Gruppeoppgave, 21. oktober 2004 mest3526 Alternativ Film: Stil

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

MEST3526 Alternativ Film: Stil

Hver gruppe får en filmtittel fra besvarelsene til forrige gruppeoppgave under Film fra Sør-festivalen. Oppgaven nå består i å presentere de stilistiske trekkene ved denne filmen for plenum samt å diskutere filmens stil opp mot klassisk Hollywoodfilms filmstil. Presentasjonen skal være på maks 10 minutter.

Gruppe A: Kenji Mizoguchi (1953) Ugetsu monogatari (Tales of Ugetsu, norsk tittel: Fortellinger om en blek og mystisk måne etter regnet) (japansk)

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

A)

Stikkord:

Lange kamerabevegelser

Kamera høyt plassert

Symbolbruk (elver, fjell)

Tomhet – dveler ved det skjønne

Musikk som et bakteppe, et lite aktivt element ”tradisjonell japansk musikk”

Ikke mye klipping, hver scene i få tagninger

B)

Stikkord:

Høyt kamera, som beveger seg, gjerne fra høyre mot venstre og ovenfra ned – typisk japansk

Store kontraster mellom mørke og lyse felter i scenene, selv om dette ikke virket å være for å henlede oppmerksomheten ett sted

Bruk av tradisjonell musikk, som i blant skapte en uhygge stemning, i alle fall for vestlige seere

C)

Lange tagninger.

Mye bruk av tomhet som virkemiddel.

Bruk av elv som symbol.

Lite nærbilder (”close ups”) av ansikter.

Mange sener er tatt gjennom sprinkler av forskjellig slag.

”Emaki è” tagninger.

Klassisk japansk filmstil.

D)

Lange tagninger.

Mye symbolikk.

Stillhet som virkemiddel.

Oppofrende kvinne.

Landskaps klipp, panorering.

Filmet nedenifra.

E)

Overdrevet og teatralt skuespill.

Bruk av utsnitt som gir en innramming av karakterene

Geometrisk stil

Kameraets høyde og vinkel er som regel høyt eller tilnærmet ”normalt”, ikke bruk av undervinkel.

Klipperytmen følger scenene.

En scene i et klipp med et bevegelig kamera.

F)

Inspirert av japansk, tradisjonell kunst (malte bilder)

Historisk korrekt, med tanke på kostymer og rekvisitter

Patos og store følelser

Kontraster i tempobruk (stakatto rytme)

Sterke kvinne-roller

Travelling-shots (høyt mot lavt, fra høyre mot venstre) og lange tagninger

G)

Stilstikkord:

Introduksjon om historisk bakgrunn

Regnes som den mest ”japanske” regiss¯ren.

Krankj¯ringer, panorerende kamere, en scene flyter over i den neste,

Totaler, svÊrt sjelden nÊrmere enn halvtotalt

Ultratotaler

TÂkete, roing i elv. (Elv viktig symbol i Japan, fra Cinematic landscapes)

Stilrent

Kamera i bevegelse

Naturbilder, inspirert av sansuiga-landskapsbilder

Lange, bevegelige tagninger. Kamera ”danser” sakte som i tradisjonell japansk dans

Klipperytmen f¯lger scenene, en scene i ett klipp

”Teatralsk” skuespill

Lidende (men sterke) kvinner

Bruker japansk musikk, veldig knyttet til jap kultur, hÂndverk, kunst, sang, dans osv

Temaer: Êre/stolthet, la seg forlede av dr¯mmer om penger/rikdom kontra familie, arbeidende liv, veivalg, krigens elendighet fremfor stolt samurai, d¯den/sp¯kelser, fristelse, begjÊr, innse hva som betyr noe (familien)

H)

Fattig landsbysetting i Japan med reise til storbyen

Noen ulogiske drømmescener og liten kontinuitet i klippen

Lange takninger

Noe effektlyd

Sort/hvitt

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

B)

Stikkord:

Mye bruk av effekter, som for eksempel slow-motion, ”MTV klipping” osv.

