENE FOR REINDRIFT
I kap. 5 er reindriftens bruk av området beskrevet. Her finnes også beskrivelse av samisk kulturutøvelse og samiske kulturminner. Kap. 7 inneholder konklusjonene fra de konsekvensutredninger som er gjennomført. Konsekvensutredningene som omhandler reindrift og samisk kulturutøvelse, er tidligere sendt ut til områdestyret. Grunnlaget for konsekvensutredningene er 0-alternativet (intet vern), samt streng og mild forskrift. Dette er beskrevet i kap. 6.
For reindrift konkluderer konsekvensutredningen at 0-alternativet (ikke vern) vil ha negative konsekvenser. Dette skyldes at det forventes et fortsatt sterkt utbyggingspress og aktiviteter fra andre interesser. Et vern med forbud mot videre hyttebygging, kraftutbygging, veibygging, osv. vil være fordelaktig for fortsatt reindrift i området. I forlengelsen av dette kan en anta at reindriften har vært tjent med at verneområdet hadde vært større, sett i forhold til inngrep og aktiviteter fra annet bruk. Ulempen ligger først og fremst i begrensninger i barmarkskjøring.
Et vern vil generelt være en fordel for reindriften. Det mest ønskelige er et strengest mulig vern i forhold til andre og konkurrerende interesser og aktiviteter. Det antas at opprettelse av nasjonalpark vil medføre økt fot-turisme i området, og dette vil virke negativt for reindriften.
Særlig fordi reindriftens bruk er mest intenst på barmark, vil økt press fra friluftsinteressene føre til økt forstyrrelse. Samtidig hevdes det at et vern vil hindre utviklingen av motorisert vinterturisme. Bruk av snøscooter er svært utbredt i Sulitjelma-området, og omfanget er økende. Allerede er dette blitt problematisk for reindriften med kjøring som forstyrrer reinen på beitet, og lang sesong som virker negativt inn på kalvingen om våren. Selv om det forutsettes snøscooterforbud i nasjonalparken, er aktiviteten i dag så omfattende at en må anta at presset for å få kjøre, vil øke utenfor parken. Dette innebærer, sett fra Reindriftsforvaltningens synspunkt, at det som skjer utenfor verneområdet, er minst like viktig som selve vernet.
Bruk av streng forskrift vil føre til søknads/meldeplikt også for midlertidige gjerder, og dette anses som negativt for reindriften.. Forbud mot barmarkskjøring vil også få negative konsekvenser. Søknadsplikt for bygging av permanente gjerder og anlegg vil i hovedsak ikke være negativt. Også i dag er det søknadsplikt etter reindriftslovens § 12, annet ledd, og dette omfatter også høring til miljøvernmyndighetene. Streng forskrift vil legge restriksjoner på organiserte friluftsaktiviteter. For reindriften er dette positivt.
Mild forskrift vil ikke sette begrensninger for oppsetting av midlertidige gjerdeanlegg. For permanente anlegg er det samme forhold som ved streng forskrift.
Det er videre gjennomført konsekvensutredning for samisk kulturutøvelse. Siden dette er så nært knyttet til reindrift, er konklusjonene stort sett sammenfallende.

FORSLAG TIL FORSKRIFT

(her refereres de bestemmelser som antas å ha betydning for reindriften)
§ 2 Formål
Inneholder bl.a. at området skal sikres som et tradisjonelt samisk bruksområde hvor det gis anledning til fortsatt samisk kulturutøvelse. Ettersom reindrift er så nært knyttet til dette, er også reindriftens fortsatte bruk av området ivaretatt i formålet.
§ 3 Vernebestemmelser


  1. Landskapet

Verner området mot tekniske inngrep. Positivt for reindriften.


Reindriften kan fortsatt sette opp midlertidige gjerder på snødekt mark. Ellers kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppsetting av gjerder og anlegg for bruk i reindrift, uttak av torv til gammer og hytter, materialer til husflid som ikke forutsetter graving.


  1. Plantelivet

Bestemmelsen verner all vegetasjon mot skade eller ødelegging. Dette er ikke til hinder for bruk av området til beite, trevirke til varsom bålbrenning, plukking av bær, matsopp og tradisjonelle mat- og medisinplanter, skjæring av skohøy, bruk av ris til gammer, uttak av materialer til samisk husflid der dette ikke forutsetter graving.


Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet. I kommentarene sies det at en slik regulering eventuelt må underlegges omfattende høringer, og at den praktiske betydningen er at forskriftsendring ikke må opp i statsråd. Dersom dette er den eneste praktiske konsekvensen, er det vanskelig å forstå hvorfor denne bestemmelsen må være med.


  1. Motorferdsel

Bruk av beltekjøretøy på vinterføre, luftfartøy og motordrevet båt er tillatt i forbindelse med utøvelse av reindrift.


For motorisert ferdsel på bar mark kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring i reindriften. I dette ligger det at dagens reindriftsutøvere i Balvatn reinbeitedistrikt vil få dispensasjon for barmarkskjøring på dagens nivå så lenge de er driverne i området. Etter dette skal det utarbeides en plan for kjøring i samarbeid med Reindriftsforvaltningen og nye drivere. For framtidig reindrift innebærer dette (i flg. kommentarene) at reindriften og forvaltningsmyndigheten kommer fram til en arealsortering som gjør det mulig å differensiere området ut fra reindriftens behov og samtidig skjerme de mest sårbare områdene. På grunnlag av dette vil det kunne gis dispensasjoner av en viss varighet. For de svenske samebyene må det vurderes om det er behov for å gå inn i en slik diskusjon umiddelbart etter vedtak om vern.
Av forskriften pkt. 6.2. framgår andre aktiviteter som er unntatt forbudet mot motorisert ferdsel. Pkt. e åpner for bruk av beltekjøretøy på vinterføre og luftfartøy for nødvendig transport mellom Sulitjelma og Mavas for de som har fast bostedsadresse i Mavas etter fastlagt trasé. I dag praktiseres dette slik at det foregår kjøring fra Mavas gjennom Metskidalen til Balvatn. Kjøring etter denne traséen påvirker reindriftens flytt- og trekklei nord for Balvatn.
§ 7 Rådgivende utvalg
Forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltning av nasjonalparken. Dette utvalget skal følge utviklingen i nasjonalparken og bistå forvaltningsmyndigheten med råd og uttalelser i forvaltningsspørsmål. Sammensetningen må vurderes bl.a. ut fra forvaltningsmessige utfordringer. Det er ikke nevnt noe om hvem som bør være representert. Det er naturlig at reindriften krever å bli representert i utvalget.
NAVN PÅ NASJONALPARKEN
Tre navn er vurdert som aktuelle:

Det vises til omtalen av navnene i kap. 11.4.


VURDERING
Det har vært drevet reindrift i Balvatn-området lenge før grensen mellom Norge og Sverige ble etablert. Mesteparten av denne tida var reindriften alene om å bruke disse områdene. Kolonisering av landet, gruvedrift, andre inngrep og aktiviteter har ført til at reindriftens naturgrunnlag er blitt gradvis redusert. Reindriften har gått fra naturalhushold til pengehushold, og tilgjengelig menneskelig arbeidskraft er blitt redusert. Mekaniseringen i reindriften har kommet som en følge av bl.a. dette og samfunnets krav til økt inntjening. Færre personer er i dag sysselsatt i reindriften, og arbeidet effektiviseres gjennom økt bruk av tekniske hjelpemidler. Dette er en utvikling som også skjer ellers i samfunnet.
Forslag til nasjonalpark berører reindriften i hele sitt areal. Formålet er bl.a. ”å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde” som i realiteten er et landskap preget av samisk bruk og tilstedeværelse gjennom århundrer. Reindriften har satt sitt preg på landskapet og naturverdiene, uten at dette har gått ut over det som fra nasjonalt hold anses som særlig verdifullt og verneverdig. Reindriften i området representerer det materielle grunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse. Det er derfor positivt at vernet også har som formål å sikre området som et tradisjonelt samisk bruksområde der det skal være grunnlag for fortsatt samisk kulturutøvelse. I forskriften bør det framgå at det ikke bare ”gis anledning” til fortsatt samisk kulturutøvelse, men at det ”skal være grunnlag” for fortsatt samisk kulturutøvelse. En slik formulering vil også være bedre i tråd med de folkerettslige forpliktelser Norge har, bl.a. etter ILO-konvensjon nr. 169.
Konsekvensutredningene for reindrift og samisk kulturutøvelse konkluderer med at et vern vil være positivt. De to konsekvensutredningene dokumentere reindriftens områdebruk, den historiske og nåværende samiske bruken, områdets betydning i samenes tradisjonelle verdensforestilling og mytiske tenkning, hvordan dette berøres av et vern og hvordan negative konsekvenser kan begrenses. Konsekvensutredningene for et vern er omfattende og tilfredsstiller de krav som stilles til slike utredninger.
Det er derimot mer problematisk når hele området ses under ett, og man også vurderer virkningene av kommunedelplanen for østre del av Saltdal kommune. Kommunedelplanen omfattes ikke av konsekvensutredningene, og dette er en stor svakhet med hele planen.
Vårt inntrykk er at kommunedelplanen legger opp til en omfattende hyttebygging som genererer økt bruk av området til friluftsformål, ferdsel, snøscooterkjøring, m.m. Det kan virke som at kommunedelplanen skal ”kompensere” for de begrensninger som vil følge av en nasjonalpark. Dette vil virke svært uheldig for reindriften og grunnlaget for framtidig bruk. Disse ulempene, veid mot det vernet nasjonalparken gir reindriften, er så sterke at Reindriftsforvaltningen mener at konsekvensene av hele bruks- og verneplanen sannsynligvis vil bli negativ for reindriften. Det vises for øvrig til sak 13/03 der dette utdypes.
Konsekvensutredningen for reindrift og Balvatn reinbeitedistrikt fremhever at flyttleia nord for Balvatn, er ”hovedfartsåra” i reindriften her, og at dette området derfor bør inngå i verneområdet. Reindriftsforvaltningen vil derfor foreslå at verneområdet utvides og bør gå fra Nedre Doarrovatn, over Balvasselva og vestover mot Øvre Daudvatn.
Åpningen for kjøring mellom Mavas og Sulitjelma for fastboende i Mavas (forskriften pkt. 6.2, e) påvirker reindriften og gir forstyrrelser i sårbare perioder tidlig høst og vinter. Den trasé som brukes i dag (over Metskidalen), virker forstyrrende inn på driftsmønsteret i en periode av året da reinen er i dårlig kondisjon og trenger beitero. Dette er også en tid da viktige arbeidsoperasjoner skal utføres. For reindriften er det derfor viktig at det tas hensyn til dette når trasé skal fastlegges. Her er en trasé over Doarro å foretrekke. Det bør derfor framgå av forskriften at trasé skal fastsettes i samarbeid med reindriften. Dette er for øvrig i tråd med vernets formål om at området skal sikres som et tradisjonelt samisk bruksområde der det er grunnlag for fortsatt samisk kulturutøvelse
Det mest problematiske med verneområder sett i forhold til reindriften, er forbudet mot bruk av motorkjøretøy på bar mark. I dette tilfellet har en prøvd å finne en løsning som ivaretar både reindriftens behov og de hensyn som må tas til verneverdiene. Det spesielle og sjeldne plantelivet er et viktig grunnlag for det foreslåtte vernet. Det sier seg selv at dette lett kan bli problematisk ved bruk av motorkjøretøy på bar mark. I møter med Balvatn reinbeitedistrikt er det kommet fram at dagens reindriftsutøvere er klar over det unike plantelivet og kjenner til de ulike plantene. Det er derfor uttrykt vilje til å ta hensyn til dette, og dette prøver man også å gjøre. Det er ikke uten grunn at området har opprettholdt sine vernekvaliteter, samtidig som reindriften kontinuerlig har brukt området.
Forslag til forskrift legger opp til at reindriften og forvaltningsmyndigheten skal komme fram til en arealsortering som gjør det mulig å differensiere området ut fra reindriftens behov og samtidig skjerme de mest sårbare områdene. Dette er en ordning som reindriften må kunne leve med. I dag stilles det krav til planlegging av bruk av terrenggående kjøretøy gjennom distriktsplan, reindriftslovens § 8 a. I forslaget til ny reindriftslov skal dette være en del av bruksreglene for distriktet. Dette betyr at reindriften både etter dagens lovgivning og ved eventuell endring i reindriftsloven, uansett må vurdere og konkretisere bruken av motorkjøretøy på bar mark. For Balvatn reinbeitedistrikt må dette kunne samordnes i forhold til verneområdet i samarbeid med forvaltningsmyndigheten. For de som driver reindrift i Balvatn reinbeitedistrikt i dag, vil det gis dispensasjon for kjøring på dagens nivå.
Når det gjelder permanente gjerder og anlegg, må det etter vernebestemmelsene søkes om tillatelse. I dag stilles det krav om søknad etter bestemmelsen i reindriftslovens § 12. I framtida må reindriftslovens krav og bestemmelsen i verneforskriften kunne samordnes i en felles drøfting og søknadsprosedyre.
Midlertidige gjerdeanlegg kan settes opp på snødekt mark. Dersom det skal settes på barmark, må det søkes om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Denne begrensingen har vært diskutert mellom reindriften og fylkesmannen gjennom prosessen. Forutsetningen fra reindriften er at dette må kunne gjøres på enklest mulig måte, for eksempel gjennom telefonkontakt mellom reineier og fylkesmannen.
Områdestyret bør også uttale seg om navn på nasjonalparken. Av de tre navn som er vurdert, er Saulo nasjonalpark etter vårt syn å foretrekke. To topper i den foreslåtte nasjonalparken har dette navnet – Nord-Saulo og Solvågtind (Sauvvlo). Sør-Saulo på svensk side er også synlig fra store deler av parken. Navnet bør være på samisk, eventuelt samisk/norsk. Dette er med på å synliggjøre den sterke samiske bruken av området - historisk, nåtid og framtid. Området har en spesiell betydning i tradisjonell samisk verdensanskuelse og mytiske forstillinger. Dette er noe som har vært lagret i den kollektive hukommelsen hos det samiske folk. I dag er det blitt mer og mer utydelig. I en kulturell sammenheng vil det derfor være positivt å bruke et samisk navn som er knyttet til dominerende landskapselementer som har betydning i tradisjonell samisk tenkning.
INNSTILLING
Områdestyret slutter seg til reindriftsagronomens vurderinger.
Den foreslått nasjonalparken i Junkerdal-Balvatn-området vil bidra til å sikre reindriftens naturgrunnlag mot andre typer inngrep innenfor verneområdet.
Reindriftens arealer er det materielle grunnlaget for samisk kultur, språk og samfunnsliv i dette området. Det er derfor positivt at vernet også har som formål å sikre et tradisjonelt samisk bruksområde for framtidig kulturutøvelse. Dette inkluderer også reindriftens arealer. Områdestyret foreslå at denne delen av § 2 gis følgende formulering:

Området skal sikres som et tradisjonelt samisk bruksområde der det skal være grunnlag for fortsatt samisk kulturutøvelse.

En slik formulering synliggjør at dette er noe som ikke bare følger av ”god vilje”, men også er en følge av de forpliktelser som Norge har etter folkeretten.
Områdestyret er imidlertid sterkt bekymret for de omfattende planene om hyttebygging som framkommer av kommunedelplanen for østre del av Saltdal kommune. Dette genererer økt ferdsel, bruk av snøscooter og andre aktiviteter som virker negativt inn på reindriftens beite- og driftsmønster. Planen fører også til økt motorisert ferdsel på bar mark i tilknytning til hyttebebyggelse fordi flere skogsveier omklassifiseres til private veier. Dette vil ytterligere føre til økt ferdsel. I motsetning til formålet med nasjonalparken vil dette ikke stimulere til ”utøving av tradisjonelt og enkelt friluftliv”. Dersom folk i større utstrekning kan kjøre til hytter som ligger i lang avstand fra vanlig bilvei, vil både bruk og hyppighet endre seg til det negative for reindriften. Det vises for øvrig til områdestyrets behandling av kommunedelplanen, sak 13/03.
Avgrensing: Nasjonalparkgrensen bør endres slik at reindriftens flyttelei nord for Balvatn inkluderes. Grensen bør trekkes fra Vuolit Doarrojavre (Nedre Dorrovatn) og vestover til Jámetjavre (Daudvatn).
Hensynet til samisk kulturutøvelse og reindriftens naturgrunnlag er også en del av formålet med vernet. I forskriften pkt. 6.2, e må det presiseres at trasé skal fastsettes i samråd med reindriften. Områdestyret foreslår følgende formulering:

6.2, e. bruk av beltekjøretøy på vinterføre og luftfartøy for nødvendig transport mellom Sulitjelma og Mavas for de som har fast bostedsadresse i Mavas etter trasé fastlagt i samråd med reindriften.

Det må i tillegg være helt klart at kjøring etter den fastlagte traséen, bare omfatter de som er fastboende i Mavas.


Områdestyret ser at det er problematisk å kombinere vern med bruk av motorkjøretøy på bar mark. Det synes som man gjennom forslag til forskrift er kommet fram til en løsning som reindriften kan leve med i framtida. Dagens reindriftsutøver i Balvatn reinbeitedistrikt vil få dispensasjon for barmarkskjøring på dagens nivå. Det innebærer videre at reindriften og forvaltningsmyndigheten kommer fram til en arealsortering som gjør det mulig å differensiere området ut fra reindriftens behov, samtidig som de mest sårbare områder skjermes. Områdestyret mener at denne prosessen kan tas som en naturlig del av arbeidet med distriktsplan/bruksregler.
Områdestyret mener at vernebestemmelsens pkt. 2.4 (regulering av beite) skal strykes. En slik bestemmelse vil bli praktisk talt umulig å håndheve. En eventuell regulering av reintallet skjer best gjennom reindriftslovens bestemmelser. Dersom det er annen beiting som forutsettes regulert, må bestemmelsen endres slik at det konkret framgår hvilket beitedyr som kan forårsake skadelig beiting (for eksempel geit).
Navn: Nasjonalparken bør ha et samisk navn. Områdestyret mener at Sauvllo (Saulo) er best av de foreslåtte navnene.

VEDTAK
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg:


Områdestyret mener at reindriften må sikres representasjon i kontaktutvalget for nasjonalparken.
Enstemmig vedtatt.
  1   2   3   4   5


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət