Om avskrifta av matrikkelutkastet frå 1723
Eksaminasjonsprotokollen er transkribert frå fotostatkopi av protokollsidene. Alle opplysingar frå protokollen er med. Frå matrikuleringsprotokollen er teke med følgjande opplysingar: Namn på oppsitjarar og avvikande skrivemåte av gardsnamn. Dette er i avskrifta presentert slik:
Opsidders tal/ Opsideris nafne (det siste frå matrikuleringsprotokollen)
Gaarde Nafne/ Gaarde Nafne (det siste frå matrikuleringsprotokollen)
Resten av innhaldet frå matrikuleringsprotokollen er ikkje med i avskrifta.
I den transkriberte avskrifta er brukt eit enkelt oppsett i usynlege tabellar. Elles er det viktig å merke seg at:
-
Avsnitt følgjer kolonnane i tabelloppsettet.
-
Linjeskift skjer fortløpande og følgjer ikkje skifta i originalen.
-
Uthevingar i originalmanuset er ikkje markert i teksten.
-
Stor bokstav etter originalmanuset så langt det kan tolkast.
-
Komma og punktum manglar ofte i originalmanuset. For å lette lesinga og klargjere innhaldet har det difor vore naudsynt å sette slike teikn etter skjønn. For å skilje dei tilføydde teikna frå originalen, er mi teiknsetjing markert med parentes rundt teiknet: (,). Dette er også brukt der manglande bokstavar er tilføydd av meg. Tilføyingar er berre sett når det er viktig for samanhengen og forståinga av teksten. Eit unntak av dette er stiplaliner: I somme høve er stiplalinje tilført av meg , men då ikkje merkt med parentes. Elles er stiplalinjene som i originalen.
-
Rubrikknamna er i protokollen noko ulike frå side til side. t.d. Nommer, No, Nr. og GaardeNafne, gaarde Navne. Her har eg berre gjort eit val når eg sette opp standardskjemaet.
-
Talverdiar har eg, om desse ikkje kjem klårt fram, sett opp slik:
,-,-, (våg-pund-mark/merker)
namn...........taxt
Elles er det viktig å ha klart for seg at ein var ikkje så nøye med rettskriving på denne tida. Ortografien syner stor variasjon i skrivemåten av einskildord. Namn var ikkje unntak: Gardsnamna kan vere nedskrivne på fleire ulike måtar, og også personnamna. I nokre høve er skriveforma for gardsnamna ulik i eksaminasjons- og matrikuleringsprotokollen. Ved avvik og variasjonar har eg teke med fleire skriveformer. Det førekjem også at fleire ulike gardsnamn oppført under same gardsnummer i matrikuleringsprotokollen. Desse gardsnamna er teke med i avskrifta med forklaring.
Feilskriving førekjem sjølvsagt i større eller mindre grad. Og sjølv om dåtidas regel var at substantiv skulle skrivast med stor bokstav i starten av ordet, er dette ikkje konsekvent i originalmanuset. Eit og same ord vert i originalen skrive på mange ulike måtar til dømes las, læs, lass, læss osv. vekselvis med stor og liten L. Skrivemåten av forkortingar varierer også. Eg har i avskrifta prøvd å følgje rettskrivinga i kjelda så godt det lar seg gjere. I tvilstilfelle har eg måtta ta eit val, som andre kanskje vil vere ueinige i. Men dette er ikkje ting som har noko å seie for forståinga av innhaldet i originalteksten.
Feilkjelder
Bøndene gav munnlege erklæringar til matrikkelkommisjonane om gardane si avkasting og tilliggande ressursar. Sjølv om det nok var ein viss kontroll oppsitjarane imellom, må vi rekne med at oppgåvene var i underkant av dei faktiske tilhøva. Sjølv i dei futedøma der det vart gjort synfaring på gardane, veit vi at bøndene aktivt prøvde å lure unna dyr eller avling.
Der eksaminasjonsprotokollen oppgir at ein gardpart/ gard er øyde, kan likevel matrikuleringsprotokollen oppgi namn på oppsitjar/ brukar. For å finne ut kva som er rett må ein difor, i tillegg til matrikkelforarbeidet, bruke andre kjelder som til dømes kyrkjebøker, skifte, tingbøker, militære ruller og manntal.
Det er ikkje utført korrektur på matrikkelavskrifta. Det kan difor vere trykkfeil og mistydingar av originalen.
Utgjervarteikn
Følgjande utgjevarteikn er brukt:
(?) uleseleg, uviss lesemåte
[ ] manglar, uleseleg i originalen
{ } overstroke i originalen
\ / skrive til over eller under i originalen
< > skrive til i kanten i originalen
* slik står det
( ) alt som står inne i parentes er tilføydd av meg, som tolking av manglande bokstavar, komma eller liknande. Det kan også vere kommentarar til avskrifta.
Forkortingar
Ao: Anno
arf: arfinger
arv: arvinger
arving.: arvinger
Aug: August
brug: bruger
ej: ejer
f: fierding
f: for
fjerring: fjerdinger
f:r fjerdinger
forn:te fornbemelte (før omtalte)
gl: gammel
hielpel: hielpelig
ibm: ibidem
jefnl: jefnlig (jevnlig)
Knuds: Knudsen
m: mark eller marklag
Neml: nemlig
Ols: Olsen
p: pund
pd: pund
s: skilling(shilling)
shep: shepper
shp: shepper
skpp: skippund eller skjepper
skp: skippund eller skjepper
sommer: sommerlæss
synderl: synderlig
tag: tager
temmel: temmelig
tø: tønde
tør: tønder
u: ung
ungefehr: ungefehrlig (omtrent)
v: vog
= (bindestrek)
\: :/ (parantes)
(sign) tyder at personen sjølv har signert/ skrive under
(signet) syner at personane er oppført av skrivar. Dei har m.a.o. ikkje skrive under sjølve. Personane har då sett segla sine med signet som var eit lite segl festa på ein ring.
Merk også at forkorting av dobbel konsonant som til dømes ”m” med strek er i avskrifta skriven ut til dobbel konsonant: ”mm”
Forskjellane i like forkortingar som tyder ulike ting sjåast av samanhengen. Ved forkortingar som t.d. ”ligg” har eg i teksten merka dette med kolon slik: ”ligg:” då det elles ikkje vil kome fram at det dreier seg om ei forkorting. I andre høve då det er openbert at forkortingane er forkortingar utan teiknsetjing i originalen, har eg latt det stå slik, t.d. ”skpp haf.” Men står det ”skppr”, skriv eg skpp:r
Vekteiningar
1 våg= 3 pund= 72 merke
Ordforklaringar
aasidder oppsitjar
assessor dommar
assigneret tilvist
Avantægie fordel
berammet fastsett
beskedelighed klokskap
beskedeligste klokaste, forstandigaste
besoer svor på
billige forsvarlege, rimelege
biug bygg
Continuerit heldt fram
consorter medinteresserte, medinteressentar
Constitution forfatning, karakter
Corporlig Eed eid avlagt ved å legge handa på ein heilag ting, t.d. Bibelen
dyrlagt dyrt skattlagt i tydnaden tungt skattlagt
dyrlagdeste den som er tyngst skatlagt
Dato et Dies ut Supra Dato og dag som over
entrerit kome til
formedelst på grunn av
formindshes forminskes, bli mindre
hauge hage
idermeere meir
inderster innerst
in instanti med ein gong
In Nomine Jehova I Herrens Namn
paa ald på heile
partout overalt
pertinencier det som høyrer til, tilhøyr
prospereris aukast
profoss befalingsmann for landsknektane
proseqverit halde fram (med)
prædictere føreskrive, avgjere, påby, fastsetje
præmonstrerede forklarte
reassumeret teke opp att
rempleret fylt
Redresseret fornya
redeshere redusere
saltkiedl saltkjele
sckeldformeligens med forstand
skvettkvern kvern som vert driven av kvernkall
shrin skrinn
Specialiter særskild, spesielt
steenning steinete
sødshende søsken
talle tale
udsige gi forklaring om
vaed fiskesnøre, fiskenot, line
vedbørlig ordentleg, sannferdig (i samsvar med lov)
udi formaals tiider i tidlegare tider
|