Mye bruk av farger

Musikk sentralt, enkelte låter blir gjentatt mange ganger, mye vestlig populærmusikk, men også andre tradisjoner

Mye håndholdt kamera
C)

Håndholdt kamera.

Lav vinkel på kamera.

Korte innstillinger/rask klipping.

Avbrudd.

Farger, bruker virkemidler fra kunsten.

Flere (to) lag av narrativer.

Utstrakt bruk av symboler.

D)

Fleste klipp med håndholdt kamera.

Lite kunstig lyssetning

E)

Fragmentert.

Forgrunn/bakgrunn.

Lang eksponeringstid fører til bevegelseslinjer i bilder, særlig i actionsekvenser.

Sterk lyssetting, varierer mellom ”naturalistisk” urbant lys (dvs. lysrør, o.l) og ekspresjonistisk (som det gule lyset i alle bar-scenene).

Karakterene er både upersonlige (ved en mangel på navn, mye bruk av solbriller, osv.) og personlige (ved at de alle har svært spesielle personligheter).
F)

Tempo som gir følelsen av storby, urbant landskap

Farger i storbylys

Bruk av slow shutter

Håndholdt kamera

Parallelle storylines

Klassisk kontinuitetsklipping

Musikk-tema som går igjen i den andre historien i filmen

Vestlig musikkvideo-stil
G)

Bruk av neonfarget lys – spes elementÊrfargene gult, r¯dt, blÂtt. Bruk av farger med en betydning i seg selv vanlig kinesisk film (Cinematic landscapes introduksjon kap.)

Skjeve kameraposisjoner

Mye bruk av ultranÊr bilder ex munnen til Blondinen

Blanding av rask og lang klipperytme enkelte ganger bruk av Jump-cuts

Fragmentarisk fortellerform

Mangler klassisk narrativ oppbygging – postklassisk film?

Blander surrealismen, realismen og navinismen

Til tider burlesk humor

M¯kkete, energisk, storby atmosfÊre

Ender med det som har blitt kalt en poppestetikk

Ogs mange referanser til vestlig pop-kultur som jukeboksen, Manolo Bhlanik skoene og betydningen av Mamas and the Papas lÂten Carlifornia Dreaming

Urban setting, mye sterke farger, neonlys

Skuespillere er jordnære, ikke unaturlig dramatiserte

Utsnittet er ofte skjevt

Litt kaotisk kameraføring til tider (ustødig, håndholdt)

Mye bruk av fortellerstemme, hovedpersonens ”selvrefleksive” stemme

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

”Usynlig” stil.

”shot-revers-shot”.

Nærbilder for å understreke karakterenes følelser.

Bruk av musikk.

Både stille og beveget kamerabruk.

Lange scener, men de er redigerte.
E)

Stil:

– Flatt lydbilde bl.a. pg.a. dubbing. Åndedrett like høyt som skuddsalver.

– Fargerike/vakre bilder.

– Symbolikk i form av ordtak (gamle mannen).

– Liten tillit til seeren. Veldig tydelig presentasjon av handlingsforløp og følelser, bl.a. ved bruk av gjentakelse. Klar etablering av karakter(er) og motivasjon. (Klassisk narrativ filmfortelling)

– Ikke eksplisitt visning av vold.

Stil bygger ikke opp under tema

Ultra-nærbilder av hovedperson + natur

Ingen etableringsbilder og kun ett totalbilde

Ekstremt mye bruk av subjektive pustelyder på lydspor

Vann – og tåresymbolikk går igjen i hele filmen

Alle ”sterke” scener (f.eks. krigsscener) er dempet i lyd- og bildebruk

Flashbacks

Mye bruk av nærbilder

Bakgrunnen er visket ut

Dette gir lite info om nærmiljøet i bildene

Dubbing av all dialog

Forsiktig bruk av lyssetting, så naturlig som mulig

Usynlig klippestil

Noe effektbruk (for eksempel studiointervju med jentene i treningsleiren)

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

Innspill fra de ulike gruppene:

Ekstreme bildeutsnitt. Ultratotale tagninger

Mystisk atmosfære: beskjeden og stemingsskapende lyssetting

Bruk av skygger, speil

Stilen bidrar ikke til den narrative fremdriften, men forkluderer den heller

Det uklare dyrkes

Fragmentert

Legger opp til sanselig billeddannelse

Metamorfose, ikke klart definerte karakterer

Filmteknikk i sentrum: ustrakt bruk av klipping, spesialeffekter osv.

Stikkord:

Ekstreme nærbilder

Sprang i tid og rom

Tunge, kraftige farger

Musikken forsterker stemningen i scenene

Mye nærbilder av ansikter.

Fokusering på tekstur.

Bryter med den klassiske narrativiteten, ikke-spatial og ikke-temporær.

Bruk av geometrisk innramming.

Krankjøring med kamera.

Dynamisk klipping (først sakte så rask).
D)

- mye bruk av ekstreme close ups. På hennes munn i telefonen. Under sexscenene. Der man tidvis fokuserer på kun en kroppsdel noe som gir et abstrakt inntrykk. På øynene deres mens de ser på videoen som ble levert ute på trappen osv.

- effektiv bruk av slowmotion. F.eks i den første sexscenen der Patricia Arquettes dissende bryster og hele seksualakten nærmest antar en vulgær, og igjen abstrakt, karakter i det vi ser det i sakte film. P.A.s hånd med sort neglelakk som stryker ham i sakte film på ryggen og beroliger ham med en litt ”alterert” stemme - Noe trygt og kjent som blir ubehaglig.

- Korte scener som vises baklengs i sakte film. Huset i ørkenen som eksploderer. En scene som gjentaes flere ganger i løpet av filmen. Gir inntrykk av at det brenner og ulmer lenge. Det er noe ”djevelsk” forbundet med det.

- Bruk av raskfilm. F.eks peisen der flammene veser ubehagelig. Også i forbindelse med metamorfosene.

- Bruk av statisk total i ”Tv stuen”. Kamera er vinklet litt ovenfra. Vi klipper til innstillingen en stund i før karakterene beveger seg inn i den og holder den helt til de setter seg på sofaen. Dette gir en overvåkningskameraaktig opplevelse og er med på å forsterke følelsen av at de blir iakttatt.

- Ofte klippeteknikk som fyller en tydelig funksjon. Som under den dysfunksjonelle samtalen med de to detektivene inne på soverommet til Pullman og Arquette. En scene som gjøres i to skudd der vi klipper mellom ekteparet stilt opp mot en ensfarget vegg og detektiv paret med bl.a et vindu i bakgrunnen. Nesten konsekvent klippes det når replikken akkurat er avsluttet. Kommunikasjonen glir mindre. Pausene mellom replikkene blir tydeligere. Da det også er stor kontrast mellom de to bildene (p.g.a bakgrunnen) blir bruddet enda mer presserende. I tillegg er de enkelte to skuddene komponert slik at aktørene står langt unna hverandre, noe som forsterker inntrykket av dårlig kommunikasjon og mangelfull samstemthet. Klippingen fungerer som om replikkene avsluttes med et ”sa han”.

- Fargepalett- rødt/gult/beige/brunt/fiolett

- Veldig gjennomarbeidet lydside. Mye ikke diegetisk lydbruk.

- En svak dissonans i bakgrunnen i dialog scenen mellom B.P og P.A. for å understreke den noe presserende stillheten mellom dem.

-Lydbruk for å illustrere en karakters subjektiv oppfatning av en situasjon. Som når Bill Pullman ligger på sengen og tenker på hva konen gjorde mens han spilte jazz. Lyden fjernes bortsett fra en lav dissonans. En diegetisk lyd som muligens er litt overdrevet tar oss bort fra tanke

-Fjerner også lyd fra scener (som i første møte på Andys fest med ubehagelig smile mann. Musikken fjernes. Man får dissonans og replikkene og f.eks den overdrevene lyden av B.P. som setter ned glasset sitt på bardisken, og lyden av at han taster nummeret sitt på mobilen ).

-Mye av stemningen og ubehaget i filmen er konstruert på lydsiden. Gjennom plutselige kontraset og lignende.

-Kontrast i lydnivå mellom scener. En bråkete scene etterfølges som regel av en nokså stille scene.

- Effektiv bruk av populærmusikk. Helt fra den stemningssettende ”I’m deranged” av Bowie/Eno i begynnelsen til Rammstein. Ellers er mye av musikken mer diskret og brukt for å forsterke det følelsesmessige engasjementet vårt i de ulike scenene.

- Går i sort mellom scener noe som gir filmen en episodisk karakter, dette inntrykket forsterkes av den manglende, eller obskure, narrative sammenhengen i filmen som helhet.

Mye bruk av ultra nærbilder og ultra totalbilder.

Bevisst på tekstur i utsnittet.

Bildet består av få farger, for eksempel mye bruk av rød og svart.

Legges stor vekt på estetikk. Det visuelle er vakkert.

Filmens karakterer og skuespill er stilistisk, litt distansert, overdramatisk og mindre realistisk.

Det er ikke-linært handlingsforløp. Det legges ikke vekt på konvensjonelle årsakssammenhenger. Vi får mildt sagt få svar i filmen.

Det er lagt stor vekt på lydspor, både musikk og effektlyd for å understreke handling og atmosfære

F)

Ultra-nærbilder (teksturer)

Uklart skille mellom drøm og virkelighet, det abstrakte kontra det konkrete

In between places, ikke-rom, oppløste rom

Stil som transformasjon

Noen spennende innklipp i tråd med montage-teorien (blodig drap, grønt ansikt)
G)

Blander drøm og virkelighet

Blandet mellom raske scener og klipping til langsomme scener.

Klassisk Hollywood stil med en overraskende vri. Blir en avvik fra reglen, overrasker, bryter normer, post klassiske trekk.

Skaper usikkerhet ved ultranærebilder, ufokus, og fade in/out bilder.

Tekstur av det ultranærebildet skaper karakter av det abstrakte, det ukjente. Man skjønner ikke hva det er og det gir ingen mening

Uoversiktlige rom med mørke ganger, gjør det mystisk og forvirrende

Scener som går baklengs

Har samtidig de vanlige etableringsbildene som i klassisk film med ultratotale bilder.

Bruker mye musikk i enkelte scener, nærmest som en musikkvideo (Ramstein, tysk hardrock), post klassiske trekk

H)

Psykologisk thriller

Bygger opp om den litt uhyggelige stemningen

Mye bruk av skygger

Utsnittet er ofte ultranært (øyne, munn)

Mye bruk av stemningslyd/musikk

Til tider litt løsrevet fra tid og rom

Vanskelig å vite hvor og når visse scener foregår

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

Gruppe E: Manda Kunitoshi (2004) The Tunnel

Innspill fra de ulike gruppene:
A)

Stikkord:

Tradisjonell japansk musikk

Kamerabevegelse fra høyre til venstre, ovenfra nedover.

Lite lys, mystisk stemning, underbygger frykt

Symbolbruk: tunnelen – mellom det nåværende og det som kommer

Relativt langsom klipping

Også her bruk av close-ups

Pensum: Cinematic Landscapes, del 2
B)

Stikkord:

Denne filmen minner om Hollywoodfilmer i stilen, den har en nærmest usynlig klippestil

Som for andre grøssere er musikkbruken og lydeffekter viktig, for å fremkalle uhygge

Den samme effekten skapes av kameraføringer som beveger seg mot karakterene

C)

Rolige, langsomme kamerabevegelser

Lavt kamera

Lite dialog

Mye close-ups

Liv/død/gjenoppståelse

Tomhet i bildekomposisjonen

E)

Skjeve vinkler.

Mye spesielle kameraposisjoner, forgrunn/bakgrunn.

Mye stillhet avbrutt av sjokkeffekter på lydsiden.

Bruk av subjektivt kamera.

Kamera velger å skjule, fremfor å vise.

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

Gruppe F: He Ping (2003) Warriors of Heaven and Earth

B)

Stikkord:

Landskapsbildene minner om westernsjangeren, det samme gjør noe av tematikken, som forfølgelseselementet

Som nevnt er kampscene ganske forskjellige i forhold til Flygende dolker, effektlydene er tilstede, men realismen i kampene er en helt annen, og kanskje det viktigste er mye hurtigere klipping og kameraet som er plassert mye nærmere deltakerne og det beveger seg frenetisk

E)

Storslåtte bilder (UTOT).

Freezeframe-bilder markerer dramatiske høydepunkter.

Dynamisk musikk – lyd og bilde følger hverandre.

Mye rytmisk basert musikk, særlig i kampscener.

Fortellerstemme gjennom hele filmen.

Karakterene klisjefylte, men likevel særegne.

På ett nivå, klart skille mellom god og ond.

Problematiserer likevel forholdet mellom gode handlinger og ”riktige” handlinger (noen ganger er det galt ikke å drepe).

Tidstypiske kostymer og interiører.

F)

Klassisk narrativ oppbygging – ligner action-film fra Hollywood

Rask klipping i kampscenene

Ultra-totale utsnitt + nærbilder

Flere etableringsbilder sett ovenifra

G)

Inspirert av amerikansk action – spes helteeposet

Mye landskap – referanser Leone, Fords bruk av Monument valley

Rask klipping i action sekvenser

Effektiv historie fortelling

Enkle, noe overdrevene spesialeffekter ex kreftene til Buddha relikviene

Ser mer amerikansk enn kinesisk ut for eksempel i forhold til Flygende dolker

Samproduksjon med Columbia – kan vÊre Ârsaken

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

Gruppe G: Theo Angelopoulos (1998) Mia aioniotita kai mia mera (Evigheten og en dag) (gresk)

Innspill fra de ulike gruppene:
A)

Stikkord:

Tidliggjøring av rom, romliggjøring av tid

Kunstferdig iscenesettelse

Det geometriske iscenesatt. Eks: Gullkledde syklister

Langsomt plot

Vekt på landskapsbeskrivelse

Bakgrunn: ofte hvit himmel, grått hav: horisonten smelter bort

Langsomme kamerabevegelser

Akretypisk europeisk, i tradisjon etter bl.a Fellini, Bergman
B)

Stikkord:

Utstrakt bruk av symboler og metaforer, som forutsetter at tilskueren har visse forhåndskunnskaper

Mektige landskapsbilder, inkludert havet

Overlapping av nåtid og fortid ved å vise den gamle mannen som gammel i tilbakeblikkene

Lange takninger

D)

Evigheten og en dag handler om den berømte greske forfatteren Alexandres siste dager. Han reflekterer over fortiden og hva som kunne vært i en sømløs sammensmeltning av virkelighet, nostalgi og drøm. Store deler av nostalgien og drømmene er preget av lys, sol, sommer, hvite kostymer, glade mennesker. Nåtiden er derimot stort sett filmet i et regntungt, urbant landskap.

Lange scener og sakte klipperytme.

Handlingen drives sakte fremover uten bruk av konvensjonell dramaturgi

Fine bilder som nesten fremstår som maleri.

Historien fortelles i nåtid og fortid.

Nåtiden presenteres i scener preget av mye mørke, tåke og regn, mens fortiden presenteres gjennom tilbakeblikk hvor scenene presenteres gjennom sol og glede.

Bruk av symbolikk, hvor en for eksempel kan trekke paraleller mellom evigheten og havet.
F)

Lange tagninger; tideliggjøre rom og rommeliggjøre tid (tid og rom for refleksjon og ettertanke)

Ultra-totale utsnitt

Symbolbruk (eksistensielle spørsmål)

Flashbacks; hopp i tid og rom (kobles til nåtiden – hovedpersonen er ”den samme”)

En fortellerstemme; en synsvinkel

G)

Langsom handling, lange scener. Dette skaper tid og rom

Mye flashbacks, samt veksling mellom hovedpersonens drømmer og virkelighet.

Mye symbolbruk, mindre narrativitet, ”style as symble” som D.Bordwell uttrykte det.

H)

Mye lange kameraføringer, både i tid og avstand

Lite bruk av musikk (men bevisst)

Lange innstillinger, lite klipping

Gruppeoppgave, 21.oktober 2004

Sterke farger: storslagne høstlandskaper, kostymer, bakgrunn generelt

Tydelig og kronografisk plot

Koninuitetsklipping

Vektlegging av klippingens narrative funksjon.

Unntak: kampscenene. Den estetiske opplevelsen i sentrum

Høyt plassert kamera

Symbolikk: I for eksempel fargebruk (hvit sne – rødt blod).

Stikkord:

Voldsom fargebruk, både nyanser av en farge, som i bambusjungelen og mange forskjellige farger, som på gledeshuset i begynnelsen av filmen

Vakre landskapsbilder

Overnaturlige kampscener(personer som flyr osv.), stor bruk av lydeffekter, men merk forskjell til Warrios of Heaven and Earth ved at her får vi nærmest oversiktsbilder av kampene

Bruken av close-up på flygende gjenstander, denne effekten minner, eller er samme teknologi?, som ”bullet time” i Matrix-filmene

Mye nærbilder av karakterene, i motsetning til Mizoguchi

C)

Dynamisk klipping (temposkifter)

Close-ups av ansikter

Sterke kvinneroller

Fantasi/eventyr

Symbolikk (snø)
D)

Kung-fu film

historisk drama

action og kjærlighet

fattig mot rik

dans

forsterket lyd/musikk

landskap og skiftende årstider.
E)

Fine og fargerike bildekomposisjoner. Det er en sterk fargebruk.

Klipperytmen preges til tider av temposkifter. For eksempel i kampscenene ser vi hvordan klipperytmen veksler mellom action – pause – action.

Handlingsforløpet preges av stadige vendepunkter og overraskelser.

Tid og rom er noe uklar, spesielt i de siste kampscenene.

F)

Klassisk fortelling og klassisk narrativ oppbygning (trekantdrama)

Subtil eksess

Ultra-totale utsnitt

Klassisk decoupage klipping (kontinuitet)

”usynlige”, digitale (3d) effekter
G)

Stilstikkord:

Introduksjon om historisk bakgrunn

Symmetri

Innramming med trÊr

Mennsker sentrert i bildet, ikke gylne snitt

Stillbildeinspirasjon (Yimou var f¯rst cinematographer), totaler, ultratotaler

Sterke farger

Slow motion, f¯lger objekter gjennom luften, bakgrunn ute av fokus, kamera stanser med bevegelsen.

Ting i forgrunnen for handlingen (trÊr, korn, sn¯, ”risle”-gardiner)

Trommetema, sterk musikkbruk

Kostymer, tekstur

Rolige, dvelende sekvenser med stillestÂende kamera avl¯st av kampscener med hurtigere klipp, over- og undervinklet kamerabruk, slow-morion og nÊrbilder.

Tradisjonell dans og musikk

Sterke kvinner, slÂss p lik linje med menn

Fargesprakende

Handlingen i enten naturskjønne eller luksuriøse omgivelser

Ssvært bevegelig kamera, mye kraning, kjøringer