Ana səhifə

Ol I tromsø? Hvordan påvirkes miljøet I forbindelse med Lekene?


Yüklə 33 Kb.
tarix24.06.2016
ölçüsü33 Kb.
OL I TROMSØ?

  • Hvordan påvirkes miljøet i forbindelse med Lekene?

Elevarbeid februar 2004, idrettslinja Frydenlund vgs.

Skrevet av Ragnhild Bjarttun, Kine Marie Berg Laksaa og Geir Lindahl, ID2A
Lillehammer-OL i 1994 var det første store idrettsarrangement der arrangørene for alvor prioriterte miljøet og tenkte på følgene. Hvis Tromsø få den store og prestigetunge oppgaven det er å avvikle et OL, har de virkelig noe å leve opp til!

Tromsø-arrangørene har også andre de kan lære av; blant andre Athen, som er arrangør av årets sommer-OL, og Torino som skal være vert for vinter-OL 2006.

Under planleggingen av Lillehammer-OL 1994, ble miljøet og naturen for første gang satt i fokus. Grunnen til dette fokuset var at arrangørene hadde sett og lært av tidligere OL; forurensningen var stor, og miljøet tjente ikke akkurat på alt som skjedde i forbindelse med Lekene.

Gjennom følgende mål skulle miljøprofilen sikres:

- Skape miljøbevisste holdninger.

- Ivareta regionale samfunnshensyn.

- Fremme bærekraftig utvikling og næringsvekst.

- Miljøvennlig utbygging av anlegg.

- Kreve miljøkvalitet i alle ledd under arrangementet.


OL-arrangørene satte ikke bare miljøkrav til seg selv, men også til sponsorer, entrepenører og leverandører av varer og tjenester. Lillehammer gikk foran som et godt eksempel og ble en veiviser innen miljøvern, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

På grunn av inngrepene som måtte gjøres i natur- og kulturområdene i OL- regionen, var det en del tiltak som måtte til for å oppfylle miljømålene:

- Landskapet ble overordnet for arkitektur og utforming av anleggene.

- Bob- og akebanene ble flyttet og plassert slik at inngrepene i naturen ble så små som mulig.

- Åkersvika naturreservat ble utvidet, og krattskog ble plantet langs vannkanten mellom Hamar Olympiahall og reservatet for å verne reservatområdet for trekkfugl.

- Utgravd masse fra hoppanlegget ble flyttet og tatt vare på, og ble senere lagt på plass når anlegg stod ferdig.

- Det ble krevd bot for spesielle trær som ble felt uaktsomt av entrepenører.

- Hamar Olympiahall fikk en arkitektur tilpasset miljø og tradisjon, bygget på ideen om en hvelvet båt fra Mjøsområdet.

- Stedegne materialer, så som trevirke og stein, ble brukt i størst mulig grad som materiale på arenaene.

- Energieffektive løsninger som var kostnadssparende i drift med hensyn til oppvarming og nedkjøling.

- Miljørevisjon ble gjennomført som en del av kvalitetssikringen på fire av de største anleggene.
I forbindelse med Lekene skulle det bygges nye idretts- og kulturanlegg for 2150 millioner kroner. Infrastrukturen, det vil si veier, broer og vann- og kloakknett, i området skulle bedres og bygges ut. Et eget bygg for presse og kringkasting skulle bygges, og en egen liten landsby for idrettsfolkene (utøvere, trenere og ledere) skulle ta form. Lillehammer-OL ’94 skulle være kompakte leker på alle områder, og det ble det!
Vinter-OL i Torino 2006

I forbindelse med vinterlekene som Torino, Italia, skal arrangere i 2006, ble det avholdt en konferanse i nettopp Torino; den femte verdenskonferansen om sport og miljø. Under denne konferansen ble det lagt vekt på åtte sentrale punkter som det skal tas hensyn til, ikke bare i Torino-OL, men alle andre OL og idrettsarrangementer i ettertid også! Punktene var som følger:



  • Sette miljøet i fokus.

Problemstillingen her ble følgende: ”Hvordan få oppmerksomheten rettet mot miljøet?”

  • Samarbeid mellom lokale og nasjonale autoriteter for å kunne arrangere miljøvennlige idrettskonkurranser.

