Louis braille
|
|  Yüklə 87 Kb.
|
| LOUIS BRAILLE
Mannen som oppfant blindeskriften Louis Braille var bare 16 år da han hadde sitt blindeskriftsystem ferdig – en genial oppfinnelse som har gjort det mulig for blinde å lese og skrive. En bokstav skal lett kunne leses med en finger, og Braille fant ut at den ideelle bokstavstørrelsen var på seks opphøyde punkter, tre i høyden og to i bredden. Av de seks punktene kan det dannes 63 tegn: bokstaver, skilletegn, tall og noter. Hvem var denne guttungen som i 1825 forandret livet til millioner av blinde? Napoleon Bonaparte sto fortsatt på høyden av sin makt da Louis kom til verden 4. januar 1809 i den lille franske byen Coupvray, som det fjerde og yngste barn til Monique og Simon-René Braille. Faren var salmakermester, og familien hadde bodd i Coupvray, som ikke ligger langt fra Paris, siden ca. 1750. Gutten var så svakelig at ingen trodde han ville leve, så få dager etter fødselen ble han døpt. Dager og måneder gikk, gutten vokste til og begynte å stabbe omkring. Han begynte tidlig å leke inne på farens verksted, og til tross for streng beskjed fra foreldrene, var det skarpe og blinkende verktøyet altfor spennende til at pjokken kunne la det være. Livsfarlig lek En dag var ulykken ute. Helt alene på verkstedet tok Louis en kniv og begynte å skjære i et stykke lær; kniven glapp og rammet ham i det høyre øyet. Foreldrene hørte skrikene og kom løpende, bare for å finne sin lille sønn med blodig ansikt. Det sårede øyet ble omhyggelig vasket, og en håpet en stund at alt ville gå bra, men verken råd fra leger eller kloke koner kunne forhindre at det satte seg betennelse i såret, samt at det andre øyet også ble angrepet. Louis ble blind 3 år gammel, et slag for hele familien, men hardest for gutten, som ikke kunne skjønne hvorfor verden var blitt mørk. Livet måtte gå videre, og da Louis kom i skolealder, fikk han undervisning av den lokale læreren. En gutt fra nabolaget fulgte ham til og fra timene, og undervisningen foregikk ved at læreren leste opp en lekse, og dagen etter måtte Louis repetere det han husket. To år gikk på denne måten, men hvilke muligheter hadde en blind gutt til å få seg utdannelse? Heldigvis var Louis Braille født i Frankrike, og på et tidspunkt som gjorde det mulig å få seg et yrke. Fri de blinde fra tiggeriet Før vi går videre, må vi ta et lite tilbakeblikk på hvordan det var å være blind i tidligere tider. «Fra Det nye testamente husker vi at på Jesu tid satt de blinde ved veien og tigget. Slik hadde det vært fra tidenes morgen, og slik skulle det bli gjennom hele oldtiden, middelalderen og langt opp i den nyere tid. De blinde henslepte sitt liv i den dypeste elendighet. De var en byrde for seg selv og sine omgivelser», skriver Geburg Aasland i «Blindesakens historie i Norge», som kom ut i 1959. En som reagerte på måten blinde ble behandlet på, var Valentin Haüy, som innså viktigheten av å tilby undervisning, slik at også blinde kunne få seg et yrke og klare seg selv. Den første blindeskolen i Europa ble grunnlagt i Paris i 1784 av Valentin Haüy, som da var 38 år, og Barndomshjemmet i Coupvray formålet med instituttet var «å fri de blinde fra tiggeriet ved å gi dem midler til å forsørge seg selv». Valentin var et barn av sin tid, med litteratur, historie og filosofi som hovedinteresser, og arbeidet natt og dag med hvordan han skulle tilrettelegge undervisningen – han hadde ingen å rådføre seg med. Ludvig den 16. og Marie Antoinette var tilstede Haüy har selv karakterisert det som en «åpenbaring » da han plutselig skjønte at fingerfølelsen mest mulig måtte erstatte manglende syn. Skulle blinde lære å lese, måtte det skje ved bokstaver som kunne føles, og Haüy gjorde selv skriveforsøk med spiss stålgriffel på tykt papir. På selveste julaften 1786 ble den første offentlige eksamen ved blindeskolen holdt på slottet i Versailles, i nærvær av Ludvig den 16. og Marie Antoinette. En æresbevisning som fikk enorm betydning, også utenfor Frankrikes grenser, da undervisningen nå ble sett på som et betydelig sosialt anliggende, med beskyttelse på høyeste plan. Så kom revolusjonen, Marie Antoinette Ludvig XVI instituttet forfalt, og først i 1815 ble skolen rekonstruert. Louis Braille var 10 år gammel da han kom til skolen, som den gang lå i St. Victorgaten. Det var soknepresten, Abbè Palluy, som søkte om plass for ham, sammen med den lokale slottsherren, marki d`Orvilliers, og det var markien som betalte utgiftene. Markien hadde selv vært til stede i Versailles julaften 1786, samt støttet Haüy med finansieringen av skolen. Bokstaver som kan føles Louis overkom hjemlengselen, og ble snart en av de beste elevene, ikke minst takket være kameratskapet med en annen elev, Gauthier, et vennskap som varte hele livet. Allerede ved slutten av det første skoleåret mottok Louis sine første laurbær: diplom for førsteklasses arbeid i strikking og skomakeri, men han var dyktig også i gramatikk, geografi, historie og regning. Undervisningen foregikk ved repetisjon av opplesning og lesing av bøker etter Haüys metode: preging av bokstaver på papir, slik at en følte bokstavene. Det var den eneste metoden som fantes, og selv om den gjorde nytte, var det både en tungvindt og vanskelig måte å lese på. 21. august 1821 ble en merkedag for Louis Braille, da ble Haüy hedret med en fest på instituttet, og i takketalen til lærere og elever gjentok han sin kongstanke: troen på bokstaver som kunne føles av blinde. Innholdet i talen gjorde et voldsomt inntrykk på Louis. Året etter døde Haüy, og Louis startet så smått arbeidet med et alfabet, og benyttet nagler med runde hoder til sine forsøk. Militær blindeskrift Omtrent samtidig fikk instituttet besøk av Charles Barbier, en 55 år gammel ingeniør og kaptein i den franske hær, som hadde opplevd hvor vanskelig det var å formidle nattlige ordre uten å bli oppdaget av fienden. Han utviklet derfor et kodesystem med enkle figurer av opphøyde punkter og streker på kartong. Figurer som kunne føles med fingrene i mørket, omtalt som «nattskrift». Barbier arbeidet videre med systemet i en årrekke, og kom tilslutt fram til et punktsystem som han kalte sonografi (lydskrift). Det var ikke en alfabetisk bokstavskrift, men systemet besto av 36 tegn, som dels skulle bety bokstaver og dels lydgruppetegn, tilpasset det franske språket. Full av optimisme kom Barbier til blindeinstituttet, men ble kjølig mottatt av direktøren, som ikke uten videre ville innføre systemet i undervisningen, men lovte likevel å vise det fram til lærere og elever. Til dette bruk la Barbier igjen en skrivetavle og noen ark med nattskrift. Da Louis Braille, sammen med de 60 andre elevene, kjente punktfigurene under fingrene, fant han det han hadde lett etter. Han trente dag etter dag, og begynte snart å innføre forbedringer. Systemet hadde sine mangler, ikke var det skilletegn eller aksenter, og da det ikke var alfabetisk, ble rettskrivingen et problem. Barbier ble nysgjerrig da han hørte om dette, og kom til instituttet på nytt. Da han fant ut at det bare var en oppløpen guttunge som hadde satt i gang arbeidet med å forbedre et system han hadde brukt år på å lage, forlot han nokså ergerlig instituttet og holdt fast på sin sonografi. 1825 – et historisk vendepunkt Louis Braille måtte derfor gå sine egne veier, og i 1825, knapt 16 år gammel, hadde han sitt geniale seks-punktsystem ferdig. Fire år seinere var hele systemet ferdig utviklet, med notesystem og skrivemåte for tall og matematiske tegn. Samme år tillot direktør Pignier at Brailles punktskrift ble nyttet i undervisningen, men dette måtte skje i største hemmelighet. Alle henvendelser til ministeriet om å få skriften godkjent ble blankt avvist, det samme ble elevenes søknad om at Braille skulle få Æreslegionen. Den meget beskjedne Louis Braille var blitt en avholdt lærer ved instituttet og forgudet av elevene gjennom sin glimrende undervisning og omgjengelige vesen. Braille var blitt hjelpelærer allerede 19 år gammel, og underviste fast fra 1833. Beskjedenhet på egne vegne til tross, hans ry nådde langt ut over Frankrikes grenser, og ærefullt var det å bli invitert til Østerrike for å undervise en blind prins. Dit kunne han dessverre ikke dra, for han var blitt alvorlig syk. Instituttet, med sine overfylte rom, var en helsefarlig bygning hvor mange var blitt smittet av tuberkulose, og en av dem var Louis Braille. I 1838 ble det vedtatt å bygge et nytt institutt, og 22. februar 1844 ble den nye skolen på Boulevard des Invalides høytidelige åpnet med stort oppbud av autoriteter. Denne dagen var viktig også for Louis Braille: alfabetet ble anerkjent og startet sin seiersgang over hele verden, til det ble internasjonalt godkjent i 1876. Ble bare 43 år Louis Braille var en meget syk mann i 1844 og hadde flere alvorlige blodstyrtninger. Han ble boende ved instituttet, var rekonvalesent i flere år, bare avbrutt av noen timers undervisning. En bedring inntraff i 1847, og tre lykkelige år med undervisning fulgte. I 1848 brøt februarrevolusjonen ut, og Louis Braille tok begeistret Louis Braille imot de nye strømningene. Han støttet arbeidernes krav, men fordømte overtredelser og overgrep. Han var en idealist som mente at republikk var styreformen som best ivaretok idéene fra 1789: frihet, likhet og broderskap. I 1850 orket han ikke mer, og ba om avskjed. Direktøren visste at pensjonen var for liten til å leve av, så Louis fikk oppholde seg ved instituttet, hvor han døde etter en kraftig blodstyrtning 6. januar 1852, 43 år gammel. Louis Braille døde totalt ignorert av samtiden – han døde som han hadde levd, stille og beskjedent – ingen notis i avisene fortalte at en stor forsker var gått bort. Til æreskirkegård etter 100 år Først 100 år etter sin død fikk Braille den anerkjennelse han fortjente. Under store æresbevisninger ble hans jordiske levninger ført til Pantheon i Paris, hvor han fikk sin plass blant Frankrikes elite, men hendene hans hviler fortsatt på kirkegården i Coupvray. Et monument med alfabetet innhogd står på byens torg og barndomshjemmet er bevart som Braille-museum. Louis Braille var et geni, og en hel verden av blinde vet å sette pris på ham og hans oppfinnelse. 150-årsjubileet for blindeskriftens oppfinnelse ble behørig feiret med en stor konferanse i Paris i 1975. Den høyeste utmerkelse synshemmedes organisasjoner kan dele ut, er Louis Braille-medaljen, en medalje som henger meget høyt, og som bare gis personer som har tilført blindesaken særlig store tjenester, nasjonalt som internasjonalt. Som eneste nordmann hittil, har Norges Blindeforbunds tidligere generalsekretær, Arne Husveg (1933 – 2004), mottatt Louis Braillemedaljen, ikke bare én, men to ganger, og hovedbegrunnelsene var arbeidet med å stifte både European Blind Union og World Blind Union. Blindeskriften i Norge Starten på undervisning av blinde i Norge skjedde i 1861 med opprettelsen av Christiania Blindeinstitut, men det var lang vei å gå. I blindeskriftens spede begynnelse ble alt skrevet for hånd ved at hver prikk (punkt) ble presset ned i papiret med en pren (nål). I 1907 ble det samlet inn penger til et punkttrykkeri, med settemaskin som måtte trampes med foten, heftemaskin og primitiv presse drevet med håndkraft. Trykkeriet, som kom i gang på Stord i 1909, ble flyttet til Bergen fire år seinere, der det ligger ennå, men med langt mer moderne utstyr. «Norges Blinde», som er medlemsbladet til Norges Blindeforbund, kom første gang ut i 1907 – da som håndskrevet avis. Fra januar 1910 kom bladet ut med to nummer i måneden, og da Stortinget våren samme år bevilget det første statsbidraget til «Norges Blinde», uttalte Kirke- og skolekomitéen at den fant å kunne anbefale bevilgningen «til tross for at redaktøren er blind». Sakte gikk det framover, men først i 1950 og 60-årene ble det snakk om en grundig utskifting og modernisering av det tekniske utstyret, og i 1990 gikk trykkeriet for fullt inn i dataalderen. Trykkeriet utgir 14 blader i blindeskrift, som Radiobladet, TV-bladet, Krimpunkt, Verden og vi og Vi kvinner. Blindeskriftbibliotek Det første blindeskriftbiblioteket ble åpnet i Bergen i 1910. Oslo fulgte etter tre år seinere og Trondheim i 1916. I 1989 overtok Staten (Kulturdepartementet) bibliotekvirksomheten til Norges Blindeforbund, og det nye navnet ble Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Biblioteket har utlånsavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim, og høsten 2006 er beholdningen på rundt 5000 bøker i blindeskrift for barn, ungdom og voksne. I tillegg kommer studielitteratur og noter. PC har blitt et viktig verktøy for blinde: via en leselist (leselinje) kommer bokstavene fram i punktskrift tilsvarende det som står på skjermen, og noe av det nyeste på markedet, er en mobiltelefon fra Samsung: Touch Messenger Braille. Det dukker stadig opp produkter som er merket med blindeskrift, blant dem apotekervarene Aspirine og Paracetamol ratiopharm. Sist, men ikke minst: Da supergruppa Pink Floyd utga «The Division Bell» i 1994, var det i margen på cd-omslaget noen opphøyde punkter: Navnet på gruppa skrevet i blindeskrift. Og alt dette takket være en 16-åring som aldri ga opp! Hvordan så han ut? På forsiden er det gjengitt et miniatyrportrett, malt på elfenben av Lucienne Filippe, etter et daguerreotypi tatt rett etter hans død (dette var i fotograferingens barndom, og han ble aldri avbildet i live). Det er sånn vi kjenner ham fra byster, tegninger og statuer, men han hadde ikke øynene lukket mens han levde. «Louis Braille var middels høy, slank og velbygget. Håret var blondt med naturlige krøller, og han beveget seg lett og ledig». Tekst: Astrid K. Natvig, desember 2006 Hovedkilder: «De lesende fingre» av Jean Roblin Opplag: 5000 «Blindeskolen i Norge» av Yngvar Hauge/Norges Blindeforbund www.saturn.no
tlf.: 23 21 50 00 Norges Blindeforbund, Buskerud Postboks 2207, 3003 Drammen buskerud@blindeforbundet.no tlf. 32 83 65 00 Heftet er finansiert med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering |
