Ana səhifə

Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning


Yüklə 3.45 Mb.
tarix27.06.2016
ölçüsü3.45 Mb.

Konsertinformasjon

Rikskonsertenes Skolekonsertordning




Bråkebøtta

Petter Frost Fadnes, Chris Sharkey, Ståle Birkeland

Klassetrinn: 1.-7. klasse


Produksjonsnr. 109HL02 og 110VL02

Om musikerne og programmet


…noises are as useful to new music as so-called musical tones, for the simple reason that they are sounds.

John Cage http://en.wikipedia.org/wiki/John_Cage
THE GEORDIE APPROACH er en trio bestående av de Stavanger-baserte musikerne Petter Frost Fadnes (as) og Ståle Birkeland (tr), som har slått seg sammen med den engelske gitaristen, geordien (fra Newcastle) Chris Sharkey. Debutalbumet `Why Eye´ ble gitt ut på det franske selskapet Bruce´s Fingers i august 2007. Plata er blitt spilt på flere radiostasjoner i Storbritannia og Canada, og har mottatt svært gode kritikker internasjonalt. Trioen har flere ganger turnert i Storbritannia og Norge.
BRÅKEBØTTA’: Med utgangspunkt i lyd, stemmer og ’bråk’ (?) setter The Geordie Approach kursen mot rytme, melodi og kanskje mer velkjente musikalske elementer. Ved hjelp av improvisasjon skapes musikalske strukturer – hele tiden i sterk kontakt med det barnlige ’bråk’.

Gjennom å presentere de grunnleggende elementer i enhver musikalsk handling, håper vi å stimulere (provosere?) til tanker om hva musikk egentlig består av, og hva musikk kan bety for den enkelte lytter

Slik The Geordie Approach ser det, bør den grunnleggende musikalske tanke ses på som bråkebøttas nære søsken: bråkets frie ytringer er nemlig musikkens grunnpilarer.
Petter Frost Fadnes (1974), er opprinnelig fra Stavanger, og har jobbet regelmessig som saksofonist siden han var 16 år, med hovedfokus på improvisert musikk og jazz. I 1996 flyttet Petter til Leeds, Storbritannia for å studere ved Leeds College of Music. I 2004 ble Petter uteksaminert fra University of Leeds som den første noensinne med en PhD i Performance. Petter flyttet nylig tilbake til Stavanger, og er aktiv som produsent og musiker i Stavangers improvisasjonsorkester Kitchen Orchestra i tillegg til å drive egne prosjekter som Metropolis og The Thin Red Line.
Chris Sharkey (1978) er gruppas Geordie, og er opprinnelig fra Gateshead, Newcastle. Etter å ha startet å spille gitar i en alder av 11, brukte Sharkey mesteparten av tenåra som en del av det lokale rockemiljøet. I 1996 flytta han til Leeds for å studere jazz, komposisjon og klassisk musikk frå det 20. århundre.

Sharkey avla eksamen I 1999 etter å ha vunne Erik Kershaw memorial prize for gitar to år på rad, og han er nå aktiv som improvisasjonsmusiker i England.


Ståle Birkeland (1981) er opprinnelig fra Voss. Birkeland startet å spille trommer da han var ni år, men var seriøst hekta på musikk i en alder av 16 år da han opptrådte med diverse storband og mindre ensemble i Bergen området. Han flytta til Leeds i 2002 for å studere jazz ved Leeds College of Music, der han fullførte sin Bachelor- og Mastergrad i utøvende jazz.. Birkeland underviser og jobber som frilansmusiker i Stavanger.

Forberedelse og etterarbeid


Vi ønsker at elevene er forberedt på at de får besøk av tre improvisasjonsmusikere. Læreren og barna må på forhånd diskutere hva de tror de kommer til å få oppleve – Og hva tror dere at en improvisasjonsmusiker gjør?
Her er en liten innføring i improvisert musikk som vi håper kan være nyttig for før- og etterarbeid til vår forestilling ’Bråkebøtta’:
Improvisasjon er lek, og er på mange måter en søken etter de barnlige og enkle kunstneriske utrykk. Selv om alle tre i The Geordie Approach har konservatorieutdannelse, og er blitt indoktrinert i hva man normalt forbinder med ’finkultur’ eller ’høykultur’, så bruker vi mye faktisk svært mye av tiden vår på å finne tilbake til det barnlige (spontane?) uttrykk. Professor Bjørkvold skriver glimrende om dette i Det Musiske Mennesket (http://www.freidig.no/musiske.html), hvor hans problemstillinger i forbindelse med læring er spesielt interessante.
En god måte å forklare improvisasjon som fenomen, er å se for seg et nakent rom som skal fylles av en musikalsk ide eller tanke. Disse tanker blir så til melodilinjer, rytmer etc. som på en måte møblerer rommet. Den musikalske tanke går så rundt og komponerer nye ideer som igjen legger til, forandrer, eller tar vekk møblement alt ettersom musikken utvikler seg. Faktisk kan denne ideen brukes rent fysisk ved at man aktivt bruker rommet man spiller i, hvor akustikk, interiør og dekor etc. spiller inn på våre musikalske valg (i det mer abstrakte rom).
Dette med valg er noe av det viktigste i improvisert musikk. Improvisasjonsnoviser – fra amatører til profesjonelle musikere – blir ofte overvelda av musikalske muligheter: ”når jeg improviserer kan jeg jo gjøre hva som helst!”. Det er derfor viktig å ta rasjonelle valg: ”jeg velger å spille denne rytmen fordi jeg vil!”. Uten nokså klare valg blir improvisasjonene fort til en udefinert suppe av lyd, så det er viktig at man jobber litt med dette (valg) som konsept.

Et viktig poeng i improvisasjon er at man ofte kan være uenige med hverandre i en gruppesituasjon. Når flere musikere improviserer sammen i en gruppe, så kan dette sees på som en samtale/diskusjon, hvor samtalen fort stagnerer og blir kjedelig om alle er enige; småkrangling derimot er spennende og får fram gode og individuelle meninger og ideer (http://www.youtube.com/watch?v=AsZqQttsGrk).


Det er viktig å understreke at improvisasjon som utøvende teknikk kan fungere på ethvert nivå. Det er i grunnen ingen forskjell på å lære barn eller symfonikere å improvisere. De samme prosesser tas i bruk uansett musikalske ferdigheter. Enkelt forklart, kan man si det slik at improvisasjon baserer seg rundt det å gå fra stillhet til lyd i en uttøvende situasjon. I en læresituasjon er derfor ofte den første utfordringen å få improvisasjonsnovisene til å tørre å begynne på noe (en musikalsk ide) som kan fungere i en musikalsk sammenheng. Her vil vi poengtere at det er lurt å gjøre improvisasjonsklassen lystbetont, men samtidig oppfordre til en viss seriøsitet, hvis ikke sklir det fort ut (- fra ingen lyd til mye lyd...).

Det kan også være lurt å ha et strukturelt utgangspunkt å samle seg rundt. Man kan her for eksempel velge å jobbe rundt en enkel melodi eller rytme. På det mer abstrakte plan, vil vi foreslå å jobbe med en historie, hvor man kan ha forskjellige rollefigurer som blir illustrert musikalsk.. Ellers kan man bruke bilder (f.eks. fra avisen), abstrakt kunst, eller, om man er litt modig, velge å sette musikk til en stumfilm (Chaplin, Eisenstein etc.).

Uansett hvilket utgangspunkt man velger så er det lurt å ha visse kjøreregler som kan hjelpe til å få litt struktur på det hele:


  1. Prøv å fordel roller innad i gruppen, gjerne på tvers av tradisjonelle instrumentasjonsroller: hva med at man synger det trommene normalt spiller?

  2. Bare spill om du faktisk har en ide om hva du vil spille! Dette er en slags meditasjonsøvelse, hvor man skal lytte på sammenhengen og så velge å spille basert på det man hører (dette kan være vanskelig for de yngste).

  3. Lytt på hva de andre gjør, men ikke føl at du alltid må gjøre det de andre gjør (tilbake til hva jeg sa om diskusjon/samtale, så er det kjedelig om alle ’sier’ det samme).

  4. Bli gjerne enige om en begynnelse og en slutt før dere begynner å spille. Dette setter ofte en fin ramme rundt musikken: man vet hvor man kommer fra og hvor man skal.

  5. Prøv å tilrettelegge for en atmosfære og en struktur hvor det er plass til både det eksperimentelle (støy, bråk, lyd etc.) og det konvensjonelle (melodi, rytme etc.).

På mange måter er denne korte innføringen i improvisasjon en god oppsummering av hva vi driver med i The Geordie Approach. Vi håper derfor at konserten vår kan stimulere til læring av musikalsk improvisasjon i alle klassetrinn, og at vi kan gi noen ideer på hvordan denne typen musikk kan takles. Improvisert musikk er full av meget individuelle utrykk og retninger, og man bør derfor forske litt på stilarten for å finne den musikken som faller i smak. Vi synes www.youtube.com en glimrende plass å finne eksempler på hvordan denne musikken kan arte seg:




  • Blant Ståle (trommer) sine favoritter er den nederlandske trommeslageren Han Bennink (http://www.youtube.com/watch?v=KPvvDBJS69c),




  • Chris (gitar) er stor fan av franske Marc Ducret (http://www.youtube.com/watch?v=NVZKX_KGv34&feature=related),




  • Petter (saksofon) har britiske Evan Parker som en av sine helter (http://www.youtube.com/watch?v=NVZKX_KGv34&feature=related)

Lykke til med improviseringen!


Hilsen Petter, Chris og Ståle i THE GEORDIE APPROACH



Teknisk og praktisk:


Varighet: Ca 35 minutter

Maks antall elever pr visning: 150

Alder: God aldersblanding på alle konserter – store og små på samme konsert.

Konsertlokale: Gymsal

Spilleplass: På langvegg foran ribbe, dybde 3 meter, bredde 6 meter

Publikumsoppsett: I bue. matter, så benker, så stoler, Del salen i 3 med 2 passasjer. Helst ikke mer enn 4 rader i hver høyde. Plass til å bevege seg bak og rundt publikum.

Lærer: Hver lærer sitter sammen med sin klasse.

Strøm: 2x12 ampere i rimelig nærhet

Bærehjelp: 4 elever

Musikerne ønsker å disponere konsertlokalet en halv time før konserten.




Kontakttelefon til musikere: Petter Fadnes: 411 75 777

Spørsmål om konsertplanen:

Anne Kristin Høiland 51516864

Akho@rogfk.no

Spørsmål om programmet:


Kari Holdhus 51516861

Kari.holdhus@rogfk.no
Her kan du finne mer informasjon: www.skolesekken-rogaland.no
R
ikskonsertenes skolekonsertordning skaper møter mellom unge mennesker og profesjonelle utøvere. 99% av alle elever i grunnskolen får oppleve to skolekonserter hvert år. Ordningen har som mål å skape et likeverdig musikktilbud til alle grunnskoleelever i Norge, uansett bosted.

Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no





Turneen er et samarbeid mellom .













Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©atelim.com 2016
rəhbərliyinə müraciət