  • Ta i bruk ”grønne” produkter under arrangementer, prioritere det foran billige produkter som for eksempel plast.

  • Bygging av nye anlegg skal fremme miljøet, det skal ikke koste miljøet noe.

  • Bruke sporten for å fremme bærekraftig utvikling.

  • Subsidiering av miljøvennlige arrangementer/anlegg.

  • Ta vare på miljøarven vi er gitt.

  • Bruke idrettsutøvere for å spre miljøvennlige trender.

Disse punktene viser at miljøet fremdeles, i aller høyeste grad tenkes på. Det lages lister og ”regler” over diverse momenter som skal følges og hvordan ting skal gjøres, for at nettopp naturen og miljøet skal komme best mulig ut av det når store arrangementer skal avholdes.



Sommer-OL i Athen 2004

I Sydney-OL i 2000 ble det solgt rundt 9,5 millioner billetter. Mediedekningen var stor, og i tillegg til tilskuere og publikum, hadde mange journalister og reportere tatt veien ”down under”. Det er vel og bra at det er store arrangementer som finner sted rundt om i verden, men IOC har sagt at de helst hadde sett at det ikke ble lagt så mye vekt på størrelsen, men heller kvaliteten på arrangementene!

Arrangørene av årets sommer-OL, som går av stabelen i Athen, Hellas, har lagt opp til at det skal bli et mer kompakt OL enn tidligere. Det er lagt ut ca 5,5 millioner billetter for salg, færre mediefolk får adgang, og utøverne selv er bedt om å ha et mindre støtteapparat med seg enn tidligere. Arrangørene har nemlig tenkt på etterbruken av det hele. Skal det bygges nye hoteller, arenaer og tribuner/tilskuerplasser, må man være sikre på at det også kan brukes i ettertiden! Ellers vil det bare forfalle.

Hvis vi skal se på Athen-OL og hva alle tankene rundt det har å si for miljøet, nevner vi ord som kompakt, billetter og sikkerhet. Hvorfor? Jo, fordi hvis Lekene blir kompakte, betyr det at det blir mindre behov for transport mellom de forskjellige arenaene, og det igjen betyr mindre utslipp og forurensing. Færre billetter betyr færre tilskuere og pressefolk, som også har noe å si med hensyn til blant annet forurensing (transport). Et av sikkerhetstiltakene i forbindelse med Lekene, er at det skal settes fokus på radioaktive, biologiske og kjemiske trusler (terror). Det er veldig bra av arrangørene å også se til at sikkerheten er skikkelig på plass i Athen!



Tromsø-OL 2014?

Som kjent er det sommer- og vinter-OL hvert fjerde år. Vinter-OL som skal være i 2014 mangler fremdeles arrangørsted og vertskap. Det sendes i disse dager inn søknader fra flere byer/land.

Ikke alle vil komme til å bli like fornøyde om Tromsø får klarsignal til å sende en søknad på vegne av byen selv, Nord-Norge og Norge.

I så fall må det legges til rette for og bygges en god del nye anlegg og konkurranseområder. Tilreisende, både utøvere, trenere, ledere og tilskuere, skal ha tak over hodet og et sted å samle krefter og restituere seg. Infrastrukturen må også forbedres og det vil skje store forandringer i selve Tromsø og ikke minst områdene rundt!

Og det er nettopp disse forandringene som ikke blir like godt likt av alle. Samene (Norges urbefolkning) er vel de som har størst innvendinger. De har da også sine grunner: Tromsdalstind, eller Sálasjoaivi som fjellet heter på samisk, er et hellig fjell som har stor betydning i samisk historie. Her er det planlagt å lage utfor- og Super-G- traseer. Historier som forteller om samenes verdier, kultur, språk og levevis langt tilbake i tid ligger knyttet til Tromsdalstind. Forståelig nok føler derfor samene at deres kulturvernminner blir ”forstyrret” og ødelagt.
Ved siden av å ha stor betydning for samene, er også Tromsdalstind et velkjent landemerke, et populært fotomotiv og tiltrekkende mål for turer, både sommer og vinter. Et eventuelt OL vil kanskje ødelegge mye av dette.

Men det er ikke bare samene og fjellene som blir berørt av et eventuelt OL i Tromsø. Idrettsfolk, tilskuere, pressefolk og andre som skal komme seg mellom steder, vil måtte benytte seg av transportmidler av forskjellig slag. Transportmidlene forurenser, og denne forurensingen er absolutt ikke bra for naturen, og dermed er vi inne i en ond sirkel av utslipp og forurensing.

Hvis oppgaven som OL-arrangør i 2014 skulle falle på Tromsø, har de ,som nevnt tidligere, en del å leve opp til. Siden sist gang det ble arrangert et OL i Norge, vil det da ha gått 20 år, og utviklingen innen blant annet miljøkrav vil være markant. Det å få tildelt ansvaret for et OL er ikke bare en stor ære, men også en enorm tillitserklæring. Arrangørene (i dette tilfellet Tromsø), må sette høye og strenge miljøkrav til seg selv og alle andre involverte i forbindelse med arrangementet. Mål som skal nås!

Det å dra fram naturen og miljøet i og rundt Tromsø og komme fram til hva som er viktig å sette fokus på og se etter at blir bevart, bør ikke være noe problem. De nordlige, arktiske omgivelsene er utrolige, og ”verdens nordligste OL” vil bli en naturopplevelse folk sent vil glemme. Hvis bare naturen blir tatt vare på og framstilt på riktig måte.

En ting til å tenke på i forbindelse med et så stort arrangement, er økonomien. Arrangørene skal jo ha penger til alt som skal gjennomføres, men hvor skal de komme fra? Staten kan bidra med sitt, men det blir ikke nok, derfor er sponsorer et viktig moment. Det burde egentlig ikke være noe problem å skaffe sponsormidler, i og med at firmaene/selskapene som stiller opp vil få meget viktig og god publisisering av seg selv, og dermed store muligheter til å skaffe seg gode kontakter innen næringslivet for ettertiden. Å ha vært en del av et stort, viktig arrangement som fokuserer på naturen og miljøet og bærekraftig utvikling, er jo ikke akkurat negativt heller. Hvis du fikk velge mellom et firma/selskap som hadde rykte på seg for å være heller ufin mot naturen, og ikke tenkte så mye på utslipp og forurensing, eller et firma som hadde vært en viktig samarbeidspartner i for eksempel et miljø-OL, hvilket ville du da valgt?

Til ordet Olympiske Leker, OL, ligger det tilknyttet andre ord og begreper, som for eksempel idrettsprestasjoner, rekorder, samhold, god sportsånd, anti-doping, natur- og miljøopplevelser og vennlighet. Disse begrepene gjør seg fint på et firmas/selskaps CV. Et OL er med andre ord også positivt for næringslivet som er med på å gjøre sitt for å bidra til at Lekene skal kunne gjennomføres knirkefritt.


Det vi har gjort et forsøk på å belyse i denne artikkelen, er at det er mange ting å tenke på når et idrettsarrangement skal søkes om og/eller avholdes, spesielt med hensyn til naturen og miljøet. Det er nemlig ikke bare å kjøre i vei og ta vekk litt skog her og der, bygge nytt der det synes å passe seg. Miljøkonsekvensene er mange. Alle forandringene ødelegger store områder, luften og naturen forurenses av utslipp fra anleggsmaskiner, biler, busser og andre transportmidler. Men et nytt miljø-OL vil kanskje igjen sette fokus på de store miljøutfordringene?

Dersom de olympiske leker blir arrangert i Tromsø i 2014 og arrangøren virkelig sikter på å verne naturen best mulig, ser vi frem til mesterskapet!



Kilder:

  • ”Tromsø OL fra A til Å” (Nordlys onsdag 7.januar 2004, skrevet av Are Medby)

  • ”Toppen av kolonialisme” (Nordlys lørdag 10.januar 2004, skrevet av Hans Ragnar Mathisen)

  • http://www.ansa.it.torino2006/notizie/notiziari/english/20040109193432808852.html

  • Torino newsletter: ”Sport and Environment” (3.desember 2003)

  • http://www.gamebids.com/cgi-bin/news/viewnews.cgi?category=1&id=1070562073

  • “OL på hjemmebane” (12.januar 2004 …?)

  • ”Miljø: Den nye OL-grenen” (Aftenposten lørdag 23.oktober 1993, skrevet av Ole Mathismoen )


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət