Ana səhifə

El pie más distante Argentina i angrep


Yüklə 1.86 Mb.
səhifə1/6
tarix24.06.2016
ölçüsü1.86 Mb.
  1   2   3   4   5   6
El pie más distante

Argentina i angrep

Copa America 2007

Skriftlig oppgave

NFFs trener – III – kurs

2007/08
av

Aksel Bergo



Forord
I mitt relativt korte ”trenerliv” har jeg hatt den udelte gleden av å jobbe sammen med dyktige mennesker. Fra flere nasjoner og land. Deriblant Nordland, Dike- og Danmark. For ikke å glemme Sørlandet og Drammen.
De sentringene jeg har mottatt fra disse har ikke alltid vært ”på fot” og heller ikke enkle å dempe, men deres bidrag gjennom årene på NIH, i Follo Fotball og Kolbotn IL – kvinnefotball, har vært uvurderlige.
Jeg retter derfor en stor takk til Espen Andreassen, Pål Arne Johansen, Hans Knutsen, Peer Danefeld, Hans Erik ”El Diez” Eriksen, Øyvind Larsen og Rolf ”Makrellen” Teigen. Dere har alle lært meg mye om fotball.
Takk også til Trine Rønning, Kristine ”El Cinco” Lindblom og Solveig Gulbrandsen. Fabelaktige fotballspillere som lærte meg posisjonsovertakelser i praksis. Og Hans Erik som patenterte termen.
Ved gjennomlesing av oppgaven slår det meg for øvrig at den også tar omveier til målet og nok kan framstå som unødvendig omstendelig til tider. Som det argentinske angrepsspillet…. Forhåpentligvis.
Sist, og aller minst:

Takk til Emma! Som alltid gir retning og kraft!


Ski, januar 2008

El pie más distante

Aksel Bergo



Sammendrag
Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i det argentinske landslagets angrepsspill under sommerens Copa America. Mesterskapet ble arrangert i Venezuela, og som under VM i Tyskland 2006, presenterte Argentina angrepsspill som framsto uforutsigbart og variert, vakkert og effektivt. Laget ble nummer to i mesterskapet etter tap mot Brasil i finalen. Ufortjent, vil noen hevde.
Inngangen til oppgaven har vært å undersøke hvilke karakteristiske trekk som kjennetegner det argentinske angrepsspillet, og ikke minst spillernes ferdigheter, for å kunne avlede konkrete læringsmomeneter til bruk i arbeid med ferdighetsutvikling. Av den grunn ble hovedproblemstillingen(e) å avdekke ”hvilke individuell og relasjonelle forhold som synes å være avgjørende for ferdigheten, og på hvilken måte Argentine gjør seg nytte av disse individuelle og relasjonelle forholdene i sitt angrepsspill.
I tillegg ønsket jeg å undersøke hvilke læringsmomenter som kunne avledes gjennom en analyse av Argentinas angrepsspill. Læringsmomenter som kunne anvendes som en del av eget arbeid med ferdighets- og spillerutvikling.

I arbeidet ble Argentinas kamper under Copa America analysert, metoden brukt i oppgaven har vært observasjonen, kampanalyse med bruk av videobilder. I tillegg har litteraturstudier tjent som metode. I dette analysearbeidet tok jeg utgangspunkt i ferdighetsbegrepet slik det kommer til uttrykk i norsk litteratur om fotballferdighet og ferdighetsutvikling. Analysen gjennomføres med en flerdimensjonal tilnærming til problemområdet.


I resultat- og diskusjonskapittelet presenteres og diskuteres de funn som mine observasjoner har ledet til. I Argentinas angrepsspill synes noen overordnede retningslinjer å gjøre seg gjeldende:
Argentina skaper og utnytter rom ved å legge store rom ledige. Disse rommene utnyttes når det er hensiktsmessig for å kunne skape målsjanser og score mål, skape nye rom andre steder og for å trette ut motstanderlaget. Argentina skaper også rom gjennom pasningsspill og/eller føring/dribling i små og trange områder. Ved å spille i små og trange rom, skapes større, ledige rom andre steder på banen.

Videre er Argentina opptatt av å tilby ballfører dybdealternativer i sitt angrepsspill. Ved gjennombrudd tilbyr spillere bak ballfører slike alternativer. I tillegg er Argentina opptatt av å angripe med forsvarsberedskap.


Individuelt synes pasnings- og medtaksferdigheten til de Argentinske spillerne å være sentrale delferdigheter i lagets angrepsspill. Delferdigheter spillerne tar med seg inn i ulike samhandlingsrelasjoner, eller -mønstre som blir beskrevet i resultat- og diskusjonskapittelet. Lærings- og instruksjonsmomenter lar seg avlede gjennom konkrete og detaljerte analyser av disse delferdighetene, men framkommer ikke eksplisitt i form av momentlister i teksten. Oppgaven må leses for å kunne anvendes. Det er et bevisst valg.
Argentinas angrepsspill er inspirerende, men lar seg vanskelig utføre om ikke spillerne får erfaring med prinsippene som ligger til grunn for måten Argentina går til angrep på. Lærings- og instruksjonsmomenter bør det derfor være opp til den enkelte trener og spillerutvikler å utforme. Tilpasset eget lag og/eller gruppe. Konkrete tips og detaljer kommer til uttrykk i min besvarelse. I så måte er denne analysen et grunnlag den enkelte ferdighetsutvikler kan benytte i sitt arbeid.

Innholdsfortegnelse
Forside s. 1

Forord s. 2

Sammendrag s. 3

Innholdsfortegnelse s. 5




  1. Innledning – bakgrunn for oppgaven s. 7




  1. Problemstilling s. 10

  2. Metode s. 12

3.1. Hva er metode? s. 12

3.2. Valg av metode s. 12 3.3. Min metode – en beskrivelse av arbeidsprosessen s. 14 3. 4. Min metode – øving og ferdighet s. 15




  1. Teoretisk tilnærming – en begrepsavklaring s. 17

4.1. Fotballferdighet s. 17

4.2. Fotballferdighet – en flerdimensjonal tilnærming s. 20

4.2.1. En individuell dimensjon – den enkelte spiller s. 21

4.2.2. En relasjonell dimensjon – samhandling s. 22

4.2.3. En strukturell dimensjon – lagets retningslinjer s. 23

4.2.4. Kampdimensjonen – spill og motspill s. 24

4. 3. Fysiologiske-, psykologiske og sosiale ressurser – en avgrensning s. 25


  1. Argentina i angrep – resultater og diskusjon s. 28

5.1. Argentinas angrepsspill

– med utgangspunkt i kunnskap om spillet og motspillet s. 29

5.1.1. Lagets formasjon s. 30

5.1.2. Å skape og utnytte rom s. 32

5.1.2.1. ”Hit them where and when it hurts”

– om å utnytte hensiktsmessige rom s. 33

5.1.2.2. Spill trangt – skap nye og større rom s. 35

5.1.3. Balanse i angrepsspillet – det beste forsvar s. 37

5.1.3.1. Spillernes posisjoner og bevegelser

– dybde, avstand og vinkel s. 39

5.1.3.2. Forsvarsberedskap i angrepsspillet

– sentrale områder prioriteres s. 41

5.1.3.3. ”Den unødvendige pasningen”

– ballbesittelse eller gjennombrudd? s. 44

5.1.3.4. ”El Diez og El Cinco”

– om roller i argentinsk fotball. s. 47


5.2. Argentina – og den individuelle ferdighetsdimensjonen s. 50

5.2.1. Pasningsferdighet s. 50

5.2.1.1. Begge føtter – med hel fot s. 50

5.2.1.2. Retning og kraft – ”på fot”, ”i rom” og i steget” s. 52

5.2.2. Medtaksferdighet s. 55

5.2.2.1. Søk før ballmottak s. 55

5.2.2.2. Fotarbeid før ballmottak s. 57

5.2.2.3. Medtak med fjerneste fot

– den første berøringen s. 58

5.2.2.4. Å verne om ballen s. 60

5.3 Argentina – og den relasjonelle ferdighetsdimensjonen s. 62

5.3.1. Samhandlingsrelasjoner mellom to spillere s. 63

5.3.1.1. Veggspill s. 64

5.3.1.2. Veggspill – med flere berøringer s. 64

5.3.1.3. Posisjonsovertakelse med ball s. 65

5.3.2. Samhandlingsrelasjoner mellom flere spillere s. 66

5.3.2.1. Frispillingskombinasjoner s. 67

5.3.2.2. Posisjonsovertakelse uten ball s. 69

5.4. Argentina – hva kan vi lære? s. 70
Litteraturliste s. 71


  1. Innledning – bakgrunn for oppgaven

Et mål er et mål”

(Preben Elkjær, 1986)


Etter nedsablingen av Uruguay under Mexico VM – 1986, ble den danske scoringskongen Preben Elkjær spurt om han ikke opplevde en ekstra glede ved å score spektakulære mål. Underforstått mål som følge av ekstraordinært, kollektivt angrepsspill og/eller individuell avslutningsferdighet. Selv scoret Elkjær tre mål i matchen. ”Et mål er et mål”, svarte Preben Elkjær.
Og, ja, det er selvsagt nærliggende å spørre hvorfor innlede en skriftlig Trener III – oppgave med denne historien? Svaret er ganske enkelt.
For det første fordi Preben Elkjær naturligvis var en svært dyktig fotballspiller. Og en fritt-talende, karismatisk karakter. For det andre favner Elkjærs svar spillets idé. Fotball handler om å score flere mål enn motstanderen. Måten det skjer på er revnende likegyldig. Et mål teller ikke mer enn et annet i målprotokollen uansett hvor vakkert forspillet måtte være. Og skuddet teller like mye om det avfyres fra fem eller trettifem meter. Og var det ikke slik at det senere i samme mesterskap ble scoret to mål i samme kamp? Av samme spiller. Ett med ”Guds hånd”. Det andre etter en slalåmtur fra egen banehalvdel med engelskmenn som porter. Og for å holde seg innenfor vinteridrettene: En gammel skihopper fortalte meg en gang at det er forskjell på lengdemålere og stildommere i hopp. Begge deler teller. I fotball teller vi mål.
han hadde vel rett, Preben Elkjær. Et mål er et mål. Bare så rart å høre han som ekspertkommentator på dansk TV 3 høsten 2007. Fortsatt like karismatisk og fritt-talende. Som selvutnevnt ”motstander” av britisk og ikke minst norsk fotball. Verken britiske eller norske lag, representert med Rosenborg, lever på noen som helst måte opp til Elkjærs standard for hvordan fotball skal spilles. Britisk og norsk fotball blir aldri estetisk nok i hans øyne. Et spill for galleriet, kanskje, men likevel…
16.6.2006. Gelsenkirchen. 52000 tilskuere på tribunen. Verdensmesterskap, Argentina mot Serbia & Montenegro. Esteban Cambiasso i det 31. minutt. Finnes det noen som ikke husker målet og antall trekk i det argentinske angrepet? Ekstraordinært, kollektivt angrepsspill?

Mitt forhold til Argentina går imidlertid lenger tilbake enn sommeren 2006. Jeg hører til blant de som husker mesterskapet på hjemmebane i 1978. Et mesterskap mer eller mindre utskjemt av korrupsjon og propaganda fra militærdiktaturets side. Men det lyseblå og hvite konfettiregnet over arenaen hver gang hjemmelaget var i aksjon, er vanskelig å glemme. Mario Kempes, Daniel Passarella, Osvaldo Ardilles og min personlige favoritt Ricardo Villa. Utvisningen av Diego Armando Maradona i 1982, før han viste ut alle andre fire år seinere. Gjennom mesterskapet i 1990, da samme mann, i samarbeid med Claudio Caniggia og ikke minst keeper Sergio Goycochea, sørget for at Argentina gikk hele veien til finalen etter et uttall straffesparkkonkurranser. Så det måtte vel en tysker til. Andreas Brehme. Ironisk nok på straffespark.





Bilde 1: Sergio Goycochea. I finalen reddet han bare ”nesten”.
En rasende, gråtende, hofte- og kneskadet Maradona. Come – back og dopingavsløring i 1994, før klassikeren, reprisen av duellen mellom England og Argentina under VM i Frankrike 1998. ”Et mål er et mål”, sa Preben Elkjær. Jeg veit ikke, jeg. Er det forresten noen som mener at fotball ikke handler om estetikk? Også…
Og med det avslutter jeg enhver form for personlig mimring om tidligere mesterskap og stjernespillere. Verken flere argentinere eller en gammel dansk. Årsakene til at det argentinske landslaget står sentralt i denne oppgaven, går ut over et kjærlighetsforhold til de lyseblå og hvite som strekker seg tilbake fra guttedagene. Av ytterligere to årsaker falt det svært naturlig å ta utgangspunkt i det argentinske landslaget i denne oppgaven.
For det første er det lite å legge skjul på at fotballferdighet og ferdighetsutvikling er emner som har engasjert undertegnede gjennom studier så vel som i trenervirke de seinere årene. Som medforfatter av boken ”Ferdighetsutvikling i Fotball – handlingsvalg og handling” (2002)1, påberoper jeg meg å kunne noe om disse temaene. Det falt seg derfor naturlig å ta opp tråden i denne anledning. Siste kapittel om fotballferdighet og ferdighetsutvikling er neppe skrevet. Siste ord er ikke sagt. I det minste ikke fra min side. Denne oppgaven skal forhåpentligvis virke ytterligere klargjørende, om ikke for andre, så i det minste for meg. Jeg ønsker å lære mer om fotballferdighet. Og hvem er bedre læremestere enn de beste? I skrivende stund heter verdenseneren Argentina, og siden oktober 2007 har det argentinske landslaget blitt rangert som verdens beste. I alle fall om en legger FIFA/Coca – Cola World Ranking til grunn. Siste offentliggjorte rangering stammer fra 16.01.08, og en kan gjerne diskutere hvorvidt en slik rangering nødvendigvis er korrekt. En skal ikke legge for stor vekt på slike rangeringer, sies det. Enig, for så vidt, men da kan en like gjerne stille spørsmål om ikke Frankrike egentlig var bedre enn Italia i VM – finalen 2006 også. For det var de kanskje.
For igjen å dra paralleller til vinteridrett. Ole Einar Bjørndalen er verdens beste skiskytter. Han har i skrivende stund vunnet 79 verdenscupløp i skiskyting. I tillegg til en seier i spesielt langrenn. Når denne oppgaven trykkes har han kanskje vunnet enda flere renn. Det betyr ikke at Ole Einar Bjørndalen vinner alle løp han stiller opp i. Til det er idretten han utøver for marginal. Kant inn, eller kant ut. Eller var det kan hende stolpe? Når som helst kan en annen skiskytter vinne. Til og med svensken Bjørn Ferry. Men ønsker jeg å lære noe om skiskyting, lære av de beste, velger jeg Ole Einar Bjørndalen som modell. Hver eneste dag i uka.
At fotballen ”El Coco” Basiles argentinske landslag delte med oss TV - tittere under Copa America sommeren 2007 i tillegg framsto som fantastisk å se på, blir i som krydder å regne.
El Coco er etter min mening det ideelle bildet av en trener”

(Diego Armando Maradona, 2000)





Bilde 2: Pause! Argentina på vei til garderoben. I samlet flokk.

  1. Problemstilling

Som det går fram av innledningen, er hensikten med denne oppgaven først og fremst å lære mer om fotballferdighet og ferdighetsutvikling. Ideen har under arbeidets gang vært å finne karakteristiske trekk ved argentinernes fotballferdighet. Hva er spillerne og laget spesielt dyktige til? Dette for å finne svar på hva vi kan lære av Argentinas kamper under Copa America 2007. Og ikke minst; hvordan kan jeg tilpasse denne kunnskapen til treningsfeltet i arbeid med ferdighetsutvikling?

I den forbindelse har jeg imidlertid sett meg nødt til å gjøre avgrensninger. Jeg har valgt utelukkende å konsentrere meg om Argentinas angrepsspill. Jeg understreker at dette ikke innebærer en nedvurdering av den delen av fotballspillet som handler om forsvarsspill – når motstanderlaget har ballen. I den teoretiske tilnærmingen som kommer til uttrykk senere i oppgaven, understrekes det at fotballferdighet handler om å utføre hensiktsmessige valg og handlinger for å skape utnytte spillsituasjoner til lagets fordel. Uansett hvilken situasjon spilleren og laget måtte befinne seg i. På den bakgrunn sier det seg selv at angreps- og forsvarsspill er to sider av samme sak. Det handler om å oppnå best mulig utfall for laget uavhengig av om laget har ballkontroll eller ikke. I så måte blir angreps- og forsvarsspill like viktig. Avgrensingen er kun gjort av hensyn til arbeidets og oppgavens omfang. Når det er sagt, ser jeg ingen grunn til å legge skjul på at jeg personlig finner størst glede i å arbeide med angrepsspill på treningsfeltet.


På bakgrunn av dette har jeg kommet fram til følgende problemformuleringer:
Hovedproblemstilling 1:

Hvilke individuelle og relasjonelle forhold ser ut til å være avgjørende for ferdigheten til argentinske landslagsspillere?
Underproblemstillinger:

  1. Hvilke individuelle delferdigheter framstår sentrale i Argentinas angrepsspill?

  2. Hvilke ferdigheter besitter spillerne sammen?



Hovedproblemstilling 2:

På hvilken måte gjør Argentina seg nytte av disse individuelle og relasjonelle forholdene i lagets angrepsspill?
Underproblemstillinger:

  1. Hvilke strukturelle forhold framstår sentrale i Argentinas angrepsspill?

  2. Hvordan løser Argentina spill – motspill dimensjonen?


Hovedproblemstilling 3:

Hvilke læringsmomenter kan gjennom analyse av Argentinas angrepsspill avledes og anvendes som en del av arbeidet med ferdighets- og spillerutvikling i egen klubb?


Bilde 3: Director Técnico og spillerutvikler, Alfio ”El Coco” Basile. Og Lionel Andrés Messi


  1. Metode

Hvis man stiller empiriske metodekrav som egentlig er beregnet på helt andre fag, blir kravet til sannhet så sterkt at det ikke blir noen sannhet å berette om”

(Nils Arne Eggen, Godfoten 1999)


Det er ikke tilfeldig at metodekapittelet i denne oppgaven innledes med sitatet ovenfor. Jeg ønsker på ingen måte å legge skjul på at jeg i arbeid med denne oppgaven har valgt det jeg vil kalle en pragmatisk tilnærming. Jeg har gjennom prosessen vært opptatt av å kunne trekke konklusjoner av mine observasjoner, finne svar på problemstillingen, framfor å være etterrettelig underveis. Metoden jeg har brukt har helt og holdent vært et middel, ikke et mål i arbeid med denne oppgaven. Jeg vil likevel bruke noe tid på å beskrive hvordan jeg har samlet inn data.
3.1. Hva er metode?

Metode kan defineres på flere måter. På den ene siden kan metode beskrive læren om hvordan en kan samle inn informasjon:


Metode er snevert definert som den håndverksmessige siden av vitenskaplig virksomhet, eller mer presist læren om de verktøy som kan benyttes for å innsamle informasjon”

(Halvorsen, 1993)


I mitt arbeid har formålet med metoden derimot stått sentralt:
En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder”

(Halvorsen, 1993)


3.2. Valg av metode.

Med utgangspunkt i problemstillingen ble det min oppgave å finne en hensiktsmessig metode for å kunne besvare spørsmålene i problemformuleringen. Kampanalyse, som faller innenfor metoden observasjon, ble et naturlig valg.

Observasjon som metode innebærer at vi bruker sansene våre på en mer disiplinert og gjennomtenkt måte enn det vi gjør til daglig”

(Halvorsen, 1993)


Kampanalyse kan utføres på to måter. Enten som subjektiv (direkte) observasjon, eller som objektiv (indirekte) observasjon (Larsen, 1992)2. Subjektiv kampanalyse blir i denne sammenhengen observatørens egen observasjon av den informasjon fotballkampen gir. Denne formen for analyse er vanskelig som følge av kampens kompleksitet, samt begrensninger i observatørens hukommelse og evne til å observere og registrere nøyaktig og korrekt underveis i spillet. Spillsituasjoner endrer seg som kjent hurtig under en fotballkamp.
Objektiv kampanalyse, derimot, består av å observere, samle og bearbeide informasjon som en observatør, særlig under kampens gang, vanskelig vil kunne observere og bearbeide (Larsen & Olsen, 1996)3. Ved slik kampanalyse vil en observatør gjøre bruk av hjelpemidler som TV, film og/eller video. Dette gir for det første anledning til å registrere informasjon uten å være til stede under fotballkampen. For det andre blir muligheten for en systematisk og presis analyse atskillig større som følge av at observatøren vil kunne kontrollere hvor hurtig spillsituasjonene oppstår. Ved hjelp av tekniske hjelpemidler kan observatøren observere hendelser underveis i sakte film og også flere ganger etter hverandre. Begrepene kvantitativ og kvalitativ kampanalyse er også begreper brukt om objektiv og subjektiv kampanalyse (Larsen & Olsen, 1996). I arbeid med denne oppgaven gir det imidlertid mening i å skille mellom kvantitativ kampanalyse som den analysen som blir beskrevet med tall. Den kvalitative kampanalysen presenteres derimot ved hjelp av ord.
Min metode kan på den bakgrunn defineres som en objektiv kampanalyse hvor datamaterialet presenteres med ord, altså kvalitativ.
I arbeid med denne oppgaven har riktignok også andre metoder vært benyttet. Jeg har gjort bruk av litteraturstudie. Tilgjengelig faglitteratur om fotballferdighet og ferdighetsutvikling har vært benyttet. Utvalgt litteratur kommer fram av litteraturlisten.
I tillegg har subjektiv (direkte) kampanalyse blitt benyttet. Før selve analysearbeidet tok til observerte jeg det argentinske landslaget i kamp mot Norge på Ullevaal 22.8.2007. Allerede ved dette tilfellet startet registreringen av informasjon, riktignok først og fremst som en ”appetittvekker”, men også som et ledd i prosessen for å finne ut av hva jeg skulle se etter. Ikke like imponerende som TV – sendingene fra Copa America 2007, men likevel såpass interessant og gjennomført at observasjonene fra tribunen ga retning for videre arbeid.


    1. Min metode – en beskrivelse av arbeidsprosessen.

Som det framgår av avsnittet ovenfor, fulgte jeg de argentinske kamper under sommerens Copa America fra TV - stolen. Nå skal det riktignok bemerkes at undertegnede allerede under den praktisk-metodiske delen av Trener III – kurset i Porsgrunn i juni 2007, antydet at en kobling mellom det argentinske landslaget og ferdighetsutvikling var høyaktuelt som tema for en skriftlig oppgave. Med unntak av Argentinas åpningskamp i mesterskapet, mot USA, ble samtlige kamper observert ”live”. Denne kampen falt sammen med samlingen i Porsgrunn.
Deretter skaffet jeg samtlige kamper til veie på DVD gjennom Norges Fotballforbund. Kampene er som følger:

28.6.2007: Argentins vs. USA 4 – 1 (1 – 1)

2.7.2007: Argentina vs. Colombia 4 – 2 (3 – 1)

5.7.2007: Argentina vs. Paraguay 1 – 0 (0 – 0)

8.7.2007: Argentina vs. Peru 4 – 0 (0 – 0)

11.7.2007: Argentina vs. Mexico 3 – 0 (1 – 0)

15.7.2007: Argentina vs. Brasil 0 – 3 (0 – 2)
Før jeg startet analysearbeidet, observerte jeg som sagt det argentinske laget i kamp mot Norge. Videre analysearbeid har blitt gjennomført ved hjelp av TV og DVD – spiller. Jeg har ved hjelp av enkle notater med penn og papir registrert observasjoner. Resultatene som kommer til uttrykk senere i oppgaven blir derfor observasjoner som framkommer hyppig i løpet av kampenes gang.
Jeg har i arbeid med analysearbeidet valgt ikke å benytte meg av et på forhånd utarbeidet observasjonsskjema for registrering av data. Dette er et bevisst valg av flere årsaker. For det første ønsket jeg å gå inn i analysen uten å være forutinntatt. Et på forhånd utarbeidet observasjonsskjema kan, etter min oppfatning, virke så styrende i forhold til de observasjoner en gjør at annen og ikke minst viktig informasjon forsvinner. Det er i den forbindelse jeg støtter meg til Nils Arne Eggens:
Hvis man stiller empiriske metodekrav som egentlig er beregnet på helt andre fag, blir kravet til sannhet så sterkt at det ikke blir noen sannhet å berette om”

(Godfoten 1999, s. 8)



For det andre har jeg brukt enkle notater med penn og papir fordi det er denne måten å observere på som ligger min trenerhverdag nærmest. Det er på den måten jeg, og sikkert andre trenere, samler informasjon om motstanderne våre. Enten med notatblokk og videokamera på tribunen, eller foran PC’n, TV- apparatet og videospilleren.
For det tredje er hensikten med dette av mer personlig karakter. Under Trener III – samlingen i Porsgrunn i juni, ble vi innledningsvis oppfordret til å formulere personlige utviklingsmål for kurset. Et av mine mål var å bli dyktigere til å skille ut motstandernes sterke sider under kamp, i den hensikt å kunne iverksette tiltak for å ”snu” kampen i ”vår” favør. I mitt trenervirke er det først og fremst i den forbindelse undertegnede opplever å ha aller størst utviklingspotensial. Eller for å si det med rene ord; det er dette jeg opplever å være svakest på som fotballtrener. Å legge en kampstrategi som utnytter motstanderens svake sider og som i størst mulig grad nøytraliserer de sterke, oppleves som spesielt viktig. Å kunne gjøre endringer også i den hensikt underveis i kampens gang, blir et like viktig element. Altså: Hvordan bruke våre sterke sider på en måte som nøytraliserer motstanderens styrke? I så måte ønsket jeg å bruke denne oppgaven som øvelse. Ved å skille ut karakteristiske trekk, de sterkeste sidene ved det argentinske angrepsspillet, håper jeg å ha videreutviklet min ferdighet i dette gjennom prosessen. Selve analysearbeidet har derfor handlet om dette. Og ikke minst om å finne årsakene, forklaringene for hvorfor argentinske landslagsspiller ofte synes å lykkes i å utføre hensiktsmessige valg og handlinger.

  1   2   3   4   5   6


